Klarspråkkonferanse kommuner
KLARSPRÅKKONFERANSE: Klarspråk i kommunesektoren var et av temaene på Språkrådets nordiske klarspråkkonferanse. Bak fra venstre: Ingrid Trømborg i Fredrikstad kommune, Morten Nilsen i Sarpsborg kommune og Kristin Høie Walstad i Stavanger kommune. Framme fra venstre: Marianne Bugge Nordberg i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og Anna Vågsland i KS.

– Snakk til meg så jeg skjønner det!

Å skrive klart og tydelig slik at innbyggerne forstår, blir et stadig større krav for statlige og kommunale virksomheter. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune er blant dem som har jobbet mye med klarspråk det siste året, og tilbakemeldingene fra brukerne er positive.

– Vi har revidert mange av tekstene våre, og tilbakemeldingene er positive. Brukerne synes de nye brevene er mye mer informative og viser høyere servicegrad, og de opplever at de får svar på det de spurte om, forteller Marianne Bugge Nordberg, som er leder for klarspråkprosjektet i Plan- og bygningsetaten.

Positive brukere opplever også andre kommuner som jobber med klarspråk.

– Vi har endret språk og tone i mange av tekstene vi sender ut til innbyggerne, og vi får positive tilbakemeldinger. Også våre fremmedspråklige innbyggere synes tekstene er mye enklere å forstå. I de gamle tekstene trodde brukerne at de automatisk hadde gjort noe galt, og det var mange uforståelige ord. De nye tekstene gir bedre service, større tillit til kommunen, mer demokrati, og vi sparer tid og penger, forteller Kristin Høie Walstad i Stavanger kommune.

Klarspråk i kommunesektoren

På Språkrådets nordiske klarspråkkonferanse 28.–29. mai delte kommunene sine erfaringer med andre offentlige virksomheter. Temaet var «Fra myndighet til klar kommunikasjon», og kulturminister Thorhild Widvey åpnet konferansen.

– Klarspråk skal ikke bare være et ideal, men et krav i offentlig sektor. Et klarere språk bidrar til mer effektive, inkluderende og demokratiske tjenester, sa Widvey, som påpekte viktigheten av å jobbe videre med små og store klarspråkprosjekt i både stat og kommune.

Kommunesektorens organisasjon KS har gjennomført pilotprosjektet «Klarspråk i kommunesektoren», og det skal legge grunnlag for et større kommunalt klarspråkarbeid.

– Kommuner henvender seg til innbyggere med ulike behov og forutsetninger, noe som gjør at formidlingen er utfordrende. Vi må derfor tenke på hvordan vi ordlegger oss. Å nå ut til alle innbyggerne slik at de forstår hva som blir formidlet, handler om troverdighet. Med en gjennomtenkt og imøtekommende kommunikasjon kommer kommunen tettere på innbyggerne, sier Anna Vågsland, som er leder for prosjektet i KS.   

– Klarspråk skal ikke bare være et ideal, men et krav i offentlig sektor.
Kulturminister Thorhild Widvey
Klarspråkkonferanse Marianne Bugge Nordberg
Marianne Bugge Nordberg i Plan- og bygningsetaten snakket om klart plan- og byggespråk på klarspråkkonferansen.

Krav om klarspråk

Fredrikstad og Sarpsborg kommune har vært piloter i KS’ nasjonalprosjekt, og har samarbeidet om klarspråkarbeidet.

– Kommunen bygger et dårlig omdømme hvis vi kommuniserer på en måte innbyggerne ikke forstår. Med klarspråk treffer tjenestene våre bedre, politikerne skjønner det de vedtar, og vi har en bedre dialog med innbyggerne våre, påpeker Ingrid Trømborg i Fredrikstad kommune.

Innsparing av ressurser og arbeidstid er også en av fordelene, noe Sarpsborg kommune har erfart.

– Vi forbedret et brev som vi sendte ut om barnehager i kommunen. Dette fikk vi før 3–400 henvendelser om etter brevet var sendt ut. Med det nye brevet får vi ingen henvendelser forteller Morten Nilsen i Sarpsborg kommune.

– Snakk til meg så jeg skjønner det! Dette er et stadig større krav fra innbyggerne. Vi må skrive annerledes slik at innbyggerne skjønner, sier Ingrid Trømborg.

Hvordan få varig virkning av klarspråk?

Mange av prosjektene opplever positiv oppmerksomhet både i mediene og fra politikerne, men hva skjer når klarspråkprosjektet i kommunen tar slutt? Hvordan skal klarspråkinnsatsen få varig virkning og ikke være enda et prosjekt som havner i en skuff?

– Dessverre er det ikke sånn at en dag på skrivekurs er nok til å endre etablerte skrivevaner. Og språket blir ikke klart selv om Jan Tore Sanner har språkprofilen vår i bokhylla. Det skal mer til å endre skrivekultur – og da er det at arbeidet med tekst spiller en avgjørende rolle, mener prosjektleder Marianne Bugge Nordberg.

I Plan- og bygningsetaten er ansatte med i flere skrivegrupper og arbeider med å forbedre de mange malene og brevene som etaten sender ut.

– Disse personene blir gode språkambassadører som kan jobbe for et klart språk videre, sier Bugge Nordberg, og får støtte av Stavanger kommune.

– Det er viktig at de som har jobbet med prosjektet får et mandat videre. Klarspråk er et arbeid som aldri stopper opp, sier Kristin Høie Walstad.  

Klaus Kjøller fra Københavns universitet har sett på språket etter at ulike klarspråkprosjekt i Danmark er tatt slutt, og det viser seg at man ikke kunne påvise at språket blant de ansatte hadde blitt bedre. Han hadde et klart råd til videre klarspråkarbeid:

– Arbeidet må bli en fast del av organisasjonen. Å tro at det holder med et prosjekt på to år og så vil det gå av seg selv videre, er feil. Da dør arbeidet ut. Klarspråkarbeid er kommet for å bli!

– Språket blir ikke klart selv om Jan Tore Sanner har språkprofilen vår i bokhylla. Det skal mer til å endre skrivekultur.
Marianne Bugge Nordberg, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
Nordisk klarspråkkonferanse 2015
  • Konferansen ble arrangert 28. og 29. mai i Oslo.
  • De nordiske klarspråkkonferansene er en del av det nordiske språksamarbeidet. Det er de nordiske språkrådene som arrangerer disse konferansene, og i år var det Språkrådet i Norge som var vertskap.
  • Konferansen var for dem som er opptatt av dialogen mellom det offentlige og innbyggerne.
  • Erfaringsutveksling på tvers av landegrensene var viktig på konferansen, og på programmet stod foredragsholdere fra både Sverige, Finland, Danmark, Island og Norge.