Drømmer om 3D

Allerede nå har de to kollegene klare ider om hvordan solkartet kan utvikles videre. Håpet er blant annet å få til en variant i 3D. Noe som foreløpig ikke er mulig med standard hyllevareprogrammer. For noe av utfordringen har nettopp vært å få maskineriet bak kartet til å jobbe fort nok, det fagfolket gjerne kalles prosesseringshastighet.

Det var Solenergiforeningen som tok et initiativ overfor Plan- og bygningsetaten til å sette i gang utviklingen av solkartet. Bakgrunnen var positive erfaringer fra Sverige, hvor en tilsvarende digital tjeneste allerede var satt ut i livet – med godt resultat. 

– Med vårt solkart ønsker vi å bidra til en positiv snøballeffekt ved at etterspørselen etter solenergianlegg øker. Dermed blir anleggene billigere, og produsentene får midler til å gjøre dem stadig bedre og mer effektive. Noe som igjen fører til at det blir enda flere kjøpere. Det blir en vinn-vinn-situasjon; først og fremst for klima og miljø, men også for brukerne og de virksomhetene som produserer slike anlegg, understreker Stefanie Adamou og Hilde Olea Simonsen.

30 prosent billigere på to år

Og at snøballen har rullet, kan solenergientusiasten på Bøler bekrefte. Da Einar Wilhelmsen kjøpte sitt anlegg for to år siden, var prisen for hele jobben rundt regnet 84 000 kroner – inkludert montasje av to rekker med solcellepaneler, hver på ca. 8 kvadratmeter. I dag anslår han kostnadene ved et tilsvarende anlegg til ca. 60 000 kroner. Altså et prisfall på oppunder 30 prosent i løpet av to år! Og kostnadene blir enda lavere hvis man velger de tradisjonelle blå multikrystallinske solpanelene, som mange kjenner fra hytteveggen.

– Uten kommunal støtte på ca. 40 000 kroner er det tvilsomt om jeg hadde hatt råd til dette, sier han. Samtidig har det også skjedd andre positive ting på inntektssiden: Ettersom Wilhelmsen kan selge overskuddstrømmen til hvem han måtte ønske, er det mulig å oppnå en langt høyere pris enn tidligere. Det gjør økonomien i anlegget enda bedre, sier han og drar opp nok et viktig fortrinn med det kommunale solkartet:

– Solceller er sensitive for skygge, og her kan man få seg en overraskelse! Problemet er at solcellene går «i takt»: Er det skygge på en, bremser det produksjonen på alle. Det finnes tekniske løsninger for å unngå dette, men det gjør anlegget dyrere. Før risikerte man å se dette først når leverandøren kom på befaring, i verste fall når man hadde fått solcellene opp på taket. Her løser kartet et praktisk problem, slik at man unngår ubehagelige overraskelser, sier Wilhelmsen.

Interessen øker

– Det morsomste er nok allikevel at jeg, i tillegg til å dekke det meste av eget forbruk, også leverer strøm til naboen – så lenge det varer. For nå er også stadig flere her i nabolaget blitt interessert i å ta i bruk den solenergien som strømmer inn på deres egen eiendom. Og da vil de jo få god hjelp av solkartet til å gå videre i prosessen, påpeker han. Og legger til et poeng som er verdt å merke seg ikke bare for energinerder:

– Grafen over årsproduksjonen viser at den aller beste tiden for solcellene er om våren. Da er sola kommet høyt opp på himmelen, slik at solinnstrålingen er høy. Samtidig er temperaturen lav. Og det er bra for solcellene. De produserer nemlig langt mer strøm ved lave temperaturer enn ved høy. Artig, synes solenergientusiasten.