New York og Oslo
Selv om New York har en befolkning som er ti ganger så stor som Oslos, så har de to byene også flere fellestrekk. Både New York og Oslo er populære byer i vekst (Foto: Vilhelm Thilesen og Rolf Sandnes).

Oslo og New York: populære byer i vekst

Hva kan en liten storby som Oslo lære av New York når det gjelder byplanlegging? Tirsdag 28. mars kommer Adrian Benepe og Howard Slatkin, som begge to har hatt mye å si for New Yorks byutvikling, til Oslo Arkifutura for å snakke om arkitekturpolitikk og byutvikling.

Howard Slatkin er Deputy Executive Director ved NYC Department of City Planning (DCP). DCP arbeider blant annet med reguleringsendringer for økt boligbygging, utvikling av gode nabolag gjennom medvirkningsprosesser, design som oppmuntrer til aktivitet og byliv, bærekraftige bydeler, plasser og uterom, samt regional planlegging.

Slatkin mener New York og Oslo har flere fellestrekk, til tross for at New York har en befolkning som er ti ganger så stor som Oslos.

– Både Oslo og New York er populære byer i vekst, som tiltrekker seg et stort antall mennesker fra stadig mer varierte deler av kloden på grunn av de økonomiske mulighetene de byr på. Begge byene erkjenner viktigheten av livskvalitet for innbyggerne, og begge har høye levekostnader og en utfordring med å skaffe til veie de nye boligene og infrastrukturen som kreves for å håndtere vekst, uten at det går på bekostning av egenskapene som har gjort byene suksessrike i utgangspunktet, sier Slatkin.

I New York er over 3,2 millioner av de 8,5 millioner innbyggerne innvandrere, og Slatkin mener byen har vokst økonomisk og kulturelt på grunn av dette.

– Vi har greid å omskape store deler av havneområdet fra forfalne lagerbygninger til pulserende flerbruksområder, parker og velfungerende offentlige rom. Vi har utviklet nye strategier for å gi rom for vekst i en by som er utbygd til sine geografiske yttergrenser, og vi har investert mye i å holde byen på et kostnadsnivå som er overkommelig for folk på alle inntektsnivåer.

Størrelsen til tross – New Yorkere ser på byen sin som en storby som består av lokalsamfunn, der utvikling av byrom og engasjement for nærmiljøet spiller en viktig rolle i visjonene for fremtiden.

– Disse erfaringene kan ha overføringsverdi for byer av ulike størrelser, mener Slatkin. 

Oslo Arkifutura

Oslo skal lage en egen arkitekturpolitikk i 2017, samme året som Plan- og bygningsetaten fyller 25 år.

Plan- og bygningsetaten inviterer til et heldags inspirasjonsseminar om arkitekturpolitikk. Du får høre om Oslo og andre byer, før og akkurat nå, samt mange tanker om fremtiden. Hvordan utvikler vi fysiske omgivelser som bidrar til økt livskvalitet?

Dato: Tirsdag 28. mars
Sted: Sentrum Scene

Se programmet

Adrian Benepe er Senior Vice President and Director of City Park Development ved The Trust for Public Land.
Nedlagte jernbanespor, gamle industriområder, industriforurensede arealer og undersider av og «tak» over gjennomfartsårer kan – og må – omskapes til parker, mener Adrian Benepe som er Senior Vice President and Director ved City Park Development, The Trust for Public Land (Foto: Tonje Thilesen).

Fra nedlagte jernbanesport til grønne parker

Adrian Benepe er Senior Vice President and Director ved City Park Developmentt, The Trust for Public Land. Benepe har også vært New York City Park Comissioner i 11 år, og hadde blant annet ansvaret for Hudson River Park, Brooklyn Bridge Park og High Line. Han ser at New York og andre amerikanske byer med vekst og fortetting opplever det samme presset og har de samme visjonene som Oslo og andre verdensbyer:

– Nettopp det å skape forbedringer innenfor sysselsetting, boligmarked og gjennomfartsårer, og forbedringer innenfor helse, velvære og miljø gjennom parker og offentlige rom. Når byene fortettes og prisene på fast eiendom fyker i været, må storbyene i økende grad skape infrastruktur med flere fordeler, og tilpasse gjenbruken av foreldet infrastruktur, mener Benepe.

Nedlagte jernbanespor, gamle industriområder, industriforurensede arealer og undersider av og «tak» over gjennomfartsårer kan – og må – omskapes til parker, mener Benepe.

– Vi må også sikre at alle byens innbyggere, og spesielt grupper som ikke har vært prioritert tidligere, får lik tilgang til parkområder av høy kvalitet.

Både Benepe og Slatkin trekker frem havneområdene og nedlagte jernbanespor som er blitt til parker og grøntområder.

– Det finnes en rekke «byforvandlingsprosjekter» som har endret New Yorkernes livskvalitet dramatisk, som oftest til det bedre, sier Benepe, og forteller videre: – Primært bør nevnes omskapingen av tidligere nedlagt og ikke lenger operativ maritim infrastruktur – sperringer, moloer, verft og lagerbygninger fra det 19. og tidlig 20. århundret, som danner grunnlaget for enorme nye parker i havneområder på Manhattan (Hudson River Park og West Harlem Piers Park), Brooklyn (Brooklyn Bridge Park og Greenpoint-Williamsburg Waterfront) og i Queens (Queens West/Hunters Point-parkene).

– Governor’s Island er også i ferd med å omskapes fra en forlatt militærbase til en ny øypark designet av de nederlandske landskapsarkitektene West 8. I The Bronx blir Bronx River, elven som renner gjennom USAs fattigste distrikt, forvandlet fra en åpen kloakk til en blågrønn ferdselsåre med båtliv, dyreliv og grøntområder langs breddene. Selv asfalterte skolegårder på bare 5 hektar omskapes av The Trust for Public Land til tumleplasser for lokalsamfunnet, der overflatevann føres ned i bakken i stedet for til det overbelastede avløpssystemet, og bidrar til å rense vannet i byens havnebassenger, forteller Benepe.

Hvis du har vært i New York de siste årene, så har du kanskje tatt turen på det nedlagte jernbanesporet High Line på Manhattan. Jernbanesporet var tidligere brukt til frakt- og persontrafikk, men er nå omskapt til en park.

– High Line er allerede blitt USAs mest besøkte park i forhold til størrelsen, hele 7 millioner besøkende per år! Men det nyeste prosjektet i NYC er The Trust for Public Land sitt QueensWay-prosjekt, som går ut på å omskape et 7 km langt jernbanespor til en lineær park med adskilte traseer for fotgjengere og syklister og knutepunkter for lek og utendørs undervisning, forteller Adrian Benepe. 

Howard Slatkin er Deputy Executive Director ved NYC Department of City Planning.
– I dag realiserer vi både de mest ambisiøse planene for boliger til overkommelige priser i New Yorks historie og planlegger prosjekter som kommer til å prege byen i tiårene som ligger foran oss, sier Howard Slatkin, som er Deputy Executive Director ved NYC Department of City Planning (Foto: Tonje Thilesen).

Nye boliger til overkommelige priser

Howard Slatkin kan fortelle om flere byutviklingsprosjekter som har betydd mye for New Yorks befolkning. Flere av disse, som ble planlagt i forrige tiår, begynner nå å bære frukter.

– På vestsiden av Manhattan forlenget vi en T-banelinje fra det sentrale forretningsdistriktet til et område som besto hovedsakelig av jernbaneanlegg, og skapte Hudson Yards, et område som nå er en blanding av kontorer, boliger, grøntområder, butikker og kulturfasiliteter. I Greenpoint-Williamsburg i Brooklyn omregulerte vi et 3 kilometer langt tidligere industriområde i havnen til et nytt boligområde med grøntarealer, med flere tusen nye boligenheter. Mer enn tusen av disse enhetene lå på et overkommelig prisnivå for beboere med lavere inntekter. Byens satsing på nye former for urban mobilitet omfatter ferger, bysykler og ordninger for bildeling, som har bidratt til å støtte vekst og redusere behovet for privatbiler, forteller Howard Slatkin.

New York troner listen over verdens dyreste byer å bo i, tett etterfulgt av Oslo. I New York realiseres nå flere ambisiøse planer for boliger til overkommelige priser. Dette er prosjekter som kommer til å prege New York de neste tiårene, mener Slatkin.

– Vi har økt takten i byggingen av rimelige boliger til et rekordhøyt nivå, og starter arbeidet med over 20 000 nye boligenheter til overkommelige priser i løpet av de tre første årene av borgermesterens tiårsplan for boligbygging. I fjor iverksatte vi en ny lokalplan for East New York, en bydel i det sentrale Brooklyn. Planen skal gi flere tusen nye, rimelige boligenheter, skoler, et samfunnshus, opprusting av gatemiljøet og andre nødvendige fasiliteter i et forsømt nabolag som tidligere ikke har mottatt slike former for offentlige investeringer. Vi er også midt i utviklingen av en plan for East Midtown, som er byens fremste forretningsdistrikt, men også har en del av den eldste kontorbygningsmassen, for å skape moderne kontorbygninger av topp kvalitet og samtidig forbedre det offentlige rom og transportfasilitetene.