Marita Holhjem og Karen Rognstad i Plan- og bygningsetaten
SAMMENHENGENDE BYSTRUKTUR: – Det er en kneik opp hit til Økern fra sentrum, som gjør at det ikke finnes en sammenhengende bystruktur opp hit. Men vi må få til denne forbindelsen. Hovinbyen kan ikke bli en kopi av indre by, vi må finne en ny byform. Det har blitt tydeligere både gjennom konkurransen og konferansen. Vi må lage et nytt byideal, sier Marita Holhjem og Karen Rognstad i Plan- og bygningsetaten fra taket av Økernsenteret.

Vellykket byutviklings-konferanse

– Fantastisk! Når byplanleggerne Marita Holhjem og Karen Rognstad oppsummerer den internasjonale byutviklingskonferansen om Hovinbyen med ett ord, blir det et superlativ fra øverste hylle.

Begge jobber til daglig med delområder i Hovinbyen, begge er arkitekter, begge er unge og med fem og tre års fartstid i Plan- og bygningsetaten (PBE) er de både ferske og erfarne på samme tid. Holhjem er prosjektleder i teamet som lager Veiledende plan for offentlige rom (VPOR) på Haraldrud, og Rognstad tilsvarende for Vollebekk.

Og ikke minst – begge gikk ut av den to dager lange byutviklingskonferansen med fornyet motivasjon. PBE hadde slått på stortromma, og samlet noen av de fremste og mest profilerte byplanleggerne i Europa, 19.–20. mars, på flotte Kuben yrkesarena på Haraldrud, en kjapp gangtur fra Økern. For nå tar Oslo fatt på det største byutviklingsprosjektet siden Fjordbyen, og med idekonkurransen og konferansen om Hovinbyen, har byplanleggerne virkelig fått en komprimert dose ideer og kunnskap servert på fat.

Kaffe på Økernsenteret

ByplanOslo spanderte en latte på tospannet, selvfølgelig i Kaffebaren på Økernsenteret, det store knutepunktet i nye Hovinbyen. Her har bilen fått et dusin rundkjøringer og to nye tuneller, og de kollektivreisende har fått ny T-bane-stasjon. Mye av Hovinbyens utvikling vil springe ut herfra. Stemningen for en samtale er satt.

– Hva betyr en slik konferanse for dere?

– Veldig inspirerende, svarer Rognstad begeistret. – Og jeg er så glad for at man har investert så mye i å gi denne inputen i arbeidet vårt. Det er kjempeviktig for oss, og viktig for aktørene vi jobber opp mot i de ulike prosjektene. Det gir oss en felles referanseramme.

– Var konferansen relevant for VPORene dere jobber med?

– Absolutt, jeg er veldig inspirert! Det var perfekt timing i forhold til planen på Haraldrud, sier Holhjem. – Ikke bare at vi skal lage et plandokument , men også igangsette en prosess. Og vårt ansvar som planleggere er vel så mye å kickstarte en utvikling, som å lage en formell, fysisk plan.

Nye verktøy

Rognstad var også jurysekretær for idekonkurransen, og sitter igjen med erkjennelsen av at man i et område som Hovinbyen trenger å bruke noen nye verktøy for å jobbe med byutvikling. Prosess og prosessplan har blitt vel så viktig som den tradisjonelle masterplanen i byutvikling.

– Den tradisjonelle byplanen fungerer ikke i et sånt område, sier hun. – Det har med flere ting å gjøre, kompleksiteten med trafikale barrierer, et lappeteppe av grunneiere,  du kan ikke låse framtidsvisjonene i én plan. Man må jobbe mer fleksibelt.

Kollega Holhjem henger seg på. – Det med prosess er viktig. og nå ble det sagt høyt. Når så sentrale aktører på byplanlegging som var på konferansen kommer og sier at «the masterplan is dead», riktignok på litt ulike måter, er det befriende og understreker at prosess er vel så viktig.

Konferansen var perfekt timing i forhold til planen vi jobber med på Haraldrud nå.
Byplanlegger Marita Holhjem
Byutviklings-konferansen

Den internasjonale byutviklingskonferansen «Reclaiming the Inner City Fringe» 19.–20. mars på Kuben yrkesarena, Haraldrud, hadde 250 deltagere. Byråd Bård Folke Fredriksen åpnet konferansen. Vinnerne av idékonkurransen for Hovinbyen presenterte sine forslag. Noen av Europas mest markante byplanleggere var invitert som foredragsholdere og deltok i paneldebatter, blant andre Ruurd Gietema, Klaus Overmeyer, Wulf Daseking, Paul Reynolds og David West.

ByplanOslo kommer tilbake etter påske med intervjuer med flere av dem. I mellomtiden kan du se bilder og lese mer om konferansen på vår Facebook-side.

Presentasjoner fra konferansen
Anna Todros, Torino
Bård Folke Fredriksen, Oslo
Daniel Anderson, Stockholm
David West, London
Elke Plate, Berlin
Josep Van Lieshout, Rotterdam
Klaus Overmeyer, Berlin
Loui Anderson, Copenhagen
Marie Zezulkova, Brno
Paul Reynolds, London
Ruurd Gietema, Rotterdam
Ulla Kuitunen, Helsinki
Virginie Barre, Île de nantes
Volkmar Pamer, Vienna
Ellen de Vibe, Oslo (introduction)
Ellen de Vibe, Oslo (summary)
Morten Wasstøl, Oslo

Hovinbyen sett fra taket av Økernsenteret
PANORAMA: Hovinbyen sett fra taket av Økernsenteret. Med dominerende veisystemer og store industriområder, aner vi noe av problematikken når området skal utvikles med bystruktur fram mot 2050. Øverst, «mot sør», ser vi Valle Hovin til venstre og fjorden til høyre. I midten, «mot vest», ser vi mot Løren og Holmenkollåsen i horisonten. Nederst, «mot nord», ser vi innover Groruddalen. De to pipene midt på bildet er fra avfallshåndteringen på Haraldrud. Den høye, slanke, hvite bygningen litt til høyre for pipene er «Oxer»-tårnet.

– Prosess? Kan dere utdype det litt?

– Det gjør noe med vår rolle som planleggere, svarer Rognstad. – Sammenlignet med mer tradisjonelle, lineære planleggingsprosessen, blir det tydelig hvor viktig det er å involvere de ulike aktørene i et planområde, og sammen lage noen målbilder for hva man ønsker at området skal utvikle seg til. Spesielt i områder som Hovinbyen er det viktig å starte en modningsprosess både hos grunneiere og innbyggere.

Identitet gjennom utvikling

Holhjem på sin side trekker fram at planmyndighetene må kunne stole på at utviklingen vil ta sin egen form, at den vil gå i en positiv retning selv om ikke planleggerne har detaljkontrollen. – Dette med identitet ble vektlagt på konferansen. Man trenger for eksempel ikke definere hvilken identitet et område skal få i en plan, men tillate at det tar form underveis, sier hun.

– Ta Haraldrud som et eksempel. Transformasjonen er allerede i gang. Her er utadrettede virksomheter som Kuben og Hotell 33, som setter i gang en  endringsprosess. Plutselig går folk til Haraldrud. Det har man ikke gjort før, i et totalt bildominert område. Det blir spinoff-effekter, det ene fører til det andre. Plutselig har du kanskje en kafé i Kabelgata, plutselig skjer det noe på kveldstid. Summen av dette gir området identitet som det ikke er fornuftig at vi som planleggere setter oss ned og prøver å dikte opp.

– Hva skal planleggerne da gjøre? Bygge Kuben og så skjer resten av seg selv?

Nei, så enkelt er det nok ikke. – Vi skal sette de fysiske rammene for utviklingen, fortsetter Holhjem, – og de må være såpass fleksible og robuste at utvikling kan skje stegvis og over tid.

– Og at de kan endres underveis, skyter kollega Rognstad inn. – At man kan endre kurs. Utviklingen med Kuben så man ikke for seg for fem eller ti år siden. Da man laget kommunedelplanen for Skøyen på 90-tallet tenkte man at her kan man ha masse kontorer og arbeidsplasser, for ingen var interesserte i å bo der. Så går det noen år og så snur hele situasjonen – folk vil bo der! En masterplan kan bli for fiksert, for lite dynamisk.

– Og nå setter dere disse tankene ut i livet?

– Ja, svarer Rognstad. – Våre VPORer er forsøk på å skape mer fleksible planer. Der definerer man prinsipper og mål for et område, uten å sette tydelige grenser eller tydelig funksjonsdeling mellom for eksempel bolig og næring. Veien kan bli litt til underveis. At masterplanen er død traff meg veldig!

Sikre kvalitet

– En av hovedspeakerne på konferansen, Wulf Daseking, viste bilder av barn som leker i gata, et bilfritt miljø, mye grønt. Hva tenker dere når en av Europas fremste stemmer om byutvikling viser fram sånne enkle verdier?

– At det er viktig å sikre kvalitet, sier Holhjem. – Og det er ikke bare PBEs ansvar, men alles. Og da blir det fundamentalt å ikke rushe utviklingen, men la markedet utvikle seg når det er modent, stegvis. Og til det trenger vi den fleksible planen.

Begge fremhever at brukeren har fått større fokus i planarbeid de siste årene, og det har vært store medvirkningsprosesser i forkant av den internasjonale byutviklingskonferansen. – Men det ble satt på spissen, for å framheve viktigheten av å involvere brukerne i planarbeidet. Det er ikke oppsiktsvekkende nytt, men veldig inspirerende å høre det fra talerstolen, sier de to, tømmer kaffen og blir med fotografen på taket av Økernsenteret. 18 etasjer opp.

For å få et overblikk over veiene og jernbanelinjene som skjærer gjennom Hovinbyen som kniver, de store asfaltflatene, pipene fra avfallsbehandlingen, industribyggene og noen boliger i det fjerne mot nord og Risløkka.

Innenfor synsfeltet skal det komme 27 000 nye boliger før 2050. Det er ikke til å tro.  Vårsola derimot, som henger over Fjordbyen i sør, gir håp.


 
 
Utviklingen med Kuben så man ikke for seg for fem eller ti år siden. En masterplan kan bli for fiksert, for lite dynamisk.
Byplanlegger Karen Rognstad