Verdensparken
PARKBYEN OSLO: Oslo har hundrevis av parker. Verdensparken på Furuset er en av dem (Foto: Tove Lauluten).

Parkbyen Oslo: – Velkommen til min demokratiske hage

Oslo har hundrevis av parker, og alle skal ha en park innen gangavstand. Det vet oslofolk å sette pris på, og bruker parkene som sin egen hage – ikke minst nå i sommermånedene.

– Målet er at alle skal ha en park innenfor gangavstand, forteller Elisabeth Øren Arvesen og Rune Clausen i Plan og bygningsetatens avdeling for byutvikling. Kommuneplanen fastslår at det ikke skal være mer enn 500 meter fra boligområder til en park på minst 5 dekar. 

Se oversikt over alle parker og friområder i Oslo. 

– Det er bydelsvise forskjeller. For eksempel har områder som Grünerløkka og Sagene veldig god dekning av parker, mens dalbunnen i Groruddalen og mange småhusområder i ytre by har færre parker. Sistnevnte områder har imidlertid tilgang på egne hager. I Hovinbyen, som er en del av Groruddalen, er det lite parker i dag, men der planlegger kommunen flere nye grøntanlegg. Parkene fortrenges ikke av byutviklingen, de er en prioritert del av den og godt sikret både i kommuneplanen og gjennom regulering av friområder, slår Øren Arvesen og Clausen fast. 

Naturopplevelser midt i byen

ByplanOslo møter de to byutviklerne på Rudolf Nilsens plass, en typisk liten bydelspark et steinkast fra Plan- og bygningsetaten. Her er barnehagebarn på tur i knallgule vester, en mamma svinger sine to barn på huskene, mens to tidligere rusmisbrukere på jobb for Frelsesarmeen sørger for at parken er fri for søppel. I den gamle kommunedelplanen for torg og møteplasser hadde Clausen laget en sjekkliste for hva som er en god park. 

– Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er en god park, vi ønsker mangfold. Men sjekklisten kan være et godt verktøy når parker og torg skal utvikles, sier Øren Arvesen. De to klarer ikke å bli helt enige om en definisjon av park. Turveiene langs elveløp som Akerselva og Alnaelva mener de faller innenfor, mens Havnepromenaden og operataket – som alle brukes til rekreasjon og friluftsliv – kanskje ikke kan kalles parker. 
– En park bør helst ha gress og trær, og kanskje et sted å sitte. Men ellers kan en park inneholde nesten hva som helst, slår de to fast og understreker betydningen av parkene og grøntområder for Oslos identitet og urbane livskvalitet. 

– Parkene gir naturopplevelser midt inne i byen, det er både miljøvennlig, menneskevennlig og urbant. Med store byutviklingsprosjekter som Hovinbyen er også nye parker planlagt. Et generelt krav til private utbyggere er å sette av minst fem prosent av planlagt utbyggingsareal til park og plasser. Planen er at byen, bokstavelig talt, skal bli enda grønnere.

– Parkene gir naturopplevelser midt inne i byen, det er både miljøvennlig, menneskevennlig og urbant.
Elisabeth Øren Arvesen
Parker over 5 dekar i Oslo
PARKBYEN OSLO: Kartet viser alle parker i Oslo som er over fem mål. Til sammenligning er en fotballbane på syv mål.

Høye trær og mangfoldig dyreliv

– Parkene lar oss nemlig puste bedre, både fysisk og mentalt. Trærne produserer oksygen og fanger opp mye svevestøv fra bilene, det merker man. I tillegg skjermer parkene mot sol og vind og virker temperaturutjevnende. Forskning sier til og med at grønne omgivelser reduserer stress og styrker vår mentale helse, sier Clausen, som er mer en gjennomsnittlig opptatt av byens trær. Han har skrevet en brosjyre om dem og kan fortelle at Oslo har flere usedvanlig høye trær. 

– Vanligvis er trær 15–20 meter høye, men Oslo har flere trær som er over 30 meter, og noen opptil 35 meter. Mange trær er flere hundre år gamle, aller eldst er Munch-eika som ligger på Montebello. I parkene gir trærne svalende skygge og tiltrekker seg fugler og insekter, og mennesker. Trærne gjør oss godt, og folk blir svært engasjerte om det trues med å felle store trær, forteller han. Clausen er også opptatt av dyrelivet i byen. I parkene er fuglelivet omfattende og variert, og i elver og bekker er det fisk. 

– Både svarthvit fluesnapper, hagesanger, gulsanger, sidensvans, stjertmeis og hønsehauk kan du treffe på jevnlig i indre by. En kattugle hekker i den engelske park, og bare i Frognerparken er det 140 ulike fuglearter. I Akerselva kan du fiske laks og sjøørret, og i Hovinbekken er det ørret. Også piggsvin, grevling, ekorn og annet småvilt lever i byen.

Demokratisering av parken

Drift, vedlikehold og utvikling av parkene er kommunens ansvar, men etter bydelsreformen i 2005 fikk bydelene overført økt ansvar for bydelsparkene. Disse er typisk litt mindre parker og brukes mest av de som bor i nærheten. De store byparkene, som Frognerparken, Ekebergparken og St. Hanshaugen, er det kommunen ved Bymiljøetaten som har ansvar for. Monica Fleisje er avdelingsdirektør for Idrett- og grøntstrukturplan i Bymiljøetaten og har ansvar for planlegging og utvikling av byparkene. Hun ser en klar endring av måten folk flest bruker parkene på.

– Tidligere promenerte folk i kommunens park, nå møtes man i parken for å trene, lufte hunden, ha piknik, gå tur med barnevogn eller hive klærne og sole seg. Folk finner sin favoritt og bruker den som sin egen hage. Parken tilhører ikke lenger kommunen, den er din og min. Og vi bruker den på utrolig mange ulike måter. Vi kan godt si at parken er blitt demokratisert, sier Fleisje, som synes det er kommet flere flotte bydelsparker i Groruddalen etter områdeløftet der. 

– I 2015 ble Oslo bys arkitekturpris tildelt den nye Bjerkedalen park i bydel Bjerke, og Verdensparken på Furuset med Norges første parkouranlegg – en hinderløype – er blitt veldig populær, forteller Fleisje. Noen parker fokuserer mer på aktiviteter og idrett, mens andre fokuserer på kunst og kultur, som den nye skulpturparken i Ekebergparken og Klosterenga ved Oslo fengsel. Fleisje gleder seg til at sistnevnte nå endelig skal ferdigstilles.

– Klosterenga, som er den nylig avdøde steinhuggeren Bård Breiviks flerkulturelle prosjekt på Grønland, vil om få år bli en av Oslos mest spennende parker med fantastiske steinskulpturer, trær og åpning av Hovinbekken, sier hun, og anbefaler oslofolk å utforske flere av byens parker. ByplanOslo møter henne en regnlett mandag i Frognerparken – Oslos og Norges fremste turistattraksjon med godt over en million besøkende hvert år. Men selv om sola har tatt fri, er vi likevel ikke alene i parken. Noen iherdige joggere peser forbi, mens standhaftige turister utstyrt med paraply og kamera foreviger Sinnataggen.

– Frognerparken er helt unik, både i norsk og internasjonal sammenheng, og skiller seg fra de andre parkene med de fantastiske skulpturene til Gustav Vigeland. 214 skulpturer i granitt og bronse i en park ene og alene utformet av kunstneren. Det finnes ikke maken i hele verden, fastslår Fleisje.

– Men det er massevis av populære parker i Oslo, og de kan være svært forskjellige. Sofienbergparken er blant de største på østkanten og preges av et stort mangfold av aktiviteter, kulturer og mennesker. På en solfylt dag kan opptil 3000 mennesker være innom parken, for å danse, meditere, klatre i trærne eller ta seg en øl. Selv er jeg veldig glad i ugress og synes det er fint med viltvoksende natur, som vi eksempelvis har i Svartdalsparken og langs Smestadbekken. 

Samtidig påpeker Fleisje at det er viktig at parkene er velholdte og har god belysning. Da føler folk seg trygge og tar bedre vare på parken. Stadig bedre søppelhåndtering er en prioritert oppgave, likeså toaletter og tilrettelegging for grilling. Fastmonterte griller eller underlag for engangsgriller for å unngå brannfare og svidd gress står høyt på Bymiljøetatens to do-liste.  

– Parken tilhører ikke lenger kommunen, den er din og min. Og vi bruker den på utrolig mange ulike måter. Vi kan godt si at parken er blitt demokratisert
Monica Fleisje
Noen tall om
parker i Oslo
  • Det er hundrevis av parker i Oslo.
  • Ca. 20 prosent av Oslos byggesone er parker og grøntarealer.
  • Sagene er bydelen som har prosentvis mest regulert parkareal.
  • Frognerparken og Ekebergparken er Oslos største parker med hhv. 600 000 m² og 2 000 000 m².
  • I Oslos byggesone finnes et sted mellom 700 000 og 1 200 000 trær. 
  • Slottsparken og Frognerparken har de høyeste trærne, flere opptil 35 meter.
  • Det er registrert opptil 3000 mennesker i Sofienbergparken på en solrik dag.
  • Over 1 million mennesker besøker Frognerparken hvert år, og den er dermed Norges viktigste turistattraksjon (men har de siste årene fått konkurranse av Operaen i Bjørvika, hvor taket gjerne brukes som en slags park).
Paléhagen
Den første offentlige parken var den private Paléhagen som lå i tilknytning til bygården og kongeresidensen Paleet like ved dagens Jernbanetorget. Dette bildet viser hagen med allé og fontene i 1905. Alleen er eneste rest av Paléhagen i dag (Foto: Ukjent, Oslo museum).

Trenger ikke være vakker

Bymiljøetaten opplever at folk er mer engasjert i parkene enn tidligere og de mottar mange innspill og forslag. Det stiller økt krav til fagkompetanse og utvikling av parkene. For Fleisje er det viktig å ivareta alle gruppers behov, og iblant kan det være svært motstridende interesser.

– Vi får utrolig mye henvendelser om områder hvor hunder kan løpe fritt og treffe andre hunder. Men det kan oppleves ekskluderende for andre som ønsker å bruke parken til  lek eller rekreasjon. Stadig flere ønsker seg treningsapparater, men også det er et konfliktfylt tema, fordi det ikke er så veldig vakkert. Men der det finnes er treningsapparatene mye i bruk, og det må vi å ta hensyn til. Vi skal ikke bare stå eller gå og iaktta parken, folk vil delta og være i aktivitet. Når vi utvikler parkene våre må vi tenke på hvem parkene skal være til for, den trenger kanskje ikke være så vakker.

Bymiljøetaten og Fleisje utvider hele tiden sin kunnskap og kompetanse om parkene, 
og har i sommer iverksatt en brukerundersøkelse for å finne ut hvilke ønsker oslofolk har for parkene. De henter også inspirasjon og ideer fra store parkanlegg i andre storbyer. I Berlin har Fleisje sett eksempler på hvordan lekeplass, kolonihage, treningsapparater, barer og hundejorder er plassert i samme, store park, men på separate områder. Hva man kan plassere og oppleve i en park er under stadig utvikling.

Oslos første kommunale park

Historisk begynte parkene med borgerskapet i Christiania på 1700-tallet. Den første offentlig tilgjengelige parken var den private Paléhagen som lå i tilknytning til bygården og kongeresidensen Paleet like ved dagens Jernbanetorget. På 1800-tallet var Fernanda Nissen blant pådriverne for grønne lunger, det ble krav om parker ettersom folk flyttet til byen og bodde tettere. Den første kommunale parken fikk vi på St. Hanshaugen på 1850-tallet, Frognerparken åpnet for publikum i 1904 og på 1930-tallet fikk vi byplansjef Harald Hals’ generalplan for Storoslo som blant annet innførte prinsipper for park og parkgater. 

– I dag kan vi ikke forestille oss en by uten parker. Det ville bli som et skremmescenario av betong og asfalt fra en science fiction-film, sier Rune Clausen i Plan- og bygningsetaten. Elisabeth Øren Arvesen understreker at vi likevel ikke må ta parkene for gitt. Mange områder som er egnet for park og grøntanlegg er i privat eie, og det krever ofte grundige forhandlinger for å komme frem til en løsning. De private har behov for avkastning av sine investeringer, og det kan komme i konflikt med behovet for å tilrettelegge for naturopplevelser i byen.  

– I dag er parkene en viktig del av Oslos identitet, vi er hovedstaden i det grønne, og dette er en tradisjon som vi som byplanleggere er opptatt av å videreføre.

Historiske fakta om
parker i Oslo
  • Den privateide Paléhagen var Oslos første offentlig tilgjengelige park fra 1760-tallet. 
  • St. Hanshaugen ble etablert som Oslos første kommunale park i 1850-årene.
  • Sofienbergparken var en av byens største gravplasser fra 1859 til 1919.
  • Olaf Rye var en dansk-norsk offiser som kjempet under Napoleon og satte den første offisielle verdensrekorden i skihopp med 9,5 meter.
  • Birkelunden var åsted for arbeiderbevegelsens massemønstringer på starten av 1900-tallet. Parken og kvartalene rundt ble fredet i 2006. 
  • Frognerparken åpnet som kommunal park for byens befolkning i 1904. Parken, inkludert Vigelandsanlegget, ble fredet i 2009.
  • Vigelandsanlegget ble utviklet av Gustav Vigeland alene i perioden 1920–1947. Det tok tre billedhuggere 14 år å lage Monolitten.
  • Bjerkedalen park åpnet i 2013 og fikk Oslo bys arkitekturpris i 2015.
Valdemiro Machado
Valdemiro Machado liker å danse kizomba, høre musikk og sole seg i Sofienbergparken (Foto: Ellen Stokland).

Folk i parken

ByplanOslo lurer også på hva oslofolk flest synes om parkene, hva de bruker dem til, hva de savner og hva som er favorittparken. Her er svarene vi fikk:

Danser kizomba i Sofienbergparken

Sofienbergparken syder av liv når sola skinner, her kan det være opptil 3000 mennesker i løpet av en varm sommerdag. Mange har funnet veien hit denne søndagen. Musikk fra mange slags breddegrader slåss om oppmerksomheten. Folk danser, griller, leker med små barn og ruser seg på livet. Valdemiro Machado fra Angola danser kizomba – en tradisjonell angolansk pardans – med norske Sofie. Han er i parken med gode venner for å ha det gøy, høre på musikk, danse og sole seg. 

– Jeg liker denne parken, her klarer man å puste frisk luft og slappe av og det er god plass. Her kan man høre på musikk eller slappe av med en bok, og man danser friere her enn inne på en mørk fest.

Valdemiro er i parken flere ganger om dagen, han jobber som miljøarbeider og brukerne hans liker å spise lunsj i det grønne. 

Hva som er en bra park? – Den har lekeplass for barn, toaletter og et sted å kaste søppel. Og vann man kan avkjøle seg i når det er varmt.

Sommerfest i Frognerparken

I utkanten av Frognerparken har Oslo guideforening sin sommerfest før turistsesongen setter inn for fullt. Heidi Merete Opsahl Olsen, Søren Swensen og Yumo Terashima vet mer om Frognerparken enn de fleste, og går gjennom parken utallige ganger i løpet av en sesong. Søren har dessuten bodd ved parken i 20 år og kan historien på rams, mens Yumo kan fortelle at Vigelands skulpturer er berømte i hjemlandet Japan og trekker mange japanske turister til Norge. 

– Jeg går i parken for å grille eller jogge. Jeg er mye på Myrraløkka, men også i Sofienbergparken og St. Hanshaugen. Nå får jeg snart utenlandske gjester, og da blir det mye parkliv, sier hun.

– Min favoritt er Slottsparken, sier Heidi, som neste år har en sønn i H.M. Kongens garde. Søren er mye i Frognerparken, men anbefaler også Ekebergparken, Vår frelsers gravlund og historisk vandring langs Akerselva.

Om hva som er det beste med Frognerparken? – At den er åpen for alle formål hele tiden, hele året, og at det er livsprosjektet til én eneste mann.

 

– Det beste med Frognerparken er at den er åpen for alle formål hele tiden, hele året, og at det er livsprosjektet til én eneste mann.
Søren Swensen
Anja Pettersbakken og Victoria Sirnes
Anja Pettersbakken (f.v.), lille Elvira og Victoria Sirnes funderer over livet på Olaf Ryes plass, digger verdensmusikk i Kubaparken og går gjerne barbeint i gresset i Torshovdalen og på St. Hanshaugen (Foto: Ellen Stokland).

Babylykke ved Olaf Ryes plass

På en benk ved fontenen på Olaf Ryes plass sitter bestevenninnene Victoria Sirnes og Anja Pettersbakken, sistnevnte med 3,5 måneder gamle Elvira på fanget. 

– I dag koser vi oss med is, prater og funderer over livet, forteller de. Begge er glad i Oslos parker, Victoria har nylig flyttet til sin yndlingspark, Kubaparken. 
– Jeg liker veldig godt at det er så mange gratis konserter med verdensmusikk der. Kommer til å bo der i sommer. 

Anja tror parkbruken kommer til å forandre seg nå som hun akkurat er blitt mamma for første gang. – Jeg liker å gå barbeint i gresset, nå sitter jeg på en benk, ler hun. Begge foretrekker store, grønne parker, så man kan gjemme seg litt bort og grille. St. Hanshaugen og Torshovdalen er også blant favorittene. 

– Det er viktig å føle seg trygg, og i Oslo-parkene er det stort sett god stemning. Bare folk ikke blir for fulle.

Om noe kunne bli bedre i parken? – Tilgang på toaletter og søppelhåndtering.

Oppdag Et fint sted 

Maibritt Christensen liker å utforske byen og oppdage hemmelige perler. Hun inviterer ByplanOslo med til en høyde ovenfor Carl Berner. 

– La meg få vise deg Et fint sted, sier hun. Stedet er ikke bare fint, det heter faktisk Et fint sted.
– Dette er en liten minnepark over fire helt vanlige mennesker som organiserte en av de sentrale flyktningerutene til Sverige under 2. verdenskrig. Fra gartneriet i Sukkertoppveien ble 1000 nordmenn reddet fra nazistene, forteller Maibritt og guider oss oppover en liten grusvei og viser oss utplasserte granittstjerner som forteller historien. Maibritt synes det er fint å komme hit og reflektere over historien, friheten og heltemodig innsats, samtidig som hun kan nyte naturen og utsikten over Oslo. 

– Ellers er jeg veldig glad i St. Hanshaugen, men savner parkkveldene. Det var et veldig familievennlig tiltak. Det er også veldig fint rundt Østensjøvannet, om det kan kalles en park.

Hva som er viktig for en god park? – Den må ha store trær og gode benker. 

– Jeg veldig glad i St. Hanshaugen, men savner parkkveldene. Det var et veldig familievennlig tiltak.
Maibritt Christensen
Patrick Olsen
Patrick Olsen fra Kristiansand soler seg i Birkelunden, og lufter bikkja i Stensbergparken flere ganger om dagen (Foto: Ellen Stokland).

Chiller i Birkelunden

Birkelunden er full av mennesker som sitter og ligger på plenen og suger til seg solstråler. Kristiansanderen Patrick Olsen har kastet skjorta og ligger rett ut og chiller helt for seg selv. Han dro rett i nærmeste park etter jobb, men er ikke så ofte i Birkelunden.

– Men jeg er storforbruker av parker. Jeg har bikkje som jeg lufter minst to ganger om dagen, og går også i parken om vinteren. Da er vi bare hundeeiere der, forteller han. Han går mest i Stensbergparken. 

– Den er bra for bikkjer fordi den er oversiktlig og har egen inngjerdet hundepark. Hundejordet i Frognerparken er også fint. 

Om han savner noe i parken? – Hmmm, burde jeg savne noe? 

– Jeg er storforbruker av parker. Jeg har bikkje som jeg lufter minst to ganger om dagen, og går også i parken om vinteren.
Patrick Olsen