Grünerløkka T-banestasjon

En som allerede beveger seg mye rundt i byen for egen maskin er Mussie Abraha (48), som bor sammen med samboer og to små barn på Grünerløkka. Der har han bodd siden 2001, og før det bodde han også sentrumsnært. 

– Jeg går veldig mye, og sykler, så savner først og fremst bedre sykkelveier. Men om vinteren går det mer i trikk, buss og bane, og skal jeg ut av byen kjører jeg bil, sier 48-åringen. 

Abraha er ganske fornøyd med kollektivtilbudet i Oslo som det er, men ser at det kunne vært positivt med T-bane via Grünerløkka. 

– Jeg jobber ofte på Ullevål sykehus, og det hadde gjort seg med T-bane fra Grünerløkka via Alexander Kiellands plass og St. Hanshaugen til Ullevål. For eksempel.

Miljøvennligere

Abraha er opptatt av miljø og er derfor positiv til alle tiltak som kan redusere biltrafikken. At mer kollektivtransport går under bakken tenker han kan bidra til mindre behov for trikk og buss. Dermed kan det tilrettelegges mer for gående og syklende, og byen blir mer menneskevennlig.

– For å få flere innspill til planene burde kommunen oppsøke folk lokalt. Vi har markedsdager på Grünerløkka fire ganger i året, det er en ypperlig anledning til å treffe folk, spre informasjon og høre hva slags tanker de har om hva byen trenger, sier Abraha.

Krevende anleggsperiode

Ruter har samarbeidet med flere kommunale etater i arbeidet med planprogrammet. Byantikvaren, Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten er sentrale aktører. Avdelingsdirektør Morten Wasstøl i Plan- og bygningsetaten er opptatt av at folk må engasjere seg tidlig for å kunne få mest mulig innflytelse på planprogrammet.

– Det er viktig for valg av trasé, hvilke stasjoner som Ruter skal opprette og hvordan vi skal ivareta lokalt gateliv og kulturmiljøer. Jo nærmere gjennomføring vi kommer, jo flere blir oppmerksomme på prosjektet og engasjerer seg. Men det er nå rammene for prosjektet legges og bestilling til videre planarbeid gjøres, sier Wasstøl, som også er opptatt av å få innspill om negative konsekvenser under byggefasen.  

– Når arbeidet med tunnelen starter, vil vi få flere år med anleggsarbeid i Oslo sentrum. Da er det viktig at vi har gode alternative løsninger som gjør at folks hverdag ikke blir vanskeligere. Derfor trenger vi innspill fra folk, bedrifter og institusjoner, slik at vi kan fange opp og ta hensyn til selv små, lokale behov. 

Utfordrende grunnforhold

Ruter påpeker at grunnforholdene i Oslo er krevende, og spesielt områder med løsmasser er utfordrende for bygging av tunnel.

– Ruter vil utrede hvordan vi kan gjennomføre utbyggingen på en mest mulig skånsom måte for byen. Vi prøver å legge traseen der det er mest stabile grunnforhold, forklarer Borghild Bay. Der det er fjell, kan arbeidet gjøres under bakken, og belastningen på overflaten reduseres. I disse områdene gjelder det først og fremst å sikre bygninger og gatemiljøer mot rystelser. 

– Andre steder, som ved Bislett og Nybrua hvor det er bekkeleier, er det mer komplisert. Der må vi trolig grave oss ned fra overflaten. Det vil påvirke bylivet i mye større grad, og vi må sørge for så gode løsninger som mulig, sier Bay.