KortNytt

Ny versjon av småhusplanens veileder

Veilederen er oppdatert med Kommunal- og moderniseringsdepartementets stadfesting av planen 4. februar 2016.
Veileder til småhusplanen

Veilederen er noe endret for avsnittene som omhandler; utomhusplan (§5), terrenginngrep og trær (§6), total høyde, anlegg under bakken og parkering (§10). Veilederen er ellers i tråd med nye reguleringsbestemmelser for småhusplanen (S-4220) vedtatt av Oslo bystyre 12. juni 2013. 

 

Du finner veilederen på kommunens nettsider. 

Andre kortnyttsaker

Har godkjent 20 prosent flere boliger enn i 2016

Plan- og bygningsetaten har per 30. september 2017 godkjent et svært høyt antall boliger.
Illustrasjonsbilde av bygging

– 2016 var et rekordår hvor vi fikk det høyeste antallet godkjente boliger de siste ti årene. Boligtallene per september viser imidlertid at vi hittil i år har vi godkjent 5459 boliger, noe som er 20 prosent høyere enn rekordåret 2016, sier assisterende direktør Hogne Hove i Plan- og bygningsetaten. 

– Også når det gjelder tillatelser til igangsetting har vi hittil i år godkjent flere boliger enn vi gjorde i hele 2016, forteller Hogne Hove.                            

Under finner du boligtall for perioden januar til og med september 2017. Tallene er hentet fra vedtak i plan- og byggesaker. På grunn av endringer som skjer i boligprosjektene, og eventuelle etterregistreringer, vil tallene kunne endres på måneds- og årsbasis. 

2017 Januar–mars April–juni Juliseptember Totalt hittil i år
Vedtatt regulerte boligenheter 278 1388 44 1710

 


 

 

Regulerte boligenheter: Antall regulerte boligenheter som er vedtatt og godkjent i bystyret. 

2017  antall nye boligenheter Januar–mars April–juni Juliseptember Totalt hittil i år
Godkjente boligenheter 2061 2125 1273 5459
Igangsatte boligenheter 1449 2783 1063 5295
Boligenheter tatt i bruk 529 1108 225 1862

Godkjente boligenheter: Dette er antallet boligenheter som Plan- og bygningsetaten har gitt tillatelse til å bygge. Tallene omfatter alle boliger som har fått rammetillatelse.

Igangsatte boligenheter: Dette er antallet tillatelser til å sette i gang byggingen av boligene. Plan- og bygningsetaten vet ikke hvorvidt byggearbeidene faktisk er igangsatt.

Boligenheter tatt i bruk: Dette er antall boligenheter vi har gitt tillatelse til å ta i bruk. 

Video fra åpent informasjonsmøte om Skøyen

Torsdag 24. august inviterte Plan- og bygningsetaten til åpent informasjonsmøte om forslag til områderegulering på Skøyen. Fikk du ikke med deg møtet? Hele møtet ble streamet og du kan se opptak her.

Presentasjoner fra åpent møte om Lambertseter

Mandag 24. april avholdt Plan- og bygningsetaten i samarbeid med bydel Nordstrand et åpent informasjonsmøte om planene i Lambertseter-området på Deichmanske bibliotek på Lambertseter. På møtet deltok også OBOS og MAD arkitekter AS. Her finner du presentasjonene fra møtet.
Bilde fra det åpne møtet på Lambertseter

Oslo Arkifutura

28. mars 2017 arrangerte Plan- og bygningsetaten et heldags inspirasjonsseminar, Oslo Arkifutura, for et fullsatt Sentrum Scene. Seminaret er en viktig del av arbeidet med å utforme en arkitekturpolitikk for Oslo. Her kan du se hele seminaret i opptak, samt fullt program over tema og foredragsholdere.
Oslo Arkifutura

Del 1: Egenart og kvalitet i Oslos byutvikling, et historisk tilbakeblikk.

08:30 Velkommen! Byråden ønsker velkommen. Etatsdirektørens tilbakeblikk og fremtidsvyer, ved etatsdirektør Ellen S. de Vibe og byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen.
08:40 Harald Hals. Visjon og virkelighetsoppfatning, ved Karl Otto Ellefsen, Oslo. Professor, institutt for urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
09:00 Film.
09:15 Fortiden i framtidsbyen, ved byantikvar Janne Wilberg
09:30 Blågrønn by, ved Cecilie Bråthen i Vann- og avløpsetaten
09:45-10:00 Pause.

Del 2: Framtidsbyen, hva nå?

10:00 Visjon: Aktivitetsbyen, ved Bilfritt byliv og Plan- og bygningsetaten.
10:10 Visjon: «Delingsbyen», ved Even Heggernes, Daglig leder i Nabobil.no (tidligere nordensjef i Airbnb).
10:20 Visjon: 0-utslippsbyen, ved Jenny Skagestad, fagansvarlig for storbyarbeid, Zero.
10:30 Den grønne byen, ved Adrian Benepe, New York, Senior Vice President and Director of City Park Development for The Trust for Public Land. New York City Park Commissioner 2002-2013.
11:10-12:10 Lunsj.

Del 3: Arkitekturpolitikk for en bærekraftig by

12:10 Arkitekturpolitikk – Hva er det, og hvorfor trenger Oslo en arkitekturpolitikk? Ved byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen.
12:20 Looking to New York: Architectural quality, ved Howard Slatkin, New York, Deputy Executive Director – Strategic Planning, NYC Department of City Planning.
13:00-13:10 Strekk og rist løs.
13:10 Looking to Paris: Architectural quality, ved Catherine Haas, Paris, Managing director of Guiding Architects.
13:50 Fremtidens utbygger, ved Anne Skovbro, København, Director of Philanthropy, Realdania.
14:10-14:30 Pause.

Del 4: Arkitekturpolitikk for en bærekraftig by (fortsetter)

14:30 Samtale på scenen: Livskvalitet – hvordan planlegge for det? Med Anne Skovbro, Ellen Hellsten, Gro Sandkjær Hanssen og Alexandria Algard. Samtalen ledes av Ellen de Vibe.
15:10 Framtidas boliger og boformer, ved Sissel Leire, Stavanger, arbeidende styreleder i entreprenør- og eiendomsselskapet Kruse Smith, Styreleder i Bygg21.
15:30 Materialer for klima. Materialer for trivsel, ved Birgitte Skjerve, Norske Arkitekters Landsforbund.
15:50 Avslutning, ved etatsdirektør Ellen S. de Vibe.

For ytterligere informasjon om Oslo Arkifutura, ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Kathrine Blindheim

Presentasjoner fra Groruddalskonferansen

Fredag 9. desember ble konferansen «Oslo i vekst – Boligbygging i Groruddalen S-M-L» arrangert på Kuben yrkesarena. Her får du alle presentasjonene fra konferansen.
Groruddalskonferansen

Kommunens rolle som boligutvikler
Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling

Hva skal til for at det bygges flere boliger i Groruddalen?
Ellen S. de Vibe, etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten

Groruddalen: Bekymringenes dalføre
Øyvind Holen, journalist/forfatter

Ungdomsboliger på Furuset
Marit J. Haugen, Haugen/Zohar arkitekter

Eksempel på boligtilskudd fra Groruddalssatsingen
Per-Erik Torp, Husbanken

Selvbygging i by – en komparativ tilnærming
Frank Båtbukt,  Plan- og bygningsetaten 

Nytt boligpotensial i Groruddalen
Arne Bergsgard, Plan- og bygningsetaten

Hva kan de private boligbyggerne selv gjøre for at det bygges flere boliger i Groruddalen?
Einar Thorsrud, OBOS
Helen Gåsvik, Skanska
Espen A. Pay, Urbanium

Gjennomføringsmodell for boligbygging i Hovinbyen
Morten Wasstøl, Plan- og bygningsetaten og
Thomas Marthinsen, Eiendoms- og byfornyelsesetaten

Vallastaden 2017 – Linköping Expo
Simon Helmér, Linköping       
Expo AB

Wilhelmsburg, Hamburg
Karen Pein, IBA Hamburg GmbH

Dagens boligmarked i et samfunnsøkonomisk perspektiv - innledning
Roger Bjørnstad, Samfunnsøkonomisk analyse
 

15 810 ferdigregulerte boliger i Oslo

Plan- og bygningsetaten oppdaterer jevnlig en oversikt over hvor mange ferdigregulerte boliger som ennå ikke er bygget i Oslo. Fra 1. september i år var boligreserven på 15 810 boliger.
Faksimile Aftenspostens sak om boligreserven 17. november

Hensikten med oversikten er å vise hvor i byen det kommer til å bli bygget boliger i løpet av de nærmeste årene. I reguleringsreserven inngår boliger som er ferdig regulert, og når et prosjekt får igangsettingstillatelse til bygging tas det ut av reserven.

I all hovedsak er det private eiere og utbyggere som står bak reguleringsplanene. Likevel er det slik at en del prosjekter ikke er bygget til tross for at det har gått flere år. I oktober sendte Plan- og bygningsetaten brev til flere utbyggere for å kartlegge hvorfor enkelte områder ikke blir bygget ut. Hensikten med brevet er å forstå hvorfor boligene ikke er realisert, og hva som eventuelt kan bidra til en raskere byggeprosess.

Les sammenfatning av svarene fra grunneiere og utbyggere (pdf). 

17. november ble etatsdirektør Ellen S. de Vibe intervjuet av Aftenposten om dette. Til Aftenposten sier hun at «Det er en generell oppfatning at det burde bygges mer og det ville vært fint om utbyggerne ville satt i gang flere av de ferdigregulerte prosjektene, men jeg oppfatter at det har skjedd en forbedring de siste ett til to årene». 

Les saken hos Aftenposten her (NB! Betalingsmur).

Kartet under viser det beregnede potensialet for nye boliger i Oslo fram mot 2030 (ikke boligreserven). 

Boligpotensial i Oslo fram til 2030

Hvor lang tid tar det å regulere en plan?

Mange tall svirrer i lufta om hvor mye tid det tar å planlegge boliger i Oslo. – I gjennomsnitt brukte kommunen ca. to år på saksbehandling og vedtak av en reguleringsplan, sier Andreas Vaa Bermann, direktør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten.
Andreas Vaa Bermann Oslo Open Arene Plan- og bygningsetaten

Vaa Bermann ble intervjuet i Dagsavisen 22. september om undersøkelser Oslo kommune har gjort av tidsbruken. 

Tidligere har utbyggeren JM uttalt i Dagsavisen at de har tall på at det tar nærmere fire år å regulere en plan i Oslo.

JM har undersøkt 55 planer fra 2009 og fremover, mens Plan- og bygningsetatens materiale baserer seg på samtlige 293 reguleringsplaner som er vedtatt i årene 2011 og til og med 2015. 

 

Les Plan- og bygningsetatens evaluering «Redesignet innsendt planprosess (RIPP)»

Boliger ved Eterfabrikken

JM Norge AS ønsker å bygge 127 nye boliger i Eterveien 10–12 og Bogerudveien 5. Vi anbefaler foreløpig planforslag, med noen forbehold.
Eterfabrikktomten

Vi mener miljøparken ikke må bli skadelidende, og vi vil ha ny vurdering av byggehøyder og utnyttelse. Videre legges det opp til å bevare fyrhuset og de to eldste fabrikkbygningene på den tidligere eterfabrikktomten. Vår avdelingsdirektør for områdeutvikling, Andreas Vaa Bermann, sier til Nordstrands Blad (abonnement) at vi har hatt en god dialog med utbygger, og at vi foreløpig ikke har hatt behov for å lage et alternativt forslag. – Når endelig planforslag fra utbygger er klart etter høringsperioden, kan vi komme med endelig konklusjon og sende saken til politisk behandling. Hvis alt går etter planen skjer dette sannsynligvis i løpet av våren 2017, sier Vaa Bermann. Høringsfristen er 3. oktober 2016.

Les mer og si din mening.

Følg saken i saksinnsyn.

Svar på Sanners fem krav til raskere boligbygging

Kommunalminister Jan Tore Sanner lanserte på NRK 10. august fem krav til kommunene om å få fart på boligbyggingen. Vår etatsdirektør Ellen de Vibe deltok i NRKs Nyhetslunsj hvor hun kommenterte hvordan Oslo jobber på disse punktene.
Jan Tore Sanner (Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no) og Ellen S. de Vibe (Foto: Terje Heiestad)

Hør radioinnslaget med de Vibe i NRKs Nyhetslunsj. 

I følge NRK er de fem kravene: 

  • De må rydde opp i gamle planer.
  • De må prioritere boligprosjekter og forenkle lokalt regelverk.
  • De må jakte på tidstyver – det er store lokale forskjeller i tidsbruk på byggesøknader.
  • De må jobbe sammen med utbyggerne.
  • De må ta i bruk digitale verktøy.

Flere barnefamilier bor i sentrum

Plan- og bygningsetaten har undersøkt effekten av den såkalte «leilighetsnormen» for Oslo sentrum. Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Oslo kommunes Boligvekstutvalg.
Finansavisen faksimile leilighetsnormen

Oslo kommune har siden 2007 hatt leilighetsfordelingsnorm basert på boligstørrelser. Hensikten er å sikre varierte boligstørrelser, særlig større leiligheter egnet for barnefamilier, i sentrumsbydelene Sagene, St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo. I en revidert versjon fra 2013 ble normen gjort mer fleksibel.

I et intervju med Finansavisen mandag 15. august sier etatsdirektør Ellen S. de Vibe: «–Vi ser at normen fungerer».

Evalueringen viser at det har blitt:  

  • en økning av barnefamilier i virkeområdet til leilighetsfordelingsnormen sammenlignet med de øvrige delene av byen.
  • en økning i boligstørrelser i normområdet sammenlignet med Frogner og ytre by.
  • at det er bygget færre små leiligheter enn normen gir rom for både innenfor og utenfor normområdet

Videre sier de Vibe til Finansavisen at «– Vi mener normen er ganske fleksibel. I 60 % av planene er normen brukt, i 30 % har planene en annen fordeling, ut fra en vurdering av hva området trenger».

Les rapporten om leilighetsnormen

Følg med på sykkeltrafikken

Oslo kommune har utplassert 22 tellepunkter i byen. Nå kan du følge med på sykkeltrafikken i Oslo via en nettside.
Kart som viser sykkeltellere.

Oslo kommune har hatt en stor økning i sykkelsatsingen den siste tiden. Men er det nok til å øke sykkeltrafikken? Nå kan alle følge med på hvordan det endrer seg. Hele 22 tellepunkter rundt om i byen teller syklister hver eneste time i løpet av døgnet.

– Vi vet at mange syns det er morsomt å følge med på utviklingen. Ved selv å observere at man bidrar til statistikken, blir man også en del av et større fellesskap. Tellesøylene er i tillegg med på å skape oppmerksomhet om sykling, og det er jo absolutt noe vi ønsker, sier Rune Gjøs, direktør i Sykkelprosjektet i Oslo kommune.

Statistikken brukes også til undersøkelser og forskning. 7 av de 22 tellesløyfene har vært i drift i ett år, og har bidratt til å gi verdifull informasjon. Blant annet kan vi se at den prosentvise økning i sykkeltrafikken det siste året har vært størst på vinteren. Det vil si at Oslo har gode forutsetninger for å få enda flere til å begynne å sykle om vinteren. Det er også mulig å se at sykkeltrafikken i Maridalsveien har økt mer enn på andre strekninger etter at sykkelfeltene i sommer ble utvidet til 2,2 meter. 

 Disse tallene gir oss verdifull informasjon om hva som bidrar til å øke sykkeltrafikken i Oslo. Statistikken skal brukes til å måle effekten av tiltak vi gjør, som igjen kan brukes til å vurdere hvilke nye tiltak der bør satses på, forklarer Gjøs.

Tall fra tellerne er allerede brukt minst én gang i forskningssammenheng av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Sykkelprosjektet bruker tellerne til før- og etterundersøkelser, og tallene skal også brukes til nytte/kost-analyser.

 Mulighetene er uendelige når man har tilgang til så mye data. I løpet av året skal ytterligere 14 tellere utplasseres. Det vil gi en unik innsikt i sykkeltrafikken som få andre byer kan vise maken til, sier Gjøs.

Se hvor de 22 tellepunktene befinner seg. 

Les flere nyheter om sykkel i Oslo

Les om Oslos trær

Vi har trykket opp et nytt opplag av brosjyren «Byens trær». Her får du historien om alle trærne i Oslo og hvilket vern de har.

Stor interesse om ny kommuneplan

Hva betyr kommuneplanen for behandlingen av byggesaker og innsendte planer? Dette var noen av spørsmålene som ble besvart under møtet om kommuneplanen 17. november og 3. desember.
Ronny Kristiansen

– Vi har fått veldig god respons på møtene og mange har gitt uttrykk for at det er bra med slike informasjonsmøter når det kommer en plan med stor betydning for plan- og byggesaksbehandlingen, sier prosjektleder Ronny Kristiansen.

I informasjonsmøtene ble ulike deler av planen presentert. For eksempel ble temaer som høyder i indre by, felles planlegging i utviklingsområder i ytre by og forenklingsbestemmelser som gjør at man kan gå rett fra kommuneplan til byggesak drøftet. Det ble også gitt presentasjoner på planens konkrete betydning for innsendt plan-prosessen og byggesaksbehandling. Det fleste som møtte opp var bransjefolk som arkitekter, konsulenter, advokater og utbyggere. 

– I utgangspunktet er det ikke planlagt noen flere møter på nyåret, men vil nok vurdere dette hvis det viser seg å være behov og interesse for flere møter, avslutter Kristiansen.

Presentasjon fra møtet om kommuneplanen (pdf)
Her finner du kommuneplanen

Møte om kommuneplanen

Sjøvannsbasert energisentral

Fredag 30. oktober godkjente Plan- og bygningsetaten søknaden om en sjøvannsbasert energisentral i Bjørvika, samt park, områder for bevertning, og serviceanlegg for badestrand med toaletter og omkledningsrom.
Sjøvannsbasert energisentral i Bjørvika

Alt dette blir liggende mellom to av byens mest kjente kulturbygg, Den Norske Opera & Ballett og det kommende Munch-museet.

Illustrasjon: Kima arkitektur

Første borettslag med solcellepaneler på tak

Sist uke godkjente vi søknad om montering av 69 solcellepaneler på taket til borettslaget OBL i Langgata 47 på Rodeløkka. Dette er første borettslag i Oslo.
Solcelle tak

Plan- og bygningsetaten mener dette prosjektet får en god arkitektonisk utforming og har gode visuelle kvaliteter, med hensyn på sin funksjon og i forhold til omgivelsene. 

Nå får du hjelp hjemme i stuen

Flere nye digitale tjenester gjør det enklere å sette i gang byggeprosjekter, som er tidsbesparende både for søkere og kommunen.
Digitale tjenester

Aftenposten forklarer de nye digitale tjenestene i denne saken

Reviderte veiledere for loft og balkong

De viktigste endringene er at du får mulighet for etablering av takarker mot gate, og at du kan heve større deler av taket mot bakgården i form av takoppbygg. I Loftsveilederen, finner du et eget kapittel om brannsikkerhet og utfordringer ved etablering av heis i eksisterende bebyggelse.
Balkongveileder

Målet med revideringene er å legge til rette for økt boligandel og bedre bokvalitet i eksisterende bebyggelse. Det er Plan- og bygningsetaten i samarbeid med Byantikvaren som har revidert veilederne, på oppdrag fra Byrådsavdelingen for byutvikling.

Revidert veileder for loft

Revidert veileder for balkong
 

Loftsveileder

Se bilder av Åpen dag 2015

Søndag 14. juni feiret vi åpningen av Havnepromenaden og Åpen dag i Bjørvika, og mange tok turen til informasjonspaviljongen vår på Sukkerbiten. På Facebook ligger mange bilder og videoer fra feiringen.
Ellen S. de Vibe, Målfrid Nyrnes

Forenklinger i byggereglene

Fra 1. juli 2015 kan du gjennomføre en rekke tiltak (byggeprosjekter) uten å søke. I store deler av Oslo er det imidlertid strengere regler for søknadsplikt enn det som kommer frem i de nye forskriftene. Det er derfor viktig at du kontrollerer hvilke regler som gjelder for eiendommen din.
hus byggeregler

I tillegg til å følge de nye unntaksreglene må du forsikre deg om at tiltaket ikke er i strid med:
- plan- og bygningsloven 
- reguleringsbestemmelsene som gjelder for eiendommen din
- planer eller annet regelverk

Store deler av Oslos småhusområder har strengere regler enn det som fremgår av de nye forskriftene. For eksempel har planene i Nordstrandsskråningen strengere regler for avstand til nabogrenser, størrelse på garasje og plassering og omfang av støttemurer. Til dels gjelder dette også småhusplanen for Oslo, som også har strenge regler for inngrep i terreng og vegetasjon.

I tillegg er de fleste eiendommene i Oslo maksimalt utbygd i forhold til hva som er tillatt i reguleringsplanen. For disse eiendommene vil ethvert tiltak som øker graden av utnytting, være avhengig av at det blir gitt dispensasjon. Du må derfor søke om en ny garasje, bod eller tilbygg på en slik eiendom.

Ett steg nærmere nytt Munchmuseum

Plan- og bygningsetaten gir byggetillatelse for nytt Munchmuseum i Bjørvika. Kultur- og idrettsbygg har nå fått rammetillatelsen til det nye museet på Paulsenkaia.
Byggetillatelse Munchmuseum

– Vi får et spennende og fremtidsrettet kulturbygg med meget god arkitektur og verdenskjent kunst, sier direktør Ellen S. de Vibe i Plan- og bygningsetaten.

Bygget blir et nytt landemerke i Fjordbyen, omgitt av rause byrom og havnepromenaden der Akerselva møter fjorden.

Miljøledende museum og FutureBuilt-prosjekt

Det nye museet skal bygges som passivhus, og planlegges med varme- og kjøleenergi fra en energisentral basert på sjøvann.

Museet prosjekteres etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Det er utarbeidet et klimagassregnskap som dekker områdene materialer, transport og energi.

På bildet overrekker Ellen S. de Vibe (t.v.) byggetillatelsen til Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg (Foto: Rolf Rolid / Plan- og bygningsetaten). 

Vil du ha nyhetsbrev?

ByplanOslo er et gratis nettmagasin fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Vi skriver om områdeutvikling, planer og prosjekter i byen vår. Nyhetsbrevet kommer en gang i måneden. Registrer deg under!