Petter Eiken
– Vi er til stede med eiendom i alle norske byer der det kjører tog. Jeg og mine 200 kolleger i Bane NOR Eiendom føler respekt for oppgaven. Vi har et tydelig samfunnsansvar, sier konserndirektør Petter Eiken (Foto: Lars-Ludvig Røed).

Portrett: Togets – og byens – mann

Han styrer en kvart million kvadratmeter bygningsmasse i Oslo – og 1,2 millioner i hele landet. Heldigvis føler Petter Eiken ansvar for å bidra til en god by- og stedsutvikling.

Den som tror at Bane NOR, inntil nylig kalt Jernbaneverket, bare dreier seg om jernbane, må tro om igjen. For det er så mye rundt banen. Stasjoner selvsagt, og verksteder, terminaler, lagringsplasser for tog.

– Vi eier en tredjedel av Barcode, vi eier søndre side av Schweigaardsgate, vi eier i Lodalen, på Alnabru, på Grorud, på Grefsen og Økern, en tredjedel av Filipstad… Og Oslo S, selvsagt, knutepunkt nr. 1 i Norge, der passerer 150 000 mennesker i døgnet.

Petter Eiken smiler og forklarer. Som konserndirektør i Bane NOR med ansvar for eiendomsvirksomheten, Bane NOR Eiendom, skal han styre det hele. En maktperson – og samtidig en ganske så ukontroversiell «doldis» i Oslos byutvikling. Det er bare å dra til Hamar eller Moss og si «Bane NOR», så står halve byen med knyttede never. Byutvikling og kollektivtrafikk – og valg av traséer og stasjonsplasseringer – kan være eksplosive greier.

– Vi er til stede med eiendom i alle norske byer der det kjører tog. Ofte dreier det seg om sentrumsarealer, det er jo ofte toget som har bidratt til at et sentrum har vokst fram. Om det er et tyngende ansvar? Ikke tyngende. Men jeg og mine 200 kolleger i Bane NOR Eiendom føler respekt for oppgaven. Vi har et tydelig samfunnsansvar, sier Eiken og peker på sine tre oppdrag: Å utvikle gode stasjoner/terminaler, å bidra til en god by- og stedsutvikling – og å tjene penger.

Petter Eiken
Petter Eiken
  • Konserndirektør i Bane NOR Eiendom.
  • Han har tidligere jobbet som administrerende direktør i ROM Eiendom og viseadministrerende direktør for Skanska internasjonalt og administrerende direktør i Skanska Norge. 
  • Han har også erfaring fra transportsektoren som tidligere styreleder for Norsk Jernbanedrift og har hatt flere lederstillinger i Veidekke. 
  • Eiken er utdannet sivilingeniør Bygg ved Norges tekniske høyskole (NTH) i Trondheim. 
  • 62 år gammel.
Utbygging på Grefsen stasjon (Illustrasjon: 4B Arkitekter AS)
I dag bygger Bane NOR boliger på Grefsen. Totalt skal det komme 1100 boliger, og prosjektet er omtrent midtveis i byggefasen (Illustrasjon: 4B Arkitekter AS for Bane NOR Eiendom).

Vil ha innflytelse på samfunnsutviklingen

Etter mange år i ledelsen av storkonsernet Skanska var det ikke tanken på egne penger som førte Petter Eiken til ROM Eiendom og Bane NOR (ROM ble en del av Bane NOR 1. mai i år). Han så for seg et roligere liv med diverse styreverv, men så dukket dette samfunnsansvaret opp.

– Jeg kom hit på grunn av det, ja. Jeg ville være med og ha innflytelse på samfunnsutviklingen, sier Eiken, i dag 62 år gammel.

– Hva jeg tenker om Oslo? Aktørene her er blitt gode til å samarbeide. Det er komplekse forhold i en storby, så vi må finne løsninger sammen. Oslo er en by som erkjenner at det å være hovedstad betyr vekst – og må være rigget for det. Da må noen bli tapere.

– Og de er…?

– Det handler jo om fortetting. Vi skal ta vare på Marka, og vi skal ta vare på byen, da må vi ta grep. Vi er bl.a. kommet langt i å forstå at privatbilisme og sentrum ikke hører sammen. Så vi lærer sammen underveis.

Petter Eiken peker bak seg, mot fjorden, vi sitter i de nye og selvbygde kontorlokalene til Bane NOR Eiendom i Schweigaardsgate, på nordsiden av togsporene.

– Se på Barcode, det var lenge et kontroversielt prosjekt, der har vi lært mye. Kanskje burde vi ha bygget enda høyere? I dag er det 12 500 arbeidsplasser i Barcode. Det vi ser, er at veldig mange av de ansatte, og flere enn vi trodde, ikke bruker privatbilen sin til jobb. En rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at de dermed kjører 110 000 færre kilometer per døgn enn de trolig ellers ville ha gjort. Dette er en direkte effekt av at vi har bygget tett og høyt rundt et knutepunkt, sier Eiken.

Balanse mellom utbygging og bevaring

I dag bygger Bane NOR boliger på Grefsen (og på Jessheim, Fredrikstad, Drammen m.m.). Prosjektet på Grefsen er omtrent midtveis i byggefasen, den vil vare i ti år til. Selskapet, som er et statsforetak, regner også med å bygge boliger på Økern, men planene her er ikke fastlagt.

– Jeg innser at det må være en balanse mellom utbygging og bevaring, byen må ta vare på en helhet. Vi er en utbygger, og grensene for byens tåleevne bestemmes ikke av oss. Byen må reguleres, og den rollefordelingen har jeg respekt for.

Stadig mer av Bane NORs togaktiviteter flyttes ut av Oslos bykjerne. Vedlikehold etc. kan utføres andre steder – og da frigjøres arealer som kan omformes til boliger. Et aktuelt område er Filipstad, der Bane NOR eier rundt en tredjedel av området.

– Så snart vi finner gode alternativer, vil jernbaneaktiviteten på Filipstad forsvinne. Å lagre tog om natten midt i Oslo er ikke bærekraftig. Men for å endre noe må det være økonomisk lønnsomt. Vi i Bane NOR Eiendom er utviklere, vi skal tjene penger, selv om dette kan oppfattes som illegitimt. Når det bygges en ny stasjon på f.eks. Ski, finansieres den over statsbudsjettet. Men som byutviklere må vi tjene penger, forklarer Petter Eiken.

Helt siden han var ferdig utdannet sivilingeniør fra bygglinjen på NTNU, har Petter Eiken vært i entreprenør- og byggebransjen. Store selskaper som Selmer, Veidekke og Skanska (der han var viseadm.dir. med ansvar for Norden) står på CVen. Både far og en sønn er også byggingeniører, familien kan nesten mistenkes for å ha gener for den slags.

Bane NOR Eiendom
  • Fra 2. mai 2017 blir all jernbaneeiendom i Norge forvaltet av Bane NOR Eiendom. Da gikk eiendomsselskapet ROM Eiendom inn i statsforetaket.
  • I tillegg til å understøtte jernbanens drift og trafikkavvikling og drive bærekraftig knutepunkt-, by- og stedsutvikling, vil Bane NOR Eiendoms virksomhet være en viktig inntektskilde for Bane NOR.
  • Eiendomsporteføljen som Bane NOR Eiendom skal forvalte, har en anslått brutto verdi på 45 milliarder kroner.
  • Bane NOR Eiendom har 200 ansatte og forvalter og driver 336 operative togstasjoner og holdeplasser. Porteføljen omfatter totalt 2500 bygg og 3300 leiekontrakter. Virksomheten har 230 pågående eiendomsutviklingsprosjekter, og de årlige investeringene vil utgjøre ca. 1,2 milliarder kroner.

Kilde: banenoreiendom.no 

I over 12 år har Bane NOR (tidligere ROM Eiendom AS og Jernbaneverket) jobbet med videre utvikling av Oslo S. Denne illustrasjonen viser utviklingskonsept for Oslo S, sett fra nordvest (Illustrasjon: Rom Eiendom / Space Group / Luxigon).

– Oslo er på rett vei

– Siden du sitter nær, og nærmest inni krystallkulen; hvordan vil Oslo S se ut om ti år?

– Den gamle Østbanehallen har vi nettopp oppgradert for 300 millioner, den er blitt «jernbanekatedralen» i Norge og vil være som i dag. Her hadde vi for øvrig et glitrende samarbeid med Riksantikvaren og Plan- og bygningsetaten. For øvrig vil hele arealet på Oslo S endre form. I dag er sentralstasjonen dimensjonert for å sluse publikum til og fra Karl Johan. Samtidig går stadig mer av publikumstrafikken mot sør og nord. Så det vil bli store arbeider. Vi begynner om to–tre år. Og det kan bli aktuelt med et nytt hotellbygg over flytogterminalen.

– Har du noen forbilder; byer som Oslo bør lære noe av?

– Jeg synes Oslo er på rett vei. Men en by som hele tiden har klart å være en metropol, er London. Der har de bygd veldig tett og høyt rundt knutepunktene. Dessverre er det bare de rike som nå har råd til å bo i byen. En annen by er Wien, der er særpreget beholdt samtidig som nye knutepunkter og nye reisetilbud er utviklet. Og Barcelona fikk til en fenomenal byutvikling da de flyttet rundt på mye før OL i 1992, de brukte lekene til substansielle endringer.

– Er det noe Oslo for lengst burde ha gjort?

– Oslos store tabbe heter Fornebu. Okei, det er i Bærum kommune, men her burde det vært bygd en by, ikke en grend. Vi hadde trengt en helt annen visjon: Befolkningstettheten burde vært mye større, boligene flere og plassert mot vannet, næringsbygg samlet rundt kollektivknutepunkter. Og Fornebubanen burde ha vært på plass.

– Er «alle» nå enige om togets plass i en storby?

– Nei! Men forståelsen er langt større i Oslo enn f.eks i kommunene lenger vest. En del mennesker i Bærum ser det nok som en rett å få kjøre bil inn i hovedstaden. Så her er det viktig med en holdningsendring. Jeg synes Ruter har vært flinke, de har skapt gode løsninger for de reisende. Framtiden er kollektiv.

– Du bor selv i Bærum, i Lommedalen, kjører du bil til byen?

– Å nei! For meg gjelder buss og t-bane eller tog. Jeg kjører ikke bil i byen lenger. 

– Se på Barcode, det var lenge et kontroversielt prosjekt, der har vi lært mye. Kanskje burde vi ha bygget enda høyere?
Petter Eiken