De Berlin-baserte arkitektene Sascha Zander (til venstre) og Christian Roth var invitert som foredragsholdere da Oslo bys arkitekturpris 2016 nylig ble delt ut i Rådhuset. FOTO: LARS-LUDVIG RØED
De Berlin-baserte arkitektene Sascha Zander (til venstre) og Christian Roth var invitert som foredragsholdere da Oslo bys arkitekturpris 2016 nylig ble delt. I bakgrunnen Villa Stenersen, som de to ønsket å se på nært hold. Foto: Lars-Ludvig Røed

Utvikler byen selv

De vil ikke at byggherrer eller andre skal forkludre deres arkitekt-visjoner. Så de to arkitektene bygger ofte husene selv – og belønnes med priser.

– Vi finner tomter, vi utvikler dem og tegner byggene. Så finner vi brukerne, altså de som skal bo der.

På en kafé i Oslo forklarer Sascha Zander og Christian Roth hvor enkelt det er. Altså prinsippet. For det er jo ikke enkelt å tegne gode, vakre, funksjonelle hus. Hus som er så velfungerende og spesielle at de legges merke til. Og som blant annet førte Zander og Roth til Oslo, som innledere og inspiratorer da Oslo bys arkitekturpris 2016 nylig ble delt ut. 

Uvanlig modell

Foran publikum i Rådhuset, der ordfører Marianne Borgen delte ut prisen, viste de to tyske arkitektene bilder av husene de har tegnet siden de etablerte firmaet zanderrotharchitekten i 1999. Bygg som har skaffet dem bl.a. «Deutscher Architekturpreis 2011» og bred omtale i medier og fagpresse. Pussig nok snakket de ikke om sin uvanlige forretningsmodell, de forklarer det dagen etterpå med at det nok bare ville forville tilhørerne. Og modellen er jo bare et middel på vei mot målet; å få utforme husene slik de ønsker.

Men i en verden der mye handler om penger og marked og priser, der arkitekter ofte må lystre utbyggernes krav om enkle og billige løsninger, er Zander og Roths metode verd litt oppmerksomhet:

– Vi er ikke tradisjonelle byggherrer. Men vi finner selv tomter, får opsjon på å kjøpe dem. Så utvikler vi prosjektet, vi tegner og utformer byggene slik vi vil ha dem, altså uten innblanding fra andre. Deretter finner vi samarbeidspartnere, altså folk som selv er interessert i å bo i disse husene. Vi selger ikke leilighetene til dem, det er de selv som går inn med penger, det er de selv som tar den økonomiske risikoen det alltid er å bygge, forteller de to arkitektene. 

Tekst: Zanderrotharchitekten arbeider med morderne, urbane former. Ofte står de i tydelig kontrast til den eksisterende bebyggelsen rundt, som her i Liebigstrasse i Berlin.
Tekst: Zanderrotharchitekten arbeider med moderne, urbane former. Ofte står de i tydelig kontrast til den eksisterende bebyggelsen rundt, som her i Liebigstrasse i Berlin. Foto: Simon Menges

Bygger billigere

For å håndtere byggeprosessen har de opprettet firmaet SmartHoming, og de åtte ansatte der arbeider altså tett med de 25 arkitektene som utformer byggene. Ett resultat er li01, i Liebigstrasse, Berlin, seks hus med i alt 144 boliger. Par, familier, enslige, altså i alt 144 «enheter» dannet et privat selskap og bygget på eget ansvar med SmartHoming som rådgiver. 

– Denne modellen gjør at våre boliger blir 15-20 prosent billigere enn vanlige prosjekter. Når vi hopper over det eksterne utvikler-leddet, kan vi altså selv velge våre prosjekter og utvikle dem. Vi kan bruke mer penger på selve bygget. Vi kan satse på kvalitet, noe vi ser folk vil ha. Vi kan jobbe med god arkitektur, sier Zander og Roth.

Et stikkord for mange av deres prosjekter er fleksibilitet. Etasjene utformes slik at boligstørrelsen kan variere. To leiligheter på hhv 65 og 50 kvadratmeter kan f.eks. enkelt slås sammen til én – hvis kjøper ønsker det. Samtidig er det noen tydelige rammer; noen «grenseløs» fleksibilitet ønsker de to arkitektene ikke.

– Hvis alle underveis skal delta, blir det for mye diskusjon. Vi lot i mange år folk være med på å selv designe interiøret, men det ble for dyrt og tidkrevende. Fleksibilitet kan overdrives, smiler de to.

Satser på storbyen

Det er ikke vanskelig å sette merkelappen «urban arkitektur» på Zander og Roth. Noen enebolig eller små hus har de aldri tegnet, det handler så å si bare om storbyen Berlin. Om fleretasjes hus, om ny utnyttelse av tomter i allerede utbygde strøk.

– Om man kan se at det er et zanderrotharchitekten-hus? Våre prosjekter er nok til dels like, de har samme karakter, men de ser ikke like ut. Vi følger et prinsipp om punktsymmetri. Vi finner et senter i bygget, trekker en linje gjennom det – og da vil du finne det samme i linjens endepunkter. Vi har fem-seks regler for hvert bygg, og vi holder oss til det. Når vi har funnet en plan for grunnetasjen, da vil resten av bygget og utseendet følge. Forfattere sier iblant at karakterene de skaper, etter hvert tar over styringen. Vi kjenner oss litt igjen der, ler de to tyskerne.

 

I Zelterstrasse i Berlin er 45 "eneboliger" satt på høykant, leilighetene kan ha opptil fire etasjer. Mange har fått egen takhage. Anlegget har også en stor felles takterrasse og grøntanlegg på bakken.
I Zelterstrasse i Berlin er 45 "eneboliger" satt på høykant, leilighetene kan ha opptil fire etasjer. Mange har fått egen takhage. Anlegget har også en stor felles takterrasse og grøntanlegg på bakken. Foto: Michael Feser

Eneboliger på høykant

Et prosjekt som har vakt mye oppmerksomhet, er ze05, i Zelterstrasse i Berlin. 45 leiligheter er utformet nærmest som eneboliger – som står sammen på høykant. De høyeste har fire etasjer, og alle har de en egen hage øverst, altså på taket. I tillegg har de adgang til en stor felles takterasse, og det er dessuten en felles grøntanlegg på bakkenivå.

– Det er som en liten landsby i storbyen, sier Christian Roth - som har valgt å bo der selv og kan rapportere om fornøyde naboer.

Duoens hittil største prosjekt er i Thulestrasse, Berlin. 405 leiligheter fordelt på seks hus i en park. Som så mange av deres bygg har også dette store glassflater og rause balkonger med mye grønt. Prosjektet var for stort for zanderrotharchitekten alene, så mens 200 av leilighetene er kjøpt/bygget av familier/private, er de 200 andre håndtert av en ekstern investor.

 

Thulestrasse 62 er zanderrotharchitektens hittil største prosjekt. 400 leiligheter er fordelt på seks hus, alle rikelig utstyrt med balkonger. Illustrasjon: zanderrotharchitekten

Vanskeligere for kvalitetsboliger

Siden firmastarten i 1999 har Sascha Zander og Christian Roth sett en kraftig utvikling i boligmarkedet i Berlin.

– Da vi begynte, var det lett å finne tomter. I dag er det dyrt. Prisene stiger, det gjør også befolkningen. Markedet er helt forandret. Det er dessverre blitt vanskelig å bygge kvalitetsboliger. Mye handler om penger, og mange investorer vil i tillegg bygge hus i gammeldags og trygg stil. Ofte finnes det heller ingen lokal plan for nybygging. Tanken er å bygge likt som nabohuset.   Planmyndighetene snakker ikke om arkitektur, de snakker om planlegging. Så vi må argumentere lenge og sterkt for at våre bygg passer inn. For et prosjekt tok det fire år å få byggetillatelse, sier Zander og Roth.

Men om planmyndighetene i Berlin er skeptiske til zanderrotharchitekten, så er interessen for deres prosjekter stor andre steder. Som i Oslo, der de to altså var invitert for å dele sine tanker om arkitektur da Oslo bys arkitekturpris 2016 ble delt ut. ByplanOslo tok dem dagen etter med til Ullevål for å la dem se vinneren «Ullevål tårn» på nært hold. De to var begeistret for boligblokken, ikke minst vakte fasaden med impregnert gran interesse.

– Fint! Vi liker det!