Kommunedelplan utarbeides

I 1987 ble Prosjekt Akerselva miljøpark startet opp, etter initiativ fra Miljøverndepartementet. Omtrent samtidig satte Plan- og bygningsetaten i gang arbeid med en kommunedelplan for Akerselva. Etaten vurderte det slik at spigerverksområdet, på grunn av størrelsen, krevde en egen planprosess. Derfor ble arbeidet med en egen kommunedelplan for Nydalen satt i gang i 1988. Det hadde skjedd en gradvis nedtrapping av virksomheten der, og dødsstøtet kom med et stortingsvedtak om å flytte stålproduksjonen til Mo i Rana. Det er blitt sagt at Nydalens Compagnie ble drept av markedet, mens Spigerverket ble drept av politikken.

Fabrikkbygningene på Spigerverks-området lå nær elva, noen av dem til og med over elva. Området lå som en propp i elveparken. Folk som gikk på turveien langs elva møtte stengte porter når de kom til Nydalen og måtte ta seg ut på nærliggende veier for å komme videre. Nedleggelse av industriproduksjonen ga håp om at det ville bli mulig å etablere en sammenhengende elvepark i hele Akerselvas lengde. I kommunedelplanen ble det formulert et mål om ”å åpne elveløpet og etablere offentlig friområde/parkdrag langs elva”. Det ble understreket at elveløpet skulle være et strukturerende element gjennom Nydalen, samtidig som områdets industrihistoriske identitet skulle tas vare på.

Planarbeidet i Nydalen foregikk i dialog med eierne: Elkem og restene av Christiania Spigerverk. Eierne ønsket å utvikle området til en næringspark. Mesteparten av arealene kunne saneres og bebygges, bare langs elva var det noen teglsteinsbygninger som skulle bevares. Uenigheten var størst om fordelingen mellom næringsarealer og boligarealer. Eierne ønsket nesten bare næringsarealer, mens Plan- og bygningsetaten ønsket større andel boliger. I kommunedelplanen som ble vedtatt av bystyret i 1990 var det slått fast at dette skulle bli en næringspark, med bare et fåtall boliger. 

Nydalsutvalget

På dette tidspunktet var eiendomsmarkedet inne i en lavkonjunktur, og få byggeprosjekter ble satt i gang. Elkem ønsket å selge seg ut av Nydalen og la sine arealer ut for salg. Interessen for området var imidlertid liten den første tiden. Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten må ha sett hvilke muligheter som lå i disse arealene da de i 1992 gjorde sin første store eiendomshandel ved å kjøpe Elkems arealer. Dermed kom det ny energi inn i eiendomsutviklingen i Nydalen. De nye eierne tok initiativ til å etablere et utvalg for å kartlegge mulighetene for å tilføre ny virksomhet til området og om statlige myndigheter hadde noe å bidra med. I Nydalsutvalget var både Nærings- og energidepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet representert, mens kommunaldirektør for næringsutvikling var med fra Oslo kommune. Innstillingen fra utvalget, som ble lagt fram i 1993, slo fast at det skulle arbeides videre med å utvikle Nydalen som næringsområde, med hovedvekt på industriproduksjon.

Nydalsutvalget var klar over at Oslo sporveier arbeidet med planer om en T-banering som skulle gå gjennom Nydalen. Dette åpnet selvfølgelig opp for nye muligheter for området. Det var særlig trafikkforholdene som gjorde at eierne ønsket at det ble utarbeidet en revidert kommunedelplan for Nydalen. Møter om dette ble avholdt, men noen ny planprosess ble ikke startet opp. T-baneplanene var inntil videre på et sidespor.