Høye trær og mangfoldig dyreliv

– Parkene lar oss nemlig puste bedre, både fysisk og mentalt. Trærne produserer oksygen og fanger opp mye svevestøv fra bilene, det merker man. I tillegg skjermer parkene mot sol og vind og virker temperaturutjevnende. Forskning sier til og med at grønne omgivelser reduserer stress og styrker vår mentale helse, sier Clausen, som er mer en gjennomsnittlig opptatt av byens trær. Han har skrevet en brosjyre om dem og kan fortelle at Oslo har flere usedvanlig høye trær. 

– Vanligvis er trær 15–20 meter høye, men Oslo har flere trær som er over 30 meter, og noen opptil 35 meter. Mange trær er flere hundre år gamle, aller eldst er Munch-eika som ligger på Montebello. I parkene gir trærne svalende skygge og tiltrekker seg fugler og insekter, og mennesker. Trærne gjør oss godt, og folk blir svært engasjerte om det trues med å felle store trær, forteller han. Clausen er også opptatt av dyrelivet i byen. I parkene er fuglelivet omfattende og variert, og i elver og bekker er det fisk. 

– Både svarthvit fluesnapper, hagesanger, gulsanger, sidensvans, stjertmeis og hønsehauk kan du treffe på jevnlig i indre by. En kattugle hekker i den engelske park, og bare i Frognerparken er det 140 ulike fuglearter. I Akerselva kan du fiske laks og sjøørret, og i Hovinbekken er det ørret. Også piggsvin, grevling, ekorn og annet småvilt lever i byen.

Demokratisering av parken

Drift, vedlikehold og utvikling av parkene er kommunens ansvar, men etter bydelsreformen i 2005 fikk bydelene overført økt ansvar for bydelsparkene. Disse er typisk litt mindre parker og brukes mest av de som bor i nærheten. De store byparkene, som Frognerparken, Ekebergparken og St. Hanshaugen, er det kommunen ved Bymiljøetaten som har ansvar for. Monica Fleisje er avdelingsdirektør for Idrett- og grøntstrukturplan i Bymiljøetaten og har ansvar for planlegging og utvikling av byparkene. Hun ser en klar endring av måten folk flest bruker parkene på.

– Tidligere promenerte folk i kommunens park, nå møtes man i parken for å trene, lufte hunden, ha piknik, gå tur med barnevogn eller hive klærne og sole seg. Folk finner sin favoritt og bruker den som sin egen hage. Parken tilhører ikke lenger kommunen, den er din og min. Og vi bruker den på utrolig mange ulike måter. Vi kan godt si at parken er blitt demokratisert, sier Fleisje, som synes det er kommet flere flotte bydelsparker i Groruddalen etter områdeløftet der. 

– I 2015 ble Oslo bys arkitekturpris tildelt den nye Bjerkedalen park i bydel Bjerke, og Verdensparken på Furuset med Norges første parkouranlegg – en hinderløype – er blitt veldig populær, forteller Fleisje. Noen parker fokuserer mer på aktiviteter og idrett, mens andre fokuserer på kunst og kultur, som den nye skulpturparken i Ekebergparken og Klosterenga ved Oslo fengsel. Fleisje gleder seg til at sistnevnte nå endelig skal ferdigstilles.

– Klosterenga, som er den nylig avdøde steinhuggeren Bård Breiviks flerkulturelle prosjekt på Grønland, vil om få år bli en av Oslos mest spennende parker med fantastiske steinskulpturer, trær og åpning av Hovinbekken, sier hun, og anbefaler oslofolk å utforske flere av byens parker. ByplanOslo møter henne en regnlett mandag i Frognerparken – Oslos og Norges fremste turistattraksjon med godt over en million besøkende hvert år. Men selv om sola har tatt fri, er vi likevel ikke alene i parken. Noen iherdige joggere peser forbi, mens standhaftige turister utstyrt med paraply og kamera foreviger Sinnataggen.

– Frognerparken er helt unik, både i norsk og internasjonal sammenheng, og skiller seg fra de andre parkene med de fantastiske skulpturene til Gustav Vigeland. 214 skulpturer i granitt og bronse i en park ene og alene utformet av kunstneren. Det finnes ikke maken i hele verden, fastslår Fleisje.

– Men det er massevis av populære parker i Oslo, og de kan være svært forskjellige. Sofienbergparken er blant de største på østkanten og preges av et stort mangfold av aktiviteter, kulturer og mennesker. På en solfylt dag kan opptil 3000 mennesker være innom parken, for å danse, meditere, klatre i trærne eller ta seg en øl. Selv er jeg veldig glad i ugress og synes det er fint med viltvoksende natur, som vi eksempelvis har i Svartdalsparken og langs Smestadbekken. 

Samtidig påpeker Fleisje at det er viktig at parkene er velholdte og har god belysning. Da føler folk seg trygge og tar bedre vare på parken. Stadig bedre søppelhåndtering er en prioritert oppgave, likeså toaletter og tilrettelegging for grilling. Fastmonterte griller eller underlag for engangsgriller for å unngå brannfare og svidd gress står høyt på Bymiljøetatens to do-liste.  

– Parken tilhører ikke lenger kommunen, den er din og min. Og vi bruker den på utrolig mange ulike måter. Vi kan godt si at parken er blitt demokratisert
Monica Fleisje