– Når du velger en slik type jobb, så er det islett av dårlig søvn innimellom, sier Knut Jørgensen, prosjektdirektør i Statsbygg. Han har i dag ansvaret for utbyggingen av Regjeringskvartalet, og har tidligere vært prosjektleder for Barcode-utbyggingen og flere store utbygginger i Jernbaneverket.

Portrett: – Byen er en evig byggeplass

Han har ingen illusjoner om at det skal bli ro om Regjeringskvartalet framover, prosjektdirektør Knut Jørgensen i Statsbygg. Selv har han en forkjærlighet for å rusle rundt i italienske byer når anledningen byr seg.

Hva er den «hemmelige lidenskapen» til Knut Jørgensen, mannen som har ansvaret for å lose det som gjerne kalles Norges største byggeprosjekt, Regjeringskvartalet, vel i havn? Tenkte vi det ikke: å nyte skjønnheten og sjarmen i gamle, italienske byer.

Nyter Oslos mange perler

Men den tidligere jernbanemannen tar også mer enn gjerne turen gjennom hovedstaden. Underveis nyter han byens mange perler; fra Kampen og Gamlebyen i øst via Karl Johan over Solli plass mot Frogner i vest. Og farer beskjedent forbi sitt eget bidrag til perleraden: Barcode. Der var Jørgensen innleid prosjektleder før overgangen til Statsbygg og Regjeringskvartalet sommeren 2015.

Da du tiltrådte, sa du i et intervju med Aftenposten at en hovedoppgave for deg ville være å skape ro rundt prosjektet, slik at medarbeiderne kan få gjort jobben sin i fred. Hva sier du i dag; fred er ei det beste?

– Interessen for Regjeringskvartalet er enorm – på godt og vondt.  Og hvis du med ro mener at vi ikke skal få oppmerksomhet, så har jeg ingen tro på at det kommer til å skje. Den utfordringen må vi være rustet for å håndtere, blant annet ved å ha tilstrekkelig ressurser til å svare alle som spør og delta i den debatten som foregår rundt oss.

Er det blitt mer bråk enn du hadde forestilt deg?

– Det vil jeg ikke si. Diskusjonene er resultat av en ønsket og villet handling. Og der synes jeg vi har lykkes bra med å bidra til å få fram synspunkter og skape debatt.  Så vil selvsagt de som er uenige med oss hevde at vi ikke lytter. Men vi har lagt mye vekt på en mest mulig åpen prosess rundt de valgene som er tatt.

Har ingen mulighet til å være tabloid

Og her kommer noe av det nærmeste vi oppfatter som et hjertesukk fra den sindige prosjektdirektøren:

– Noe av det som kjennetegner vårt prosjekt, er at uansett hva vi foretar oss, selv om det er en bagatell, griper noen tak og spør: Hvorfor gjør dere sånn og ikke slik?

– Nå er det jo lett å skape usikkerhet og komme med sterke påstander om beslutningsprosesser – og få medieoppmerksomhet om det. Samtidig blir argumentasjonen man møter slike påstander med tørr og kjedelig. Men vi være faktabasert. Vi har ingen tabloid mulighet til å ta igjen med samme mynt.

Sover du dårlig om natta når det blåser opp til mediestorm?

– Når du velger en slik type jobb, så er det islett av dårlig søvn innimellom. Og uansett oppmerksomhet eller ikke, så har alle prosjekter perioder hvor det ikke går helt som planlagt. Da må du finne deg i at det blir en del grubling på hvordan du skal komme videre. Og det kan gå utover nattesøvnen.

Er det med et snev av skadefryd du registrerer at stemningen rundt Barcode har snudd fra surmuling til applaus?

– Skadefryd er ikke riktig ord. Jeg er glad for at Barcode nå blir godt tatt imot og brukes som et bilde på byen. Samtidig har mange av bekymringene rundt bruken av området på kveldstid ikke slått til.

– Så er det et tankekors at det også i en tidlig fase var mange som hilste prosjektet velkommen, men dette kom veldig lite fram i mediene. Slike positive røster hører du aldri noe fra.

Knut Jørgensen
  • Prosjektdirektør for Regjeringskvartalet/Statsbygg fra 1. juni 2015.
  • Alder: 58 år.
  • Utdannelse: Sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) i Trondheim i 1984.
  • Tidligere yrkeserfaring:
    • Prosjektleder i Jernbaneverket for flere store utbygginger: Gardermobanen, Skøyen–Asker og dobbeltspor til Ski.
    • Prosjektleder for Barcode-utbyggingen, ansatt i Vedal Prosjekt, innleid av Oslo S Utvikling. 
Som ansvarlig for utbyggingen av Barcode, er Knut Jørgensen glad for at området nå brukes som bilde på det nye Oslo.

Byen – en evig byggeplass

Er det mulig å unngå sand i maskineriet når store bygg og svære reguleringer av sentrale områder, ikke minst i hovedstaden, skal gjennomføres?

– En by er på en måte en evigvarende byggeplass. Det skjer alltid endringer. For oss er noe av utfordringen å lære av andre og bidra til å rette opp ting som ikke gikk så bra.

– Samtidig snakker vi i slike store prosjekter om et puslespill av interessenter. Og hver for seg kjemper de for sin fanesak. Men for å få det hele til å gå opp, er man avhengig av å gi og ta hele veien.

Er det ikke grenser for hvor mye vi som bor i Oslo skal måtte tåle av boring og graving, gateomlegginger og provisoriske løsninger?

– Det er det helt sikkert. Uansett ligger mange store infrastrukturprosjekter nå i kjømda, og det er utenkelig at de ikke vil bli svært synlige og påvirke Oslo sentrum i veldig mange år framover.

Hyggeligst uten biltrafikk

Vi tar en pustepause fra hjemlige kalamiteter for å reflektere en smule over hva som kjennetegner de stedene prosjektdirektøren helst oppsøker når han vil koble av fra sin daglige gjerning:  

– De plassene jeg synes er hyggelige og fine å reise til ute i verden – de har som regel liten eller ingen biltrafikk. Det er noe helt annen å gå rundt i en by uten biler.

Og dermed er vi tilbake i Regjeringskvartalet, som også vil bli garantert bilfritt – av sikkerhetsmessige årsaker, riktignok. Om det blir like hyggelig å rusle rundt der en gang i fremtiden som i Siena eller i San Gimignano, er et spørsmål vi ikke har hjerte til å plage ham med.  Derimot presser et annet, til tider noe ømtålig tema seg fram:

Hvordan vil du karakterisere forholdet mellom Statsbygg og Oslo kommune?

– Det er viktig for begge parter at vi spiller på lag. Situasjonen i Regjeringskvartalet er jo spesiell, i og med at det ble besluttet å legge en statlig reguleringsplan til grunn. Da kan man fort bli ansett som elefant i glassbutikken. Men jeg oppfatter det slik at vi har fått mange gode innspill fra Oslo kommune underveis i reguleringsprosessen. De vil sikkert si at vi ikke har tatt hensyn til mange av dem, men vi har lyttet og prøvd å etterkomme deres ønsker så langt vi har kunnet. Og for oss var det viktig at bystyret støttet i reguleringsplanen og aksepterte at Y-blokken skal rives. 

– Noe av det som kjennetegner vårt prosjekt, er at uansett hva vi foretar oss, griper noen tak og spør: Hvorfor gjør dere sånn og ikke slik? Det sier Knut Jørgensen, prosjektdirektør i Statsbygg med ansvar for utbyggingen av Regjeringskvartalet.

Må være forutsigbare

– Så gjenstår noen utfordringer, først og fremst hva som skal skje med 37-bussen, som Oslo kommune ønsker å kjøre gjennom Akersgata, som før. Per i dag ser vi ingen god løsning på dette. Men når reguleringsplanen for Regjeringskvartalet er godkjent, skal vi uansett tilbake til det normale samarbeidsregimet og fortsette de gode relasjonene jeg føler at vi i utgangspunktet har.

– Særlig viktig er det at vi er forutsigbare på hva vi søker om – og at det er forutsigbart hva vi får tilbake av reaksjoner og innspill, ikke minst fra Plan- og bygningsetaten. Dette er vi faktisk avhengig av for å kunne drive vår virksomhet effektivt – til beste også for byen.

Er det ikke litt pinlig at hovedstaden i et av verdens rikeste land har et Nationaltheater, som Statsbygg nå skal rehabilitere, i så dårlig forfatning at fasaden ramler ned i hodet på folk?

– I den sammenheng synes jeg det offentlige er en dårlig eier, som svikter sin oppgave med å ta vare på fellesskapets verdier. En rekke offentlige eiendommer, både jernbane, veier og bygg, har et enormt vedlikeholdsetterslep. Her er det noe med den økonomiske modellen man anvender som feiler. Statsbygg har imidlertid et godt system for verdibevarende vedlikehold på de eiendommene selskapet eier og drifter, sier Jørgensen og understreker:

– Du må bruke penger underveis på å holde ting ved like. Det vet alle som eier en bil, et hus eller en hage. Og når vi i Statsbygg eier og drifter bygninger, er det basert på et økonomisk system hvor det også settes av midler til drift og vedlikehold.

Åpner for øremerking

Hvordan kunne en situasjon som den du selv påpeker vært unngått?

– Statsbygg mener som sagt at de har funnet en god løsning for å ta vare på sine eiendommer, og private næringsbyggeiere får det jo til. For dem handler det om å bruke tilstrekkelig ressurser på å holde bygg og eiendommer ved like, slik at de får leietakere til en god pris. Men på offentlige budsjetter, der mange gode formål skal ivaretas, og hvor brukerne ikke kan flytte på seg slik man gjør i det private markedet, kommer vi nok ikke utenom en form for øremerking.