BOLIGER OGSÅ I BARCODE: I Barcoderekka, mot øst, bygges det nå 227 boliger. Det bygges like mye boliger i Oslo, som i de andre norske storbyene.

Oslo henger ikke etter med bolig­bygging

Oslo får kritikk fra flere hold for å bygge for lite boliger. Men det bygges like mye i Oslo som i våre andre storbyer.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (se grafer og definisjoner under). De siste fem år er det i gjennomsnitt fullført 4,6 boliger per 1000 innbyggere per år i Oslo, mot gjennomsnittlig 4,3 i Bergen, Trondheim og Stavanger samlet sett. Ser vi på tallene for antall igangsatte boliger siste tre år, kommer Oslo likt ut med de andre storbyene, med 4,8 boliger per 1000 innbygger per år.

– Det er vi godt fornøyd med, kommenterer Kjersti Granum, enhetsleder i Avdeling for byutvikling i Plan- og bygningsetaten til ByplanOslo. – Vi kritiseres for at vi henger etter, men Oslo leverer på linje med andre pressområder, sier hun.

Kommunen har en viktig tilretteleggingsrolle innenfor boligbygging.  Både gjennom overordnet planlegging som skaper forutsigbarhet og ved å regulere områder til boligbygging, og  godkjenne byggeprosjektene som fremmes av grunneiere og deres samarbeidspartnere.

I noen tilfeller er kommunen eller det offentlige selv grunneier, som i Bjørvika, og har sånn sett kontroll på hva området skal reguleres til. I andre tilfeller hvor større privateide områder tas i bruk til boligformål, som på Ensjø, tar kommunen initiativ og lager overordnede planer. Her reguleres omformingen fra næring til bolig i samarbeid med grunneierne. For mindre boligutbygginger skjer som oftest regulering etter initiativ fra grunneierne.

Antallet regulerte boliger de siste 10 år viser også at kommunen holder tritt – og vel så det – med etterspørselen fra utbyggerne. Svingningene kan være store fra år til år, men i perioden 2003-2012 ble det regulert i snitt 7,6 boliger per 1000 innbyggere per år, mens tallet for fullførte boliger i samme periode er  5,3. Siden det også i perioden før 2003 er regulert mer enn det er bygget, sitter Oslo nå på en reserve på omlag 20 000 ferdig regulerte, men ikke igangsatte boliger.

HER KOMMER BOLIGENE: I Kommuneplanen 2013 er det identifisert over 140 000 mulige boliger i ulike områder av Oslo, fram mot 2030.

Etter vedtatt reguleringsplan er det utbyggerne og markedet som bestemmer utbyggingstakten (tiden hvor kommunen selv er aktør i boligbygging er for lengst over, hvis vi ser bort fra at kommunen bygger omsorgs- og sosialboliger). – Når boligetterspørselen ikke er i takt med tilbudet, er det markedsmekanismene som styrer dette, ikke kommunen, sier Granum, og viser til at Oslo har gode planer framover for å møte den store befolkningsveksten.

– Forutsatt at befolkningsveksten på drøye 200 000 flere innbyggere innen 2030 slår til, og antall bosatte per bolig i Oslo holder seg på dagens nivå på 1,94 personer, kan det være behov for mer enn 100 000 flere boliger innen 2030, sier hun.

– Men med dagens utbyggingstakt vil vi ikke møte dette behovet?

– Erfaringstall for utbyggingstakt de seneste årene, kombinert med våre beregninger, gir en samlet portefølje på cirka 70 000 boliger frem til 2030. Det vil si i gjennomsnitt i overkant av 4100 boliger i året, noe som ligger rundt ”toppårene” de forrige åtte årene.

– Men i Kommuneplanen er det identifisert et arealpotensial på over 140 000 boliger innenfor dagens byggesone. Med en handlingsrettet innfallsvinkel til fremtidig boligbygging er det derfor mulig å komme opp på et boligtall på godt over 100 000 fram mot 2030, om det skulle bli nødvendig, sier Granum.

 

 

Ordbok for boligbygging

Regulerte boliger: Måles etter antall boliger det  gis tillatelse til å prosjektere gjennom  reguleringsplaner.

Godkjente boliger: Når et bygg gis rammetillatelse regnes det i statistikk som godkjent. Rammetillatelsen gir rett til å igangsette forberedende tiltak.

Igangsatte boliger: Måles etter antall ingangsettingstillatelser som kommunene utsteder

Fullførte boliger: Bygg regnes som fullført når det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest