Hans Edvardsen
– Det gode byliv kan ikke vedtas, det må vokse fram. Det må handle om begeistring, tiltakslyst, motivasjon, forretningsmuligheter, sier prosjektleder for Bilfritt byliv, Hans Edvardsen.

Portrett: Jakter på bylivet

Det er enklere å gjøre byen bilfri enn å skape et godt byliv. Men Hans Edvardsen har stor tro på at han – og Oslo – skal klare begge deler.

Sykkeldirektør? Nei. Hans Edvardsen rister på hodet. Det er ikke det han er. Riktignok handler det mye om sykler i Oslo for tiden, men jobben hans omfatter atskillig mer enn tohjulinger.

Prosjektdirektør Bilfritt byliv er tittelen. En jobb som plasserer ham midt i den heftige diskusjonen om utformingen av Oslo sentrum. Oppdraget han har fått, er tydelig – og krevende: Et bilfritt sentrum innen 2019.

– Bilfritt er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Oppgaven er todelt: Den ene er det trafikale, altså å redusere biltrafikken. Den andre er å erstatte bilene med byliv. Det er lettest å løse den første, det kan skje med skilting, omlegginger, bomavgifter, regler. Den andre… den er vanvittig komplisert. Et godt byliv kan dessverre ikke besluttes av Oslo kommune.

Vi møter ham en rolig sommermorgen på Karl Johan. Folk spaserer til jobbene sine, andre tar plass på kaféene ute og inne, noen sitter på benkene og kikker på bylivet. Her er blomster, irrgrønne trær, bilene er få, vi er midt i det gode byliv som Hans Edvardsen skal bidra til å skape også andre steder enn på veletablerte Karl Johan.

Begeistring

– Det gode byliv kan ikke vedtas, det må vokse fram. Det må handle om begeistring, tiltakslyst, motivasjon, forretningsmuligheter. Hvordan kan vi stimulere dette? Det er et stort spørsmål. Vi kan ikke lage en fasttømret strategi.

Edvardsen tar en slurk svart kaffe. Også i dag er han kommet til sentrum og jobben i Rådhuset med T-banen fra Storo. Hjemme på Grefsen har han to biler, den ene er elektrisk, men ingen av dem har noensinne vært i Oslo sentrum. Hans bilbruk er slik han jobber for at vi andre også skal opptre; du må gjerne kjøre bil, men ikke i sentrum.

– Vi stiller spørsmål, har antagelser: Hva er innholdet i begrepet byliv? Det er avhengig av byøkonomi, kultur, identitet, arkitekter, mobilitet. Vi må lage program for de enkelte delene.

For dem som er sinte på parkeringsplasser som forsvinner på Frogner, St. Hanshaugen og andre steder, nytter det lite å snakke med Hans Edvardsen. Hans ansvarsområde er indre by, innenfor Ring 1, det strekker seg fra Tjuvholmen og Aker brygge i vest, opp mot Nationatheatret stasjon før det avgrenses av Hammersborg mot nord, Oslo S i øst og Akershusstranda i sør. Vi spør ham om Kongens gate, den som deler Akershus festningsområde i to. Her skal 700 parkeringsplasser fjernes – men hva skal erstatte dem?

Trenger magneter

– Vi fjerner altså all gateparkering innenfor Ring 1. Samtidig er alle P-hus åpne, de har i alt 9500 plasser. Dette grepet trigger kreativiteten – som i Kongensgate. Her skal det tilrettelegges for sykler og gående, gaten skal få et grønt uttrykk. Men det er i seg selv ikke godt nok. Vi trenger en «magnet». Og da ser vi særlig på området under gatenivå, her har vi håp om at det kan bli en sosial møteplass med ulike aktiviteter, dette må vi samarbeide med Forsvaret om.

Han snakker om attraksjoner, at deler av byen må få et nytt innhold som kan tiltrekke oss.

– Ta Youngstorget. Dette kan bli et senter for urbant landbruk, et marked for lokaldyrket, kortreist mat. Et sted der du både kan kjøpe og få servert mat. Jeg tror på en utvikling her.

Hans Edvardsen
Hans Edvardsen
  • prosjektdirektør i Bilfritt byliv
  • 61 år
  • gift og to barn
  • bosatt på Grefsen

 

Hans Edvardsen
– Våre bilvaner er i endring. De som vokser opp nå, har et helt annet forhold til bilen enn tidligere generasjoner. Tanken om at bilen er et naturlig transportmiddel til byen svekkes. Ordningene vi nå foreslår for et bilfritt byliv, vil etter hvert bli allment akseptert, mener Hans Edvardsen.

Vinterbyliv

Hans Edvardsen snakker entusiastisk om bylivet. Og er samtidig smertelig klar over at Oslo ligger langt mot nord.

– Sommeren her er kort. Mye i Oslo er ikke-relevant om vinteren. Men kanskje vi kan få til et vinterbyliv? Å bygge opp et konsept rundt dette, det er et felt som ennå ikke er utforsket. Julemarkedet i Oslo medfører et yrende folkeliv, kanskje kan vi tilrettelegge for mer? Urban skigåing, lavvoer, hundesleder, bål? Vi må tåle å være ute også om vinteren. Begeistring skaper byliv.

Han er ikke alene i arbeidet. Riktignok er prosjektorganisasjonen hans påfallende liten (mer om det senere), men så langt har han hatt møter med over 60 ulike interessenter; varedistributører, gårdeiere, MC-folk, NHO, handelsstanden osv.

– De bidrar til å påvirke prosjektet. Vi er avhengige av samarbeid og å finne nye løsninger, ikke minst digitalt. Kan vi f.eks. få et urbant, digitalt IKEA i sentrum, med henting på Skøyen? Vi trenger en utvikling av handelskonseptene, ta handelen tilbake til byen. Bilfritt betyr ikke stengt, det betyr åpent på en annen måte enn før.

Oslo i vinden

Mens en del Oslo-borgere nok synes forandringene i sentrum er for store og raske, strømmer Europa til Oslo for å lære om erfaringene herfra. Oslo er nylig prisbelønt som miljøhovedstad. Delegasjoner fra København, Barcelona, London, snart kommer en gjeng fra Stockholm. Men hva i all verden kan sykkelbyen København lære av Oslo?

– De har mange sykler, men også mye trafikk. De sliter med å fjerne gateparkeringen. De har dessuten nesten for mye byliv, de ser på våre skjenkebestemmelser. Byene er ulike, det er ikke mulig å kopiere løsninger, men forutsetningene for å lykkes her i Oslo er store.

Delegasjonen fra London ville gjerne også se på hvordan Edvardsen & co var organisert. For Bilfritt byliv er en påfallende liten stab.

– Da det nye byrådet i 2015 sa at sentrum skulle være bilfritt i 2019, fikk jeg som leder av Bymiljøetaten en stor oppgave i fanget. Og jeg så raskt at den var for stor for én etat. Så løsningen ble et eget prosjekt, tverrsektorielt, under byrådet. Bemanningen er liten, det er ute i etatene jobben gjøres. Så vi er et uvanlig prosjekt, med en uvanlig samarbeidsløsning.

Ikke-kommunal

Noen kommunal karrierevei har Edvardsen ikke fulgt. 61-åringen er utdannet siviløkonom, og helt fram til 2011 var han i eiendomsbransjen, altså den private. Da fikk han jobben med å samle fem etater, de skulle fusjoneres og bli Bymiljøetaten. Sterke fagmiljøer fikk nye, felles mål, og den kommunalt uerfarne Edvardsen ble leder. Da bilfritt byliv-jobben dukket opp fem år senere, fant han ut at det var «en annerledes utfordring, en veldig spennende oppgave».

Og joda, selv om han ikke er sykkeldirektør, er han selvsagt sykkeleier. En bysykkel og en offroader, til sammen har de 42 gir, helst sykler han i Marka. Han tror ikke at bilens dager er talte, men at både bilbruken og storbyen vil forandre seg tydelig.

– Våre bilvaner er i endring. De som vokser opp nå, har et helt annet forhold til bilen enn tidligere generasjoner. Tanken om at bilen er et naturlig transportmiddel til byen svekkes. Ordningene vi nå foreslår for et bilfritt byliv, vil etter hvert bli allment akseptert.    

Bilfritt byliv kart
Bilfritt byliv
  • Byrådet vil skape økt byliv i Oslo sentrum.
  • Det fokuseres på seks pilotområder i 2017.
  • Det er satt av nye tilskuddsmidler til bylivsaktiviteter.

Les mer på Oslo kommunes nettside