Oslo Kommune
Norske kommuner har mer kunnskap om hvor elgen beveger seg, enn om barn og unges tråkk. Barnetråkk er en digital registreringsmetode som avdekker hvordan barn beveger seg i sitt nærmiljø (Illustrasjonsfoto: Oslo kommune).

Tar hensyn til barnas fotavtrykk

Dyretråkk, sjeldne planter og kulturminner skal registreres når kommunen utformer sine planer. Men hva med barna? I Bydel Alna tar de barna med på råd når de utformer planer for Trosterud og Haugerud.

Gjennom verktøyet Barnetråkk har barn på Trosterud og Lutvann registrert sine bevegelser digitalt. Slik kan lekeområder og snarveier bli tatt hensyn til i Bydel Alnas planer.

Dette er en del av medvirkningsprogrammet for planene for Trosterud og Haugerud, som ledes av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).

– Vi ville få fram de stemmene til dem som ikke går på folkemøter, sier Hanne Marie Sønstegaard. Hun er samfunnsplanlegger i Bydel Alna som samarbeider tett med EBY om planarbeidet.

Fire sjetteklasser ved Lutvann skole og Trosterud skole ble involvert da bydelen ville finne ut mer om barns bruk av nærmiljøet. De tegnet inn sine bevegelser på kart og fortalte om sin bruk av nærområdet.

Både hva de likte og hva de ikke likte. De fortalte om alt fra hvor det var fint å leke eller fin utsikt til hvor det var skummelt, mørkt eller mye trafikk.

Barna kommer i klem

Kari Kiil i Asplan Viak som har utført arbeidet med Barnetråkk for bydelen, sier det er essensielt at barns stemmer blir hørt i alt planarbeid. – Og særlig i storbyene kommer ofte barns behov i klem mellom forskjellige interesser. Da skal barns behov veie tungt ifølge regjeringens forventning til kommunenes arealvurderinger, sier hun.

– Et av hovedfunnene fra barnetråkkregistreringen er at barna savner flere og bedre lekeplasser og møteplasser tilpasset deres egen alder og i nærheten av der de bor, sier Karoline Birkeli-Gauss i Asplan Viak.

Hun sier at flere barn syntes det var for mørkt flere steder i området. De ønsket seg bedre belysning.

Flere pekte på at det er steder de ikke tør å gå alene om kvelden. Og mange måtte bli fulgt til skolen om vinteren fordi de synes det er skummelt å gå alene. Et sted de pekte på som skummelt, var Haugerudparken.

Bydel Alna er preget av industri og trafikk, men ligger nær marka og har store grøntområder.
Bydel Alna er preget av industri og mye gjennomgangstrafikk, men ligger samtidig nær marka og har store grøntområder (Foto: Elin Barosen).

Mye trafikk

Også trafikken ble oppfattet som et problem. Særlig ble det pekt de på den farlige trafikksituasjonen rundt Haugerud T-banestasjon. Det ble også pekt på at det var spesielt skummelt å krysse Tvetenveien, Doktor Dedichensvei og Ove Messelts vei.

– De unge pekte på at det er mange steder de syntes er fine områder for lek og opphold. Men generelt sett var de unge som sognet til Trosterud skole mer fornøyd, enn de som hørte til Lutvann skole. Det ble pekt på at mange av lekeplassene rundt Lutvann skole er tilpasset små barn.

Birkeli- Gauss forteller at barna ønsket seg mer varierte og tilpassede lekeområder i nærområdene. De pekte på at de ofte måtte gå langt for å ha det gøy. Derfor ble de gjerne hengende rundt borettslaget selv om de syntes det var kjedelig.

I undersøkelsen kom det fram at det er lite tilbud om organiserte aktiviteter for elevene etter skoletid. Mange er mye hjemme etter skoletid, særlig jentene.

Birkeli-Gauss mener det er et stort potensiale for at lekeplassene kan brukes mer aktivt og gi barna et alternativ til organiserte aktiviteter.

Viktig kartlegging

– Det er veldig bra at vi gjennom kartlegging av de fysiske strukturene klarer å koble det på det sosiale perspektivet, sier Hanne Marie Sønstegaard. – Ved å få et tydelig avtrykk av de unges reelle brukeropplevelse av et nærmiljø, er det lettere å se hva vi bør ta tak i. Her kan vi se lekeplasser, belysning, fritidstilbud, forebygging og helse under ett.

– I det allmenne planleggingsarbeidet er det ikke alltid avsatt ressurser. Men her har vi et områdeløft. Det vil si at vi både har ressurser, virkemidler og muligheter til å bruke tid på å få frem lokale ønsker og behov. Og i tillegg muliggjør Groruddalssatsingen en bedre samordning mellom de ulike etatenes arbeid. Dette er forankret politisk ovenfra, sier Hanne Marie Sønstegaard.

Fakta om:
Barnetråkk

Lærer? Med Barnetråkk kan en klasse utforske lokalmiljøet sitt sammen og stille krav om det de vil skal bli bedre. Du som lærer kan opprette og gjennomføre Barnetråkk med klassene dine.

Planlegger? I planprosesser er du pliktig til å lytte til barna. Barnetråkk er en effektiv måte å finne ut hvordan de bruker og opplever lokalmiljøet.

Elev? Barnetråkk lar deg fortelle planleggerne hva du syns om og hvordan du bruker nærområdet ditt

Les mer: https://www.barnetrakk.no

kartiskolen.no
Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes.

Cricketbane?

– Henriette Randsborg, rektor ved Trosterud skole, sa på møtet at barna i området tidligere har ønsket seg en cricketbane. Men i stedet ble det bygd en tennisbane. De føler at de ikke er blitt tatt på alvor. Kommer cricketbanen nå?

– Det er i hvert fall nå det er handlingsrom for det. I planprogrammet ser vi på alle de kommunale eiendommene. Alle uterommene skal programmeres på nytt. Muligheten for brukermedvirkning er gunstig.

Sønstegaard forteller at barnetråkk bare er et av flere medvirkningsprosesser som går samtidig.

– I løpet av en uke i mai/juni arrangerte vi en medvirkningsuke hvor beboere, lag og foreninger fikk informasjon om planene og mulighet til å komme med innspill. Vi oppsøkte barnefamilier, trygdede og ungdommer på ulike arenaer – over en kaffe eller en bolle på den rullende kafeen forsøkte vi å forklare vanskelige planer og spurte folk om hva de savnet eller satte pris på med nærmiljøet sitt. Det mest gjennomgående er ønsket om flere uformelle møteplasser, både ute og inne.

Et godt eksempel mange trakk frem var Furuset bibliotek og aktivitetshus. Ønskene som kom fram vil Sønstegaard og hennes medarbeidere ta med seg i arbeidet med områdeløftet. Bydelen har fått midler til å drive med dette ut 2023.

Sønstegaard mener det er mye som virker oppløftende. Hun ble veldig inspirert av at så mange hadde møtt opp for å høre om resultatene fra barnetråkkundersøkelsen. 

Samarbeid med borettslag

Halvor Voldstad er områdesjef for områdesatsingen i Bydel Alna.

Han sier at mye av det barna pekte på, går det an å gjøre noe med. For eksempel bedre belysning eller legge til rette for flere møteplasser og lekeplasser. – Vi har laget en plan for områdeløftet for 2018. Her skal vi samarbeide med borettslagene om flere bomiljøtiltak med sikte på å etablere flere leke- og møteplasser i bydelen.

– Det som er vanskeligst å gjøre noe med, er det som har med trafikk å gjøre. For eksempel problemene rundt Haugerud T-banestasjon.

Karianne Rydstrøm, er arkitekt ved Eiendoms og byfornyelsesetaten i Oslo. – Vi har tatt funnene med oss i analysen av den eksisterende situasjonen. Dette gir oss verdifull informasjon om barns mening, siden det vanligvis er voksne som uttaler seg og blir engasjert ved brukermedvirkning, sier Rydstrøm.

– Dette virker som et veldig godt verktøy som gir et bra grunnlag for videre arbeid i bydelen. Det er viktig å se et område som en helhet når vi skal jobbe med å planlegge området.

Hun forteller at planleggere ofte lager et såkalt anbefalingskart. Her anbefaler de hvor i et område det bør være offentlige møtesteder, idrettsplasser eller boliger.

Rydstrøm forteller at EBY har jevnlige møter med bydelen. – Vi er i en god og inkluderende medvirkningsprosess. Det er viktig at alt er godt forankret i lokalmiljøet når utkast til planprogram skal leveres til politikerne.