Margrethe Tviberg Skolebehovsplanen Plan- og bygningsetaten
SKOLE«SJEFEN»: Margrethe Øyvann Tviberg leder enheten i Plan- og bygningsetaten som planlegger skolene i byen. Her står hun utenfor flerbrukshallen under bygging for Hersleb skole på Grünerløkka. – Oslo vokser, alt får dårligere plass. Utfordringen er å få tak i de gode områdene og sikre tomtene, sier hun.

Skoleutbygging mot 2026: Hvordan, hvor og når?

Hvor og når må det bygges skoler for å holde tritt med den store befolkningsutviklingen i Oslo? – Vi må se inn i krystallkula, sier Margrethe Øyvann Tviberg, enhetsleder i avdeling for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten.

Oslo kommune bruker nesten en fjerdedel av sine investeringer på skole. For økonomi-planperioden 2016–2019 går imponerende 23 prosent, innpå 9 milliarder kroner, til skole. Og med så store satsinger er det selvfølgelig en fordel at bildet i krystallkula er så presist som mulig. Hvor mange skolebarn er det til enhver tid ethvert sted i Oslo?

Tviberg trekker litt på smilebåndet, spåkone er hun ikke. – Det eneste sikre vi kan si om prognosene er at de aldri stemmer helt, sier hun. Men likevel treffer de kompliserte framskrivningene godt nok til at de aller, aller fleste skolebarn i Oslo får skoleplass slik vi er vant til i Norge – i sitt eget nærmiljø.

Skolebehovsplanen

Verktøyet for å treffe med skoleutbygging i Oslo er Skolebehovsplanen. Den justeres hvert andre år, og har et tiårsperspektiv. Den nyeste er Skolebehovsplan 2016-2026, som behandles i Bystyret i desember 2015.

Skolebehovsplanen er Utdanningsetatens ansvar, men er resultatet av et tett samarbeid mellom flere etater i kommunen, grovt skissert slik:

  • Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) analyserer befolkningsstatistikk og mobilitet i befolkningen.
  • Utdanningsetaten (UDE) omformer tallene fra UKE til konkrete skolebehov i de ulike bydelene.
  • Plan- og bygningsetaten (PBE) fremskaffer og regulerer arealer og tomter.
  • Undervisningsbygg Oslo KF (UBF) planlegger og bygger/rehabiliterer skoler.

Enheten Margrethe Øyvann Tviberg leder har  14 ansatte, og ansvaret for skole, barnehage og sykehjem i PBE.

Skole er byutvikling

Tviberg er sivilingeniør innen planlegging, og tar helst på seg byutviklingshatten når skolebygg utredes. – Vi spør oss hva er best for Oslo, og hva vi ser for oss komme i de spesifikke områdene der det er meldt inn behov. Her kommer koblinga til kommuneplanens utviklingsområder, sier hun og framhever at skoleutbygging må støtte opp om overordnede planer rundt offentlig rom-struktur og noen steder områdereguleringer. Skoler er innsatsfaktorer i byutviklingen. Det dreier seg ikke bare om å smelle opp skoler i takt med befolkningsutviklingen. Det er også snakk om å bygge en by! Det å få til  den gode dialogen er viktig, poengterer hun.

– Min enhet er etablert og rusta til å være med på denne drøftinga, for at skolebehovene skal bli møtt i rett tid. Samtidig er vi jo en produksjonsenhet for planbehandling, så når en skole først er bestemt kommer som regel en bestilling på planoppstart. For veldig ofte, selv om det er på eksisterende skoletomter, vil UDE gjerne gjøre utvidelser eller endringer som gjør at man trenger regulere, forteller Tviberg.

– Går framdrift på  reguleringsplaner med skoler involvert raskere enn andre reguleringsplaner, her har jo kommunen bukta og begge endene?

– Vi bruker den samme prosessen for skole som for alle andre bygninger i Oslo. Det er Undervisningsbygg som har ansvaret for bestilling av oppstart av plan, utarbeidelsen av planen og prosjektering. De lager planen og de lager bygget, og bestiller oppstartsmøte hos oss på samme måte som alle andre utbyggere.

Les også: Slik er planprosessen (se graf litt ned i saken)

Brynseng skole Skolebehovsplanen Plan- og bygningsetaten
KRAFTVERK: Brynseng skole får hele sørfasaden dekket av solceller og blir sitt eget kraftverk. Skolen skal stå ferdig 2017.

Tverretatlig dialog

Tviberg poengterer betydningen av tidlig dialog mellom etatene om hvordan man skal utnytte tomta og svare på områdets behov i skolesaker, som i alle andre saker. – Men skoler er i en særstilling, de er lokale møteplasser, sier Tviberg. – Det er bygg med flere samfunnsoppdrag enn mange andre bygg. Og særlig når de kommer i  kombinasjon med idrettsbygg. De blir en samlingsplass for barn,  unge og deres foresatte. Og de er viktige å ha på plass i en byutvikling når du skal gå fra for eksempel industri til by, hvor skole kan være viktige brikker for å få byutviklingen til.

– Dette er ikke teori. Byggene for 500-600 elever skal stå ferdig til skolestart et bestemt årstall. Sånn sett skiller de seg noe fra andre planprosesser, for der er det jo ikke vi som sitter på fremdriften/tidsforløpet. Men her er det kommunen som bygger selv, og vi skal regulere så det blir mulig til det tidspunktet bygget skal være i bruk, sier Tviberg.

Når utbyggere går til kommunen for å regulere områder til boliger – som for eksempel på Frysja –  får de utfordringene om hvorvidt det blir behov for skoler og barnehager når de presenterer sine planer. 

– Utbyggerne gjør en stedsanalyse for sine behov, sier Tviberg, – som vi gjør det når de har sendt inn forslag til planoppstart. Deres intensjon er å få på plass boliger de kan tjene på. Og byen trenger boligutvikling, så der er det ingen konflikt. Men vi går også inn med vår stedsanalyse hvor resultatet typisk kan være at her må vi sikre skoletomt og barnehage. Vi trekker inn UDE og UBF for å gi føringer for størrelse og plassering. Noen ganger havner man i en diskusjon om skole eller boliger på en tomt, andre ganger hvor skolen bør etableres innenfor et område, der det skjer mange forskjellige ting. Da er det viktig å være fleksibel i kommunen, så du får opp investeringsbeslutninger på et tidspunkt hvor vi også får sikret tomten, sier hun til ByplanOslo.

Prognosene

At det trengs flere klasserom i Oslo framover, er tydelig i alle prognoser Elevtallet vil øke fra ca 58 000 i dag til ca 70 000 i 2026.  Det betyr at det skal bygges 1-2 nye klasserom i uka de nærmeste årene. Tvibergs enhet i PBE tar derfor initiativer langt fram i tid, og betydelig lengre enn Bystyrets økonomiplanperioder, som er fireårige og rulleres hvert år. Sikring av arealer for å møte skolebehovene står sentralt.

– Hvordan skiller skolesaker seg fra andre planforslag?

– Det er lettere å svare på hva som er likt. Oslo vokser, alt får dårligere plass. Utfordringen er å få tak i de gode områdene. Skoler skal også ha gode utearealer, og i en by som vokser, blir det en drøfting av hvor mange kvadratmeter det kan bli. Er det grøntarealer i nærheten som tilsier at vi kan tenke annerledes om skolegården? Hvor stor skal skolegården være? Hvordan skal den utformes? Dette er en viktig fagdiskusjon. Det er en del skoler som har begynt å få knappe utearealer, svarer Tviberg.

Normen for utearealer er forskjellig fra indre by og ytre by, men man lander ofte på 14–15 kvm uteareal per barn, og gjerne 18–24 i ytre by. Men det er også eksempler på at det ikke blir mer enn 6–7 kvm per barn.

– Størrelse på utearealer avhenger av om det er barne-, ungdoms- eller videregående skole, forklarer Tviberg. – Når barna kan frakte seg selv, fra ungdomsskolealder, er det behov for kollektivnærhet. Og vi ønsker ikke å prioritere parkering når vi planlegger utearealer. Det skal være ungenes lekearealer. Men det er alltid en diskusjon om muligheter og løsninger for hente/bringe og trygg skolevei.  Vi trenger også å planlegge sykkel- og gangstier. De transportbehovene skolen skaper, må  skolen være med på å løse, avslutter hun.

Når barna kan frakte seg selv, fra ungdomsskolealder, er det behov for kollektivnærhet. Og vi ønsker ikke å prioritere parkering når vi planlegger utearealer.
Margrethe Tviber, Plan- og bygningsetaten

Se kart over. Dette er skolene i Oslo med endringer i Skolebehovsplanen 2016-2026

    1      Huseby skole. Utvides med én klasserekke fra 2016
    2      Ny barneskole i Bjørnveien. Ferdig til skolestart 2018
    3      Slemdal skole foreslås utvidet. Ferdig 2020
    4      Ris skole. Utvidelse med 150 elevplasser. Ferdig til skolestart 2016
    5      Eurocampus – samarbeid mellom den franske skolen, den tyske skolen, Blindern 8-13 og UiO. Lokalisert i tilknytning til UiO
    6      Marienlyst skole utvides. 2017
    7      Kringsjå skole utvides. Ferdig til skolestart 2016
    8      Berg skole. Ny barneskole. Ferdig til skolestart 2016
    9      Ny skole med flerbrukshall på Voldsløkka foreslås. 2022
    10    Fernanda Nissens skole. Ny barneskole i Nydalen. Ferdig til skolestart 2016
    11    Løren skole. Første byggetrinn ferdig til skolestart 2014. Andre byggetrinn 2017
    12    Vollebekk skole. Ny barne- og ungdomsskole. Ferdig til skolestart 2017
    13    Groruddalen skole. Utvidelse av eksisterende skole. Ferdig til skolestart 2019
    14    Verdensparken. Ny barneskole på Furuset. Ferdig til skolestart 2019
    15    Haugen skole. Omgjøring fra barne- og ungdomsskole til barneskole. Ferdig 2016
    16    Haugenstua skole. Omgjøring fra ungdomsskole til barne- og ungdomsskole. Ferdig 2016
    17    Vestli skole foreslås revet og bygget ny, med flerbrukshall. 2019
    18    Tokerud skole. Nytt skolebygg på Tokerud. Ferdig til skolestart 2016
    19    Stovner skole – paviljong foreslås erstattet med permanent bygg. 2020
    20    Kapasiteten ved Stig skole foreslås flyttet inn i nye Haugenstua skole
    21    Ny grunnskole foreslås på Hoff, med flerbrukshall. 2021
    22    Uranienborg skole. Utvidelse av eksisterende skole. Ferdig til skolestart 2017
    23    Edvard Munch videregående skole foreslås utvidet. 2021
    24    Hasle skole foreslås rehabilitert og utvidet. 2019
    25    Ny barneskole på Ensjø. Ferdig til skolestart 2020
    26    Fyrstikkalléen skole foreslås utvidet med én klasserekke. 2019
    27    Valle. Ny VGS i samarbeid med Vålerenga idrettsforening. Ikke avklart når ferdigstilt
    28    Etterstad videregående skole foreslås utvidet. 2020-2022
    29    Brynseng skole. Ny barneskole. Ferdig til skolestart 2017
    30    Nordvoll skole foreslås utvidet
    31    Bjørvika. Ny barne- og ungdomsskole.  2022
    32    Brannfjell skole foreslås utvidet med én klasserekke
    33    Ny midlertidig kapasitet foreslås etablert i området    
    34    Manglerud skole. Utvidelse til barne- og ungdomsskole. Ferdig til skolestart 2016
    35    Østensjø skole foreslås utvidet 
    36    Vetland skole foreslås utvide med et 1-13-tilbud for døv-blinde. 2017
    37    Nordseter skole. Utvidelse til barne- og ungdomsskole.  2016.
    38    Ny ungdomsskole på Nordstrand. Omgjøring fra VGS til ungdomsskole. 2016
    39    Munkerud skole. Nytt skolebygg og utvidelse. Ferdig til skolestart 2016
    40    Mortensrud skole foreslås revet og bygget ny, med flerbrukshall. 2021