Lørdag 26. august var det invitert til gatefest på Damplassen.
Lørdag 26. august var det invitert til gatefest på Damplassen i anledning 100-årsmarkeringen. Kristiania havebyselskap (senere Oslo havebyselskap), ble stiftet i 18. oktober 1917 (Foto: Rolf Arne Rolid).

Ullevål hageby feiret 100 år

Tanken var å lage en luftig og grønn forstad med sunne boliger for småkårsfolk. Men det ble middelklassen som hadde råd til å flytte inn og sikre seg en bit av hagebyidyllen.

I disse dager feirer havebyselskapet 100 år. Lørdag 26. august var det invitert til gatefest på Damplassen.

Det mest i øyenfallende med Ullevål hageby er de lave pussede mursteins-bygningene i symmetriske strukturer med smårutete vinduer, steile røde teglsteinstak og små, grønne hager. Innenfor det tilsynelatende enhetlige uttrykket er det likevel stor variasjon. Her finnes hus og bygninger i mange størrelser og fasonger, og fine overraskelser i form av portaler og tårn.

De mange hagene, plassene og stiene gjør området til et fagert skue. Om våren står kirsebær og epletrær i full blomst. Majestetiske eiketrær, fargerike hekker og alleer med epletrær eller lind gjør inntrykk.

Direktør Lars Emil Hansen ved Bymuseet har satt seg inn i historien bak Ullevål hageby. Han forteller at på begynnelsen av 1900-tallet satte bolignøden sitt preg på byen. Spørsmålet var hvordan skulle man avhjelpe den. 

Oslo Museum
I dette bildet, tatt mellom 1925–1930, viser Vestgrensa til venstre og Sognsveien til høyre (Foto: Oslo Museum).

Ville ha lys og luft

– Det var stor debatt om leiegårdsbebyggelsen i indre by. Mange mente at leiegårdene var bygd for tett og for trangt, forteller Lars Emil Hansen. – Flere lag med bebyggelse var lagt bak hverandre. På østkanten var de ofte konstruert med en forgård, en mellomgård og en bakgård, og gårdsrommene var små og mørke. Leilighetene var trange og kummerlige uten særlig tilgang på lys og luft.

Han forteller at man på denne tida var blitt mer oppmerksom på betydningen av renslighet, ernæring og helse. Man så at forurensing og mangel på lys og luft ga grobunn for sykdommer. Dermed ble bedre boliger viktig for arkitekter og politikere.

Den engelske arkitekten Ebenezer Howard skrev på begynnelsen av 1900-tallet flere teoretiske bøker om arkitektur i byene. Han ble en viktig inspirasjonskilde for andre arkitekter – også i Norge.

Grønne miljøer

– Tanken var å lage forsteder i grønne miljøer med tilgang på hageflekker. De ble bygd på områder som var i randsonen av byen. Slik kunne man realisere ideen om å komme vekk fra den forurensede bykjernen og ut i naturen.

Lars Emil Hansen forteller at flere av boligområdene i Oslo er inspirert av denne tankegangen: Som Arctander-byen på Ekeberg, Holtet hageby, Lille Tøyen hageby og Tåsen hageby.

I 1913 ble det organisert en konkurranse for utbyggingen av området rundt Store Ullevål Gård. Den vant arkitekten Oscar Hoff med planen «Mot solen». Men det var hovedsakelig arkitekt og sekretær i boligtilsynet, senere boligdirektør og reguleringssjef, Harald Hals som tegnet bygningene.

Han ville organisere et boligstrøk på en annen måte enn de tradisjonelle bygårdene på Grünerløkka og Grønland. Det skulle være et alternativ til den tette bystrukturen, som hadde dominert 1800-tallets bysentra. Han ville løse opp kvartalene og lage lave frittliggende bygninger omgitt av grønne hager. 

Fikk eget torg

Ullevål hageby fikk også et eget senter med butikker og forsamlingsplass. Damplassen er hagebyens torg og har i dag blant annet en nabolagskafé og bakeri, en spesialisert kolonialforretning og pizzeria, en blomsterforretning og frisør. Men mange av de eldre kan huske da området huset postkontor, slakter, samvirkelag, bibliotek, konditori, bokhandel, skomaker, isenkram, sigarforretning og til og med politistasjon. På Damplassen er det også et aktivt seniorsenter med mange aktiviteter

Riksantikvar Jørn Holme hang mye rundt i området i oppveksten, siden han bodde i nærheten og hans mor vokste opp der.

– Det var her, på 60-tallet, jeg første gang så en politimann, sier Holme som forteller at hagebyen hadde politistasjon helt fram til 1973. – Bydelen hadde – og har fremdeles – et slags Kardemommebypreg. Kanskje det er her Thorbjørn Egner hentet inspirasjon?

Både Jørn Holme og Lars Emil Hansen peker på at Ullevål Hageby opprinnelig skulle være boliger for arbeiderklassen, som til da hadde bodd i de mest forurensede og tettpakkede delene av byen. Men arkitektene var svært kvalitetsbevisste i forhold til materialvalget og utforming. Og prosjektet ble dyrt.

– Selv om kommunen gikk inn med mye midler, ble det en dyr måte å utvikle byen på. I forhold til leiegårdsbebyggelse, ble det få boliger på lite areal, forteller Hansen.

Damplassen 1925 - 1930
Arkitekt Oscar Hoff var hovedarkitekt bak utformingen av hagebyen. Men det var i hovedsak arkitekt og senere mangeårig byplansjef, Harald Hals, som tegnet bygningene. Damplassen fikk sitt navn i 1918 (Foto: Oslo Museum).

Hageby for middelklassen

– Dette og den generelle prisstigningen, gjorde at boligene i hagebyen ble for dyre for arbeiderklassen. I stedet var det i hovedsak datidens øvre middelklasse som flyttet inn: Som lærere, leger, ingeniører, funksjonærer og kontorister, men også håndverkermestre og noen høytlønte arbeidere som typografer.

Relativt store grøntarealer var viktig med tanke på flere ting. Man skulle kunne dyrke frukt og grønnsaker til eget bruk og hagene skulle bidra til viktig matauk. Slik skulle arbeiderklassen få bedre ernæring. Men hagene skulle også gi frisk luft og rekreasjon.

Lars Emil Hansen forteller at det var stort fokus på ernæring og helse på begynnelsen og midten av 1900-tallet.

– Man ville bedre livsvilkårene, utjevne forskjellene mellom klassene og skape et bedre liv for menneskene i byene.

Hansen forteller at man var svært opptatt av hygiene, og tanken – særlig på venstresiden – var at staten og samfunnet skulle ta mer ansvaret for sine borgere. I Oslo var man tidligere ute med disse ideene enn i resten av landet.

I mellomkrigstida ble det satset på å bygge ut offentlige bad. I 1931 ble det innført skolefrokost ved alle skolene i Oslo og i 1936 kom loven om gratis skoletannlege. Det ble også en storstilt utbygging av skolehelsetjenesten og helsestasjonene.

Sosial boligbygging var en del av denne tenkningen. Også på boligfronten skulle folks levekår bedres.

Trendy boligstrøk

– Men Ullevål hageby ble ikke et boligstrøk for småkårsfolk slik hensikten hadde vært. Nå er det vel et av de mest «trendy» stedene å bo i Oslo?

– Ja, det kan virke slik. Ullevål hageby har nok en større prosentandel av professorer, journalister og forfattere enn de fleste andre byområder.

– Er det slik at krake søker make?

- Ja, man klumper seg ofte sammen med dem man likner. Mange vil gjerne bo i nærheten av folk de identifiserer seg med, sier Lars Emil Hansen.

– Dessuten er dette gode boområder som mange ønsker seg til. Det er en grønn bebyggelse med en menneskelig målestokk. Det vil si at bebyggelsen er spredt og ikke høyere enn to–tre etasjer. I tillegg er det sentrumsnært og med kort vei til marka. Kollektivtilbudet er godt, sier han og forteller at det ble bygd en egen trikkelinje, som skulle knytte bydelen til sentrum.

Arkitekturen i Ullevål hageby er inspirert av engelske hagebyer. Det er en romantisk arkitektur i nybarokk stil, kjennetegnet av smårutede vinduer, og pusset mur kombinert med treverk.

Stor verneverdi

Riksantikvar Jørn Holme mener at Sofus Arctander, Kristianias første borgermester, er hagebyenes far. Han sto bak den såkalte Arctander-byen på Ekeberg og med Ullevål hageby ønsket han å gjenta grepet, bare i mye større skala.

Holme mener prosjektet ble svært vellykket. – I motsetning til de engelske hagebyene, som var ment som selvstendige byer, så var de norske hagebyene forstadsbyer.

Holme peker på det ironiske i at man la en drømmeby ment for arbeidere til bydelen Aker på vestkanten. Bakgrunnen var at man ville bedre kårene for arbeiderklassen. Men det var middelklassen som flyttet inn. Holmes egen bestefar var funksjonær og flyttet inn i hagebyen i 1922.

– Området har stor verneverdi. Det står på byantikvarens gule liste. Det betyr at byantikvaren må uttale seg i bygningssaker. Er de uenige med Plan- og bygningsetaten kan saken klages inn for fylkesmannen, sier Holme.

– Ullevål hageby står også på Riksantikvarens liste og Oslo kommunes liste over bygninger, som har nasjonal verdi. Så her er det skjerpede krav til bevaring.

Jørn Holme mener Hagebyselskapet praktiserer reglene på en god måte. – Fasadene blir vernet på en streng måte. Ved vedlikehold av dører og vinduer blir opprinnelige materialer brukt. Det er vi takknemlige for og beboerne glade for.

Ny bok om hagebyen

Olav Rokseth er redaktør for boka «Landsbyen i byen: Ullevål hageby 100 år.» som lanseres snart i forbindelse med 100 års-jubileet. Han er også redaktør for Hagebybladet og bor selv i bydelen.

– Jeg setter enormt pris på den engelske arkitekturen og at det er så grønt her. I tillegg er det kort avstand til både hyggelige serveringssteder, marka og sentrum, sier Rokseth, som legger til at det bor mange interessante og trivelige folk i hagebyen.

 

Fakta:
Ullevål hageby
  • Ullevål hageby ble anlagt i perioden 1915 til 1922. Opprinnelig sto Oslo kommune for utbyggingen, men prosjektet ble overdratt til det kooperative selskapet, Kristiania havebyselskap. Det ble stiftet i 18. oktober 1917 (senere Oslo havebyselskap).
  • Hagebyen består av 116 bygninger med 654 boenheter og ti næringslokaler. Det bor over 2300 mennesker i hagebyen. Det gjør den til den største hageforstaden i landet. 
  • Det er et populært sted å bo og prisstigningen har vært enorm. Det har blitt solgt hus i Ullevål hageby for over 100 000 kroner kvadratmeteren.
  • Ullevål hageby ble planlagt som «hus for smaakaarsfolk». Tanken var at arbeiderne skulle ut av de trange bygårdene og inn i sunne boliger med bedre plass og egen hageflekk.
  • Grunnen tilhørte opprinnelig Store Ullevål Gård, som kommunen kjøpte i 1909. Hagebyen er 300 dekar stort og er avgrenset av Sognsvannsbanen i nord, Langlia i nordøst/øst, Ullevål universitetssykehus i sør og Sognsveien deretter Vestgrensa i vest.
  • Bebyggelsen er variert med villaer, todelte hus, hus for fire familier og lengder med flere leiligheter. Anlegget er inspirert av engelske landsbyer. Modellen kommer fra Ebenezer Howard som presenterte den først i boken «Tomorrow» i 1898. Ideen var å anlegge små selvforsynte enheter utenfor storbyene.
  • Arkitekt Oscar Hoff var hovedarkitekt bak utformingen av hagebyen. Men det var i hovedsak arkitekt og senere mangeårig byplansjef, Harald Hals, med hjelp fra arkitekt Adolf Jensen Talberg, som tegnet bygningene.
  • Det er lagd en egen TV-serie med utgangspunkt i miljøet i Ullevål hageby. Den satiriske serien «Kampen for tilværelsen» ble sendt på NRK i 2014 og 2015. Forfatteren Erlend Loe var en av tre serieskapere.
  • Motstandskampen mot tyskerne stod sterkt i Ullevål hageby under krigen. Flere hagebyfolk var med i sabotasjegjengen Pelle-gruppa. På støtten i Minneparken står navnene på hele 26 beboere i Ullevål skolekrets som mistet livet.