Terje Rabbersvik (til venstre) og Hans Kristian Halvorsen-Monsrud koser seg med å drive matauk. Her i Egebergløkka parsellhage nyter de goder dager.
Terje Rabbersvik (til venstre) og Hans Kristian Halvorsen-Monsrud koser seg med å drive matauk. Her i Egebergløkka parsellhage nyter de goder dager.

Selvdyrket er veldyrket

Oslo er inne i en grønn tidsalder, og det finnes ikke noe mer kortreist enn selvdyrket mat. Oslo-folket er kreative: Noen dyrker grønnsaker i pallekarmer, andre i egen parsellhage.

Hans Kristian Halvorsen-Monsrud og Terje Rabbersvik har tatt på seg arbeidshanskene. De renser nysådde render for ugress i parsellhagen de disponerer på Egebergløkka ved Telthusbakken – midt i hjertet av hovedstaden.

Rundt dem spirer det og gror. Alt fra rødbeter, purre og poteter til salat og bønner. I fjor ble bønnestenglene i overkant høye – over tre meter.

– Vi ser på dette som en hobby som gir matauk. Det er ikke nok til å holde oss sjølberga. Men det gir en enorm glede å dyrke mye av maten vår selv, sier Terje. Han blir varm i blikket når forteller om fine ettermiddager der de nyter middagen på plattingen i parsellen midt blant blomster og busker. Selv drar vi inn den særegne duften av jasmin.

Skulle avhjelpe matmangel

Egebergløkka parsellhage ble opprettet i 1915. Man måtte dyrke egen mat og hensikten var å avhjelpe matmangelen ved oppstarten til 1. verdenskrig.

Helt fram til godt ut på 60-tallet var matproduksjon det viktigste formålet med parsellene. Det var lite grønnsaker å få i butikkene. Og for rotvekster og salat var et viktig supplement i kostholdet. Noen tjente også noen kroner ved å levere til butikkene i nærheten.

Hans Kristian forteller at dette er de eneste restene som er igjen av et jordbruksområde som har vært dyrket siden 1780. Det er en del av et gammel kulturlandskapsområde som tilhørte byløkka Utsikten.

Nå er det 60 parseller på området, og noen har dyrket hageflekken sin i 30–40 år. Å ha hageparsell her er blitt så populært at parsellhagelaget har midlertidig måttet stenge ventelistene.

Anne Marie Brenaas og Espen Andreas Hasle viser fram urten marokkansk mynte som stortrives i pallekarmene.
Anne Marie Brenaas og Espen Andreas Hasle viser fram urten marokkansk mynte som stortrives i pallekarmene.

Var nedgrodd

Selv sto ekteparet Halvorsen-Monsrud og Rabbersvik på venteliste i seks år. Vanligvis er ventetida lengre, Men de kom til litt før, fordi hagelaget trengte noen som var villige til å gyve løs med en gang. Hageflekken de fikk, var nemlig helt nedgrodd.

Det stilles noen krav for at du skal få en jordflekk her. Du må dyrke en viss andel grønnsaker, du må drive økologisk og passe på at parsellen holdes i orden. – Du må ha en viss interesse for jordbruk og legge ned arbeid i dette, hvis ikke er det å tulle med kommunens areal, sier Hans Kristian som minner om at ikke alle er så heldige at de har fått leie en parsell midt i byen – innenfor Ring 2.

Dyrking i pallekarmer

På andre siden av byen – nærmere bestemt ved Manglerud kirke, står tre ivrige «bybønder» med nesa i hver sin pallekarm. Det er Anne Marie Brenaas, Espen Andreas Hasle og Daniel Stephanek.

Daniel Stephanek forteller at pallekarmer – eller plantekasser – er et populært konsept for de som ønsker et lavterskeltilbud når det gjelder urte- og grønnsakdyrking.

– Vi utvider hele tida. Her kommer det folk med mange forskjellige bakgrunner: det å gjøre noe praktisk sammen er en fin måte å bli kjent på. Dette er blitt en sosial møteplass og ikke minst en læringsarena for barn, sier Daniel som er leder i Senter for bylandbruk.

Hadde arealer

– Vi hadde arealer her rundt kirken som bare var plen. Ved å dyrke det opp så vi at vi kunne slå flere fluer i en smekk, sier Espen Andreas Hasle, som også er prest i Manglerud menighet.

Han peker på kirketårnet. På det henger potter med urter og blomster. – Hvis man kan dyrke urter i et tårn, kan man dyrke det hvor som helst! utbryter Espen.

På et gjerde inntil kirken henger det også potter. Det henger i et verikalt vanningsanlegg. Slik kan man for eksempel dyrke urter på balkongen. Det er en fin måte å utnytte arealer på, når man har lite plass.

Daniel tar oss med på en liten vandring i nærmiljøet. I Obos-land – nærmere bestemt Manglerudjordet borettslag. Her har de dyrket parsellhager i mange år. Allerede tidlig på ettermiddagen er det flere som holder på i åkeren. Her dyrkes det alt fra poteter og gulerøtter til velluktende urter av alle slag.

Byforskeren

Erling Dokk Holm, som er byforsker ved Høgskolen i Kristiania, sier bylandbruk er in.

Han tror byplanleggerne i framtiden vil legge til rette for flere områder der det kan dyrkes grønnsaker og frukt.

– Det er mange uutnyttede områder i byen – særlig i randsonene mellom drabantbyene og marka. Områder vi i dag oppfatter som ikke attraktive, kan bli nettopp det.

Dokk-Holm mener det kan bidra til å bygge fellesskap.

– Det sosiale felleskapet som oppstår når man gjør noe fysisk sammen er veldig kontaktskapende. 

Se hvor det er parsellhager i Oslo.