Farekart illustrasjon
Den store utfordringen i Oslo, og for øvrig på hele Østlandet, er kvikkleire. Risikoen for skred oppstår særlig når et vassdrag, høydeforskjeller i terrenget og kvikkleire er på samme sted, og i Oslo finner vi dette langs Alnaelva (vises på kartet). – Dette har vært kjent lenge, men disse opplysningene er nå lettere tilgjengelige via de nye kartene, sier Webjørn Finsland.

Nye nettkart for økt trygghet

Når det bygges nytt, må tomten og grunnen være trygg. Nå kommer nettkartene som viser Oslo-innbyggerne hvor man må være aktsom – og hva man må passe på.

Mye kan – ifølge pessimisten – gå galt, over alt og til enhver tid. Men selv den mest svartsynte vil være enig i at verden kan bli et tryggere sted når man kartlegger hvilke farer som kan true. Denne uken blir Oslo-folk litt tryggere: Ni nye kart skal i detalj, altså på den enkelte eiendom, vise oss hva vi må ta hensyn til når hus skal bygges eller endres.

– Vi kaller det hensynsoner. Vi sier ikke noe om faregraden på eiendommen, vi sier isteden «her kan det skje noe, fordi forutsetningene er til stede». Og vi gjør denne kunnskapen lett tilgjengelig for alle på nettet, den er viktig for planlegging og byggesaksbehandling.

Webjørn Finsland, Sindre Vaagland og Målfrid Nyrnes, henholdsvis geodatakonsulent, delprosjektleder og enhetsleder i Plan- og bygningsetaten, er varsomme med å rope ulv. Det handler om potensielle farer, noe vi med økt kunnskap og årvåkenhet skal takle. De ni feltene som Plan- og bygningsetaten nå retter søkelyset mot, er disse:

  • Kvikkleireskred
  • Elveflom
  • Steinsprang
  • Storulykke (fare for brann/eksplosjon)
  • Forurenset grunn
  • Dreneringslinjer
  • Stormflo
  • Marin grense
  • Tidligere avfallsdeponier

«Hva gjelder for eiendommen»

De ni hensynsonene kommer til syne på Oslo kommunes nettsider i tjenesten «Hva gjelder for eiendommen» (under menypunktet Eiendomsinformasjon og kart). Ved å skrive inn adresse og/eller gårds- og bruksnummer, kommer alle forhold som gjelder eiendommen fram. I tillegg til opplysningene som tidligere er registrert – som naturmangfold, støy, reguleringsplan i området etc. – får brukerne nå informasjon om hvor man særlig må være aktsom.

– Den store utfordringen i Oslo, og for øvrig på hele Østlandet, er kvikkleire. Den er ikke farlig i seg selv – når den er stabil. Det er når belastningen på den øker, eller at skråningen blir brattere, at noe kan skje. Den alvorlige ulykken i Sørum nylig viser alvoret. Risikoen for skred oppstår særlig når et vassdrag, høydeforskjeller i terrenget og kvikkleire er på samme sted, og i Oslo finner vi dette langs Alnaelva. Dette har vært kjent lenge, men disse opplysningene er nå lettere tilgjengelige via de nye kartene, sier Webjørn Finsland.

Målfrid Nyrnes, Webjørn Finsland og Sindre Vaagland
Målfrid Nyrnes (f.v.), Webjørn Finsland og Sindre Vaagland i Plan- og bygningsetaten er fornøyd med at enda flere opplysninger om områdene i byen nå er samlet i tjenesten «Hva gjelder for eiendommen».

Tingene vi ikke ser

Et fellestrekk for de nye kartene er at de omhandler det vi til daglig ikke ser – og dermed trolig tenker lite over: Ting som ligger «under bakken», eksplosjonsutsatt industri, hvilke løp overflatevannet følger, Oslos marine grense. Den siste viser hvor havet var under siste istid, altså for ca. 10 000 år siden, da var det vann langt inn i Maridalen og Sørkedalen (ca. 220 m.o.h.). 

– Den nye tilgangen til disse opplysningene vil forenkle og rydde opp på plansiden. Vi har fått et nytt verktøy. Under de enkelte punkter vil folk finne lenker til mer utfyllende informasjon, og det vil bli mer forutsigbart og tydelig hva som kreves av tiltak innenfor de ulike hensynsonene, sier enhetsleder Målfrid Nyrnes.

Fagfolk må koples inn

Når en ny reguleringsplan lages, stilles det krav om en risiko- og sårbarhetsanalyse for området. De nye kartene byr på et lett tilgjengelig kunnskapsgrunnlag – et godt utgangspunkt for å sjekke forholdene nøyere. På samme måte vil den enkelte eiendomsbesitter få beskjed om mulige risikofaktorer – og da må fagfolk kontaktes for å kartlegge nøyere hva planlagte byggearbeider kan medføre.

Et viktig punkt i tiden framover vil være byens dreneringslinjer, altså hvor overflatevannet finner veien. Klimaendringene har gitt oss kraftigere og våtere vær, og det er dermed større risiko for oversvømmelser og vannskader. Med et par tastetrykk får man nå informasjon om hvilke eiendommer som berøres av vannets forflytninger. Endringer av høyde og helning på eiendommen kan endre vannløpet, her kan også små inngrep gi store utslag. 

– Mye skal bygges i Oslo framover, så vi vil trolig få flere harde flater som frakter vannet. Utforming av gateløp og eiendommer vil derfor være viktig for at vannet drenerer slik vi ønsker, sier delprosjektleder Sindre Vaagland.

Med de ni nye kartene vil «Hva gjelder for eiendommen» inneholde opplysninger om i alt 23 ulike temaer.

– Mye av dette har også tidligere vært tilgjengelig på nett, men bare her og der. Nå samler vi det – vi viser tydelig hva som er kommunens forventninger om hva man må passe på når det skal bygges, sier Målfrid Nyrnes.