BYENS TRÆR: Byplanlegger Rune Clausen i Plan- og bygningsetaten viser fram den nye brosjyra «Byens trær». – Det er viktig å synliggjøre eksisterende kvaliteter vi omgir oss med, sier han.

Oslos trær: To hug or to høgge?

I Oslo er det registrert 14 000 trær på offentlig grunn i indre by. Plan- og bygningsetaten gir deg historien om dem, og hvilket vern de har, i den ferske brosjyren «Byens trær».

Rune Clausen jobber i Enhet for indre by og vest. Byplanleggeren har selv skrevet, tatt bildene og designet brosjyren. Som vi aner er han et godt stykke over middels engasjert i trær.

– Bytrær er en urban kvalitet, åpner Clausen. – Oslo er kanskje ikke alleenes hovedstad, men likevel er Oslo veldig grønn, noe de mange bytrærne bidrar til. Vi har mange trær som er fantastiske individer. Se på «Muncheika» i Gråbrødreveien på Montebello, det er en 600 år gammel levende skulptur. Eller de to kjempepoplene med integrerte benker hvor du har utsikt til fjorden ved Kronprinsesse Märthas plass. Det finnes mange gamle, store trær som står tilsynelatende planløst rundt om i indre by, som jeg mener er svært verdifulle for byens karakter.

– Jeg tror det er viktig å synliggjøre eksisterende kvaliteter vi omgir oss med. Man tar jo gjerne ting for gitt, sier han.

Brosyren på 40 sider er et synlig resultat av flere års arbeid med trærnes plass i byen og i lovverket. I 2008 kom det en politisk bestilling fra Rådhuset til Plan- og bygningsetaten, med bakgrunn i et initiativ fra Naturvernforbundet og Oslo Byes Vel. – Oppdraget var bedre beskyttelse av trær i plan- og byggesaker, sier Clausen.

LANG ALLE: John Collets allé, beplantet i 1920-åra, er en av de lengste alleene i byen der den går gjennom Ullevål Hageby. Her framhevet med et lite triks i Photoshop. Vi ser den karakteristiske Damplassen nede til høyre.

Det har vært liten tradisjon for å sikre trær juridisk i Norge, og grunneier har hatt full råderett over egne trær. Slik er det ikke nødvendigvis lengre. I den reviderte Småhusplanen (2013) for eksempel, vernes trær over en viss størrelse. Disse kan man ikke automatisk felle når man skal bygge nytt. Bevaring av eksisterende trær bidrar til høyere arkitektonisk kvalitet.

– Det er noen trender som er i ferd med å snu, vi er inne i en grønn bølge nå. I Nordstrandskråningen for eksempel er det generelt forbud mot å hugge trær med stammeomkrets over 90 cm. Og i den omfangsrike kommuneplanen som ser mot 2030 har vern av trær, og treets plass og betydning for bomiljø og biologisk mangfold, fått plass, sier han. Også naturmangfoldloven fra 2009 sikrer ulike typer trær, deriblant alle hule eiker.

Men tro nå ikke at brosjyren «Byens trær» er en kjedelig offentlig publikasjon. Tvert i mot. Jussen er med - men dette er en lettlest liten perle spekket med bilder, funfacts, trærnes trusler og deres historie og rolle i bybildet.

– Hvorfor liker vi trær?

– Det er bemerkelsesverdig at trær som har stått midt på fortauet i 100 år og sperrer for barnevogner og gående, fremdeles står! Det forteller oss kanskje noe om menneskers forhold til trær. Går vi lengre tilbake ser vi hvordan religioner har knytta seg til trær, sier Clausen, – vi finner det i kristendommen, hinduismen, Buddha satt under et tre, i norrøn mytologi ble jorda holdt oppe av det eviggrønne asketreet Yggdrasil. Skal vi virkelig slå på stortromma kommer vi som primater tross alt fra trærne… Det er ikke umulig at mennesker har et iboende bånd til trær og natur. Mange virker veldig knytta til trær.

BRA FOR HELSA: En klassisk studie viser at opplevelse av grønne omgivelser kan ha en helsebringende effekt på syke mennesker. Visse undersøkelser indikerer også en sammenheng mellom flere bytrær og mindre kriminalitet.

 

– Er Oslo en bra by for trær?

– Absolutt! Men vi har ikke så mye trær i gatene, eller urbane tuntrær, som det er få eksempler på i Oslo. Det er særlig trærne i parkene og åsene som gir Oslo det grønne preget og skaper en overordnet identitet. Holmenkollen, Grefsenkollen, Ekebergåsen – vi har disse grønne veggene, som ikke mange andre byer har.

For mange er Ring 2 østover mot Carl Berner synonymt med å stampe i bilkø. Men ikke for Clausen. – Christian Michelsens gate har en fantastisk allé. Vi har Bygdø allé, og John Colletts allé, men dette er vel den mest frodige gatestrekningen vi har i byen, hvor man får den gode romfølelsen på grunn av trærne. Ofte kan gatene i indre by være for trange til å ha full allébeplantning, men alle gater og plasser bør ha trær, avslutter han.

Du finner brosjyren som pdf her, men den er selvfølgelig mye finere på treholdig papir. Løp og kjøp! Eller forresten, du får den gratis i etatens kundesenter i Vahlsgt 1. Gå og få!

 

Det er ikke umulig at mennesker har et iboende bånd til trær og natur. Mange virker veldig knytta til trær.
Rune Clausen, byplanlegger