Stein Kolstø og Liv Marit Dønnem Søyseth i Fjordbyenheten
– Nye muligheter for byliv åpner seg når parkeringsplassene forsvinner fra Kongens gate gjennom festningen fra juni 2017, mener Liv Marit Dønnem Søyseth og Stein Kolstø i Plan- og bygningsetaten.

Verdensrekord i bilfritt byliv

Når bilene forsvinner fra Oslo sentrum i juni, ryddes det plass for mer spontant gateliv, flere fristende mat- og kulturtradisjoner, sosiale tilfeldigheter og kanskje en skitur. Og Oslo kommer på verdenskartet med verdens desidert største bilfrie bysentrum.

Oslo sentrum skal i løpet av et par år forvandles til et sted med mer yrende folkeliv, mer idretts- og kulturaktiviteter og mer næringsvirksomhet. I Oslo skal det skje flere spontane møter mellom mennesker av ulik alder, samfunnslag og kultur, vi skal få lyst til å utforske flere gater og torg og Havnepromenaden, til fots eller til sykkel, eller kanskje på ski. Fortauene skal bli bredere, gågatene flere og sykkelveiene bedre. Biltrafikken skal forsvinne, mye allerede fra 1. juni i år. 

– Innen 2019 skal Oslo innenfor ring 1 bli bilfritt og blir i særdeleshet det største bilfrie bysentrum i verden. Byrådet gikk til valg på dette, og det ambisiøse prosjektet skal fullføres innen neste lokalvalg om drøye to år, forteller Hans Edvardsen, prosjektdirektør for Bilfritt byliv. Han har fått i oppdrag å utvikle prosjektet, på tvers av etatene og tradisjonell, byråkratisk båstenkning. Bilfritt byliv er inkluderende og skal skape en by som begeistrer hele befolkningen og besøkende fra fjern og nær. Drømmen er at det skal bli mer liv i byen vår.

– Et bilfritt sentrum er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å stimulere bylivet. Når trafikk og gateparkering forsvinner, blir det mye bedre plass til andre menneskevennlige aktiviteter. Samtidig vil det gjøres unntak for nødvendig kjøring som varelevering, kollektivtransport, transport av funksjonshemmede og beboerkjøring. Varelevering har tidligere vært en utfordring i Oslo sentrum på grunn av liten plass, dette forventer vi nå faktisk at skal bli bedre, forklarer Edvardsen. Prosjektet har hentet  inspirasjon fra andre store internasjonale byer, men ingen har vært like ambisiøse som Oslo. Området innenfor ring 1 er på 1,9 kvadratkilometer. Det er mange ganger større enn det bilfrie Brüssel, som er den byen som har gjort mest på dette området tidligere.

Polarheltenes Oslo

ByplanOslo møter prosjektdirektøren ved skøytebanen i Spikersuppa på en heller grå vinterdag. Noen plussgrader sørger for at det drypper fra himmelen og gatene er til dels skummelt glatte. En flokk barnehagebarn trosser det gufne været og sklir rundt på isen i skrekkblandet fryd, selv har prosjektdirektøren latt skøytene ligge igjen på kontoret i dag. Vi rusler i stedet ned Roald Amundsens gate, setter oss i vinduet på en storkiosk og titter ut på Fridtjof Nansens plass og Oslo rådhus. Det står tett i tett med biler parkert rundt hele plassen, 1. juni forsvinner de for godt. Bare fantasien setter grenser for hva som kan komme isteden. Og været.

Og været denne dagen illustrerer nettopp en viktig utfordring for prosjektet, at Oslo er en by preget av kulde og publikumsuvennlig vær store deler av året. Den utfordringen mener prosjektdirektøren kan utnyttes som en unik mulighet for særpreg. 

– Her sitter vi på et sted som hyller de to store polarheltene våre. Denne unike identiteten burde vi kunne utnytte til å sette fokus på Oslo som vinterby, legge til rette for vinterlig uteliv og byliv. Det ville kunne sette Oslo skikkelig på kartet også internasjonalt. Men vi trenger kreative innspill for å kunne utnytte denne kalde tiden til å være et positivt og attraktivt særpreg for Oslo, sier Edvardsen. Selv foreslår han utendørs benker med varmekabler, et svært langbord for medbrakt mat og varm drikke og flere spisesteder med uteservering også om vinteren.

Fakta om
Bilfritt byliv
  • Byrådet har bestemt at området innenfor Ring 1 skal bli bilfritt.
  • Oslo får verdens største bilfrie bysentrum, totalt 1,9 km2 .
  • Det arbeides med å utrede overordnede løsninger.
  • Mål: Skape et bedre bymiljø og økt byliv.
  • Prosjektet Bilfritt byliv ble etablert 1. april 2016, legges ned sommer 2019.
  • Prosjektet rapporterer til en styringsgruppe bestående av byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg og byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen, og samtlige byrådssekretærer.
  • 18 etater skal bidra med praktiske og faglige løsninger for nødvendig trafikk.
  • 1000 mennesker bor innenfor Ring 1, de får tillatelse til å kjøre til boligene sine.
  • Transport tilknyttet viktige samfunnsfunksjoner vil bli ivaretatt (helsetjenester, politi, varetransport, kollektivtransport og annet).

Mer informasjon på Oslo kommunes nettside

Bilfritt byliv visualisering av delområder
Den mørk lilla linjen viser avgrensning for handlingsprogrammet for økt byliv, mens det lilla området er området for bilfritt byliv.

Lysløype til festningen

Utenfor en av kafeene i Olav Vs gate (mellom Saga og Klingenberg kino) treffer ByplanOslo Stephanie Härdi som selger kanelboller til hutrende forbipasserende. Hun deler prosjektdirektørens entusiasme for et bilfritt Oslo sentrum og tenker det vil bli mye triveligere i byen når folk ikke trenger å passe seg for bilene. Mer grønt, mindre asfalt tenker hun, og ser for seg at det kan bli flere parker. Men også vinteraktiviteter kunne hun tenke seg mer av i byen.

– Vi har jo allerede en skøytebane, så hva med en lysløype så man kan gå på ski rundt hele området. Jeg tar gjerne skiene fatt på Karl Johan og skøyter meg ut til Akershus festning for å se på havet. Ikke så ofte man ser havet med ski på beina, sier hun, og foreslår skiutleie både sommer og vinter og kanskje kurs for vågale turister.
– Vi er jo en vinternasjon, så tøft om vi kan markere oss internasjonalt som vinterby hele året. Om sommeren kan vi jo gå den samme lysløypa på rulleski.

Mer liv i byen

Bakgrunnen for prosjektet Bilfritt byliv er den store bylivsundersøkelsen i Oslo fra 2014, som dokumenterte hvor i byen det var mye liv, og hvor det var mangel på aktivitet. Politikerne ønsket da å skape mer byliv for å gjøre Oslo enda bedre, og startet prosjektet Levende Oslo. I forlengelsen av dette har det nye byrådet bestilt et omfattende handlingsprogram for økt byliv med en tidshorisont på ti år, Bilfritt byliv inngår som en del av dette. 

Stein Kolstø og Liv Marit Dønnem Søyseth i Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten har ansvar for utvikling av handlingsprogrammet som skal på høring i løpet av våren før det skal til politisk behandling til sommeren. 

– Det skal stimuleres til økt aktivitet i områder hvor det i dag foregår lite, og samtidig styrke gatene på tvers mellom de ulike stedene. Folk går gjerne oppover og nedover Karl Johan, øst-vest-forbindelsen er sterk. Men vi ønsker å skape mer liv og bevegelse i flere retninger, gi insentiver til å gå inn en sidegate og oppdage noe nytt. Folk vet ikke at det finnes noe spennende et kvartal lenger bort, at Oslofjorden er et steinkast unna byens paradegate. Forbindelsen ut til Havnepromenaden og fjorden vil styrkes når bilene forsvinner, samtidig ønsker vi å fremheve skjulte byromskvaliteter, forklarer Kolstø og Søyseth. I utkastet til handlingsprogram er bykjernen delt inn i 13 delområder som alle har ulike karakteristika. 

Dyrke lokal egenart

– Tanken er å dyrke egenartene ved hvert av stedene og bevare variasjonene i sentrum. Det finnes byrom som ikke utnyttes i dag, det ønsker vi å gjøre noe med, forklarer Kolstø og Søyseth. De inviterer ByplanOslo med til et av stedene de mener har stort potensial for mer byliv, Kvadraturen. Her var det Kong Christian IV av Danmark-Norge grunnla Christiania i 1624, og hvor Akershus festning ble etablert mer enn 300 år tidligere. Vi går Kongens gate gjennom festningen og mot fjorden. Langs veien er det fullt opp med parkerte el-biler, men det er nesten ingen mennesker her.

– Her er det fysiske på plass, en rekke historiske bygninger og mange kulturinstitusjoner holder til her, men utendørs er det lite liv. Når bilene forsvinner, ser vi for oss at det kan bli tilrettelagt for en rekke tilbud her. Det er god plass til gateservering, lekeplass og kulturaktiviteter for både barn og voksne. Aktiviteter her vil også styrke forbindelsen fra sentrum og ut til Havnepromenaden, folk vil oftere velge å gå denne veien, sier Kolstø og Søyseth i Plan- og bygningsetaten.  

Hva skjer?

Fase 1, 2017

  • All gateparkering fjernes 1. juni.
  • Frigjorte gatearealer tilbys aktiviteter som skaper økt byliv.
  • Slutt på gjennomkjøring fra november 2017. Bruk tunnel og/eller Ring 1.
  • Fortsatt mulig å kjøre bil inn til sentrum.
  • P-hus og -kjellere opprettholdes.
  • Det inviteres til åpne møter underveis.
  • Diverse prøveprosjekter og aktiviteter. 
  • Hovedmål fase 1: Sørge for at konvertering fra parkering til bylivsfremmende tiltak blir særdeles vellykket.

Fase 2, 2018

  • Evaluering av effekt fase 1.
  • Flere gater gjøres om til gågater tilsvarende slik det er gjort i Torggata.
  • Praktisk tilrettelegging for sykkel. 

Fase 3, 2019

  • Evaluering av fase 2.
  • Fysisk ombygging av plasser og gater starter.
  • Opprettholde tilgang til p-hus i randsonen.
  • Vurdering av om det skal innføres strengere regulering.

Hva skjer med parkering?

  • Gateparkering slutt fra 1. juni 2017, ca. 700 parkeringsplasser fjernes.
  • Underjordiske parkeringsanlegg fortsatt åpne i fase 1, 2017. I fase 3 skal P-hus i randsonen opprettholdes.
  • Ca. 30 parkeringsanlegg innenfor og rundt Ring 1 med totalt ca. 9500 parkeringsplasser. Utnyttelsesgrad: 55–60 prosent. Dvs. ca. 3800 ledige plasser.
Stephanie Härdi
Stephanie Härdi selger kanelboller i Olav Vs gate og gleder seg til bilene forsvinner. Hun tar gjerne en skitur fra Karl Johan ned til Akershus festning for å ta en titt på Oslofjorden.

Skeptisk

Fremdeles er det en viss skepsis blant publikum til et bilfritt Oslo sentrum. Tilbake ved skøytebanen i Spikersuppa møter ByplanOslo flere som sier de er imot prosjektet. 
Inger M. Jessen og Christine Orning er på kosetur i Oslo med Alexander 6 år. Han snubler heltemodig rundt på skøyter for aller første gang. Orning og sønnen bor i USA og er på besøk hos stemor/bestemor Jessen som bor på Nesøya. Ingen av de to kvinnene har særlig tro på at bilforbud kan fremme byliv.

– Folk går ikke lenger i byen for å handle, de shopper på internett eller kjøpesentra. Det er en trend det ikke er mulig å snu. Vi kommenterte det nettopp, at byen er helt død. Det finnes jo nesten ikke vanlige butikker i byen lenger heller. Småbutikker og spesialforretninger i sentrum er ikke lønnsomme, for nordmenn er ikke villig til å betale hva det koster, fastslår Jessen. Hun synes gågaten i Vika er blitt veldig flott og går gjerne ut og spiser – om hun kan oppdrive et ledig bord. Flere spisesteder som passer for eldre synes hun derfor hadde vært et pluss i Oslo. 

Orning bor i Montana i USA, en by som likner Oslo rent klimatisk. Der er det lite tilrettelagt for byliv, og det finnes ingen skøytebane i sentrum slik som i Oslo.
– Her er det jo veldig fint med både skøyter og bysykler. En varmestue hadde kanskje gjort seg om vinteren, men det er neppe nok for å få mer liv i sentrum, tror hun. 

Syv bylivsfaktorer

Og selv om kommunen utvikler handlingsprogram og prosjekter for økt byliv, er ikke mer liv i byen noe politikerne kan vedta. Det vet de godt, og er en viktig erkjennelse prosjektdirektør Hans Edvardsen har med seg i sitt arbeid.

– Byliv skapes i interaksjon med veldig mange og ulike interessenter. Det er folk som må ta gatene og tilbudene i bruk, skape noe selv, bidra med ideer eller delta i det som skjer. Vår oppgave er å legge til rette for og motivere til at et allsidig og yrende byliv oppstår og utvikler seg. Men jeg tror grepene vi tar kan motivere gründere til å utvikle nye konsepter, det være seg innen handel, kultur, matservering eller helt annen næringsvirksomhet. Alle som ønsker det kan ta kontakt og komme med innspill, sier Edvardsen.

I handlingsprogrammet som Plan- og bygningsetaten har under utvikling, er det definert syv faktorer som på hver sin måte er med på å skape byliv. Liv Marit Dønnem Søyseth forklarer:
– Disse syv bylivfaktorene inkluderer byøkonomi, altså handel og annen økonomisk aktivitet, det inkluderer mobilitet, det vil si fremkommelighet og hvordan man beveger seg i byen, og arkitektur, som er de fysiske rammene. Deretter følger innovasjon, som er hvordan byen tilrettelegger for kreativitet og at nye ting kan oppstå. Natur er videre vesentlig, idet trær, vann, vegetasjon og grøntområder er med på å skape trivsel i byen. Likeså er også kultur en faktor som er med på å forme bylivet. Den siste bylivsfaktoren er folk, som kanskje er den aller viktigste ingrediensen i bylivet.

Stein Kolstø trekker frem innovasjon som kanskje den mest spennende faktoren.
– Innovasjon er veldig etterspurt i dag, særlig med tanke på at oljealderen går mot slutten. Byen som innovasjonssone er jo det man prøver å styrke, og det er der mennesker møtes, samhandler og snakker sammen at 90 prosent av innovasjonen oppstår.

Syv faktorer som former bylivet

Byøkonomi – handel og annen økonomisk aktivitet.
Mobilitet – fremkommelighet og bevegelsesmønstre.
Arkitektur – de fysiske rammene, bygninger, benker mv.
Innovasjon – tilrettelegging for nyskaping og kreativitet.
Natur – trær, vegetasjon, grønt, blomster, vann, fjord etc.
Kultur – konserter, forestillinger, kunst og ulike aktiviteter
Folk – uten folk, intet byliv.

Inger M. Jessen og Christine Orning
Inger M. Jessen (t.v.) og Christine Orning har liten tro på at det blir mer liv i byen av å forby biler. De er på besøk i Oslo sentrum hvor Alexander på 6 år prøver skøyter for første gang.

Økt entusiasme

Mange har vist stor skepsis til prosjektet. Men når aktørene har fått lagt frem sine synspunkter og vært med og diskutere løsningene, er de fleste blitt mer positivt innstilt opplever Hans Edvardsen.

– Vi har allerede hatt over 40 møter og har løpende kontakt og dialog med så forskjellige aktører som Oslo handelstandsforening, Kirkens bymisjon, eiendomsselskapene, Trygg Trafikk, kulturinstitusjoner, organisasjoner og beboerforeninger. Det er selvsagt mange utfordringer, men vår erfaring er at planene trer frem som mer og mer akseptable etter hvert. Stadig flere ser de fantastisk fine mulighetene utnytting av byrom i sentrum gir, og langt flere er entusiastiske nå enn for bare et halvt år siden.

Prosjektdirektøren understreker at den kritiske suksessfaktoren for Bilfritt byliv vil være prosjektets evne til å samhandle med et bredt spekter av interessenter og aktører. Og han er opptatt av at prosjektet skal favne bredt.

– Byliv kan fort bli kun for vellykkete mennesker fra bestemte sosiale sjikt. Men Oslo skal ha plass til alle, her skal alle bli sett, ha en mulighet. Integrering av folk som kommer utenfra eller som sliter er derfor veldig viktige spørsmål. Alle vil få det bedre i en by som er god mot alle, og vi er i dialog med miljøer og organisasjoner som ivaretar slike mer marginaliserte gruppers interesser, sier Edvardsen. 

Wow-effekt

Første fase introduseres allerede fra 1. juni når all gateparkering forsvinner. Det vil medføre stor reduksjon av biltrafikken i Oslo sentrum og de store endringene vil merkes godt i løpet av sommeren. 

– Målet for prosjektets første fase er derfor å sørge for at konvertering fra parkering til bylivsfremmende tiltak blir særdeles vellykket. Vi har derfor utfordret handelsstanden, frivillige organisasjoner, kulturlivet og byens befolkning på hva de frigitte parkeringsplassene brukes til. Det er satt av en god del til ulike prosjekter i en forsøksperiode frem til 2019, forklarer Edvardsen, og understreker at kommunen kommer til å gjennomføre en rekke aktiviteter og tiltak for å skape blest om prosjektet i sommer.

– Da skal vi skape en skikkelig wow-effekt. Over hele sentrum vil vi ta i bruk byrommene på en ny måte, skape et mer tolerant byliv og slippe til nye og forskjellige krefter. Kanskje blir det byfest, kanskje blir det kunstinstallasjoner, kanskje blir det konserter og forestillinger og nye lekeplasser. Fra andre byer vet vi at kultur og mat er spesielt bylivsfremmende, derfor ser vi på muligheten for å tilby nye og morsomme matkonsepter, utearrangementer og kulturtiltak. Underveis vil vi måle befolkningens tilfredshet, se hva som fungerer og gjøre nødvendige justeringer slik at det endelige resultatet kan bli så bra som vi drømmer om, sier prosjektdirektør Hans Edvardsen, og inviterer hele byen til å være med på å skape det nye, bilfrie Oslo.