Hanne Marie Sønstegaard Catrine Carlsen Erik Aarsand Områdeløft Tøyen Plan- og bygningsetaten
SNART JUL: Julefreden er i ferd med å senke seg over Tøyen torg. Catrine Carlsen fra Bymiljøetaten (i midten) tente selv julegrana 1. desember. Erik Aarsand og Hanne Marie Sønstegaard fra Bydel Gamle Oslo konstaterer at torget er ganske tomt i morgentimene ByplanOslo kommer på besøk. Men utover dagen pleier det være ganske folksomt her. Som mottoet i områdeløftet slår fast: Tøyen – der det skjer!

Tøyen – der det skjer!

– Det er noe tøyensk over dem, sier Hanne Marie Sønstegaard der hun står ved julegrana og betrakter de nye installasjonene på Tøyen torg. – De representerer folkesjela og innstillingen her; mangfoldig, raust og upolert.

Sønstegaard er prosjektleder for Områdeløft Tøyen i bydel Gamle Oslo (se faktaboks). De nysnekra torgmøblene i ubehandla, grovt treverk er spredd ut over torget, og kom på plass til julegrana ble tent 1. desember (se bildegalleri øverst i saken). En slags løpe- og sykkelbane for barn, benker og bord, et informasjonstårn, og ikke minst er hun fornøyd med den nye sykkelparkeringen med innlagte pumper og mekkestativ.

– Vi mener det er nødvendig å vektlegge sterk brukermedvirkning når byrommene planlegges, forteller hun til ByplanOslo. Her skal alle med. – For eksempel spurte Byverkstedet, som bygget installasjonene på torget, metadonbrukerne om hva de savnet på torget. Jo, et sted å parkere sykkel og binde bikkja når de er på apoteket.

Catrine Carlsen, seksjonsleder for byromsprosjekter i Bymiljøetaten, er også med når ByplanOslo besøker Tøyen. Carlsen forklarer at opprustningen av torget vi ser starten på her er et spleiselag mellom kommunen og gårdeierne, hvor gårdeierne tar sine fasader, og hvor kommunen har bevilget ekstraordinære midler til opprusting av dekket på torgflaten, torgmøbler og lys.

Gårdeierne har gjort sin del, og i påvente av nytt dekke, ny belysning og nye møbler på torget som er planlagt i løpet av 2016, har etaten som nevnt engasjert Byverkstedet, en lokal, ideell forening av kunstnere, arkitekter, planleggere og snekkerfaglige som har laget et åpent lavterskel folkeverksted på Tøyen. – Hvordan kan vi benytte ventetida på best mulig måte, spurte vi oss selv, og så muligheten her til å ha en bredere dialog med beboerne på Tøyen og brukerne av torget. Vi ga oppgaven til Byverkstedet, og her ser vi resultatet, sier Carlsen.

Fakta
Områdeløft Tøyen

Områdeløft Tøyen skal bidra til at Tøyen oppleves som et trygt, inkluderende sted med en aktiv befolkning som ønsker å bli boende. Bydel Gamle Oslo har ansvar for det femårige områdeløftet.

Munch-avtalen kom i stand i 2013 mellom daværende byrådspartier og SV. Munch-museet på Tøyen ble besluttet flyttet til Bjørvika, og det ble inngått avtale om en omfattende områdesatsing på Tøyen, kalt Tøyensatsingen.

Behovet for satsingen ble begrunnet med at området var preget av lav sysselsetting, tett konsentrasjon av kommunale boliger og rus-/psykiatritilbud, helseutfordringer og landets største konsentrasjon av fattige barnefamilier.

Områdeløft Tøyen
OMRÅDELØFT TØYEN: Kartet viser området som omfattes av Områdeløft Tøyen.

Store grep

Områdeløft Tøyen (se kart over) er en del av Tøyensatsingen, og styres av bydel Gamle Oslo. Det kom slik vi husker det i stand som en «byttehandel» i bystyret. Med flytting av Munch-museet til Bjørvika og 25 friske kommunale millioner kroner til Tøyen hvert år i perioden 2014-18. Og staten er invitert til å bidra like mye. – Det gjøres store grep her etterhvert, sier kommunikasjonsrådgiver i bydelen, Erik Aarsand, som også er med og viser ByplanOslo rundt på Tøyen.

Tøyen har lenge vært et transittområde preget av gjennomtrekk. Én av tre beboere flytter, og mange har valgt en annen skole enn nærskolen. – Vi har hatt liten grad av lokalsamfunnsfølelse, sier Aarsand. – Men nå er det i ferd med å snu. Vi har store klassekull som begynner på Tøyen skole, som ellers ville valgt andre skoler. Dette kan tilskrives lokalt engasjement i foreldregruppen, skolesatsing og områdeløftet sier han.

Kollega Sønstegaard utdyper: – Det handler om å skape samhold og finne noe som er litt særegent. Det er jo en slags bygdefølelse som er i ferd med å bre seg her, både med sterke bånd og vage bånd mellom folk. Det ligger i målsetningen til områdeløftet, å få til en aktiv befolkning, som trives og blir boende, sier hun.

Våre to guider fra bydel Gamle Oslo er tydelige på at millionene i områdeløftet virker. Vi satser på Tøyen skole, oppgraderer belysningen i området, setter i stand flere av bydelens småparker, skal lage aktivitetshus og tilrettelegger for mye frivillig aktivitet. – Vi prøver å svare på behovene til de som bruker området, sier Sønstegaard, og trekker særlig fram skolens fritidstilbud AKS som et godt eksempel.

Da AKS Tøyen ble gratis, gikk andelen som brukte tilbudet fra 18 prosent bruk til 98 prosent. – Vi har et AKS pluss-konsept som gir tilbud ut over den ordinære tiden, og med tilbud også for femteklassinger, legger Aarsand til.

Budskapet fra de to er at områdeløftet virker, men også at aktivismen og engasjementet startet før de store bevilgningene kom. Midlene fra områdeløftet bidrar til å bygge opp under gode tiltak. – Vi synes vi ser større oppslutning om arrangementer og samhold nå, og så blir det noen synlige fysiske endringer. Mer lys og mer grønt, sier Sønstegaard.

Fakta
Strategien

Områdeløft Tøyen har tre strategier:

  • Trygge bo- og oppvekstmiljø
  • Styrke og skape nye møteplasser
  • Tilretteleggelse for helsefremmende aktivitet og deltakelse fra befolkningen
hanne Marie Sønstegaard Catrine Carlsen Erik Aarsand Områdeløft Tøyen Plan- og bygningsetaten
VIPPEDYR: Tøyen har en parkreferansegruppe satt sammen av befolkningen, som deltar i planlegging av opprustning av Tøyens småparker. – Å jobbe tett slik er essensen i områdeløftmetodikken, sier Hanne Marie Sønstegaard mens hun tester et av vippedyrene i parken "Snippen" utenfor Botanisk hage. Her skal Bymiljøetaten ruste opp og Sønstegaard erklærer vippedyrenes epoke for over. Kollegene Catrine Carlsen og Erik Aarsand er enige.

Stedsanalyse

Stedsanalysen bydelen gjennomførte poengterte at Tøyen mangler møteplasser. Som sådan er Torget en viktig møteplass, og man bør tilrettelegge for enda mer bruk, som små arrangementer, loppemarked, konsert etc. – Det syns vi torget svarer ut ganske godt nå, sier Carlsen i Bymiljøetaten.

– Midlertidige tiltak handler om å prøve ut ideer i praksis, og se om vi kan lære av dem. Det er en annen måte å planlegge på, sier hun. – Vi tar oss tid til å ta med erfaringene fra det som nå har skjedd. Vi skal lære av dette.

Men selv om utforming og omfang av selve torgmøblene som skal inn i 2016 ennå ikke er bestemt, er det det klart at betonghellene erstattes av rød teglstein, og at de karakteristiske lampekuplene beholdes. De er fredet av Byantikvaren, men får påmontert skjermer for å kaste mer lys ned på torget.

Carlsen er også veldig fornøyd med prosessen for Tøyen.  – Vi ønsker å involvere brukerne tidlig. Det kan være et gap mellom kommunens mulighetsrom og ønsker og forventninger fra brukerne, men i dialog kan vi komme nærmere hverandre. Vi må ta hensyn til drift, trafikksikkerhet, reguleringsplaner og rammene som legges for det vi kan bygge. Med tidlig involvering blir det også en bedre forståelse for de løsningene vi til slutt velger, sammen. Medvirkning går begge veier. Vi ønsker å lytte til lokalkunnskap, og vi kan formidle rammene vi opererer under, sier hun.

Prosessene på Tøyen involverer ikke bare beboerne, men også bydelene rundt og flere av kommunens etater, en tendens Aarsand verdsetter. – Hvis vi kan skape noe folk får et eierskap til, og som svar på det de trenger, har vi kommet langt i byutviklingen. For å få til dette må vi samarbeide bedre på tvers av virksomhetene i kommunen, involvere frivillighet og næringsliv, og sørge for at innsatsen er godt forankret i befolkningen. Det handler om å skape gode lokalsamfunn, og da må vi brette opp ermene og løfte sammen, avslutter han.