Sykkelparkering i Bjørvika
Økt sykkelparkering er en viktig del av parkeringsnormen som nå er ute på høring frem til 26. juni (Foto: Rolf Rolid).

Nå kan det bli sentrumsboliger uten parkeringsplasser

Parkering vekker engasjement, både hos de som vil ha flere parkeringsplasser og de som vil ha færre. Nå er forslag til ny parkeringsnorm for Oslo ute på høring frem til 26. juni.

– Det er de som ønsker færre plasser som blir mest fornøyd med forslaget, sier prosjektleder David Hill i Plan- og bygningsetaten. –  Et av de viktigste grepene vi gjør er å følge opp satsingen på bilfritt byliv slik at det blir mulig å bygge boliger og studentboliger i sentrum uten parkeringsplasser. I høringen vil vi gjerne ha innspill på om minimumskravet til p-plasser burde fjernes også i det sentrumsnære området vi kaller «tett by».   

Si din mening om normen innen 26. juni.

Oslo har ambisiøse mål om å redusere bilbruken med 20 prosent innen 2020, sammenlignet med trafikken i 2015, og det skal legges til rette for at alle nye person- og varebiler i Oslo skal være ladbare eller gå på fornybart drivstoff. Les mer i klimabudsjettet

– I parkeringsnormen følger vi opp ved å gjøre det mulig å redusere antall plasser dersom utbyggerne tilrettelegger for bildeling, og vi håper at dette skal fungere som en gulrot i retning av mer klimavennlig bilhold, sier David. – I tillegg skal minst 50 prosent av plassene tilrettelegges for lading, og det skal være mulig å tilrettelegge samtlige plasser for lading på et senere tidspunkt. Økt sykkelparkering har også blitt en viktig del av normen, i tillegg til flere kvalitetskrav.

Parkeringsnormen skal gjelde for nybygg, ombygginger og bruksendringer. Det betyr at gateparkering og eksisterende bygg ikke er en del av forslaget.

– I praksis betyr dette at om du vil gjøre et kontorlokale om til bolig eller omvendt, så er det en bruksendring. Da må man forholde seg til normen, sier David. – Men om du allerede har et næringslokale eller en bolig og ikke skal gjøre store endringer, så har ikke denne normen noen praktiske konsekvenser for deg og ditt bygg. 

Soneinndeling
  • Det blir færrest bilparkeringsplasser i «sentrum», inkludert Skøyen.
    Eksempel: maks 0,5 bilparkeringsplasser per 100 m2 BRA (bruksareal) for boligkompleks og 0,1 per 100 m2 for handel og service.
  • Den «tette byen» dekker resten av indre by og stasjonsnære områder i åpen by. Her er det foreslått et spenn for bolig, og kun maksnorm for øvrige formål.
    Eksempel: minimum 0,35, maksimum 0,7 per 100 m2 BRA for boligkompleks og maks 0,5 per 100 m2 for handel og service.
  • Områdene utenfor kalles «åpen by», og normen åpner her for flere p-plasser enn i de andre områdene.
    Eksempel: minimum 0,45, maksimum 0,9 per 100 m2 BRA for boligkompleks og maks 0,9 per 100 m2 for handel og service.
  • Det blir generelt høyere krav til sykkelparkering, og samme norm i alle soner.
    Eksempel: Minimum 2,5 sykkelparkeringsplasser per 100 m2 BRA for kontor, sammenlignet med dagens krav om 0,7 i tett by og 0,5 i åpen by.
David Brendan Hill
– I parkeringsnormen følger vi opp ved å gjøre det mulig å redusere antall plasser dersom utbyggerne tilrettelegger for bildeling, og vi håper at dette skal fungere som en gulrot i retning av mer klimavennlig bilhold, sier prosjektleder David Brendan Hill i Plan- og bygningsetaten (Foto: Ragnhild Langeland).

Gammel, midlertidig, ny – hva er forskjellen?

Det er forslaget til en ny, permanent norm for parkering som er ute på høring, mens en midlertidig norm ligger til politisk behandling – det vil si litt lenger frem i den kommunale beslutningsløypa.

– Forslaget til permanent norm er litt lavere enn den midlertidige, sier David. – Den gamle parkeringsnormen var fra 2002 for boliger, og fra 2004 for næring. Både midlertidige og forslaget til ny, permanent norm vil oppleves som en skjerping sammenlignet med de gamle normene. Siden 2004 har flere kommuner fått nye parkeringsnormer som ligger en god del lavere enn Oslos, spesielt når det gjelder handel.  

Den permanente normen vil gi noen færre bilparkeringsplasser enn de midlertidige normene, spesielt når det gjelder handel, og noen flere sykkelparkeringsplasser. Høringsforslaget inkluderer også blant annet høyere krav om bilparkeringsplasser for ladbare biler, en norm for bilparkeringsplasser for bevegelseshemmede, reduksjon av normnivå for bilparkering ved sambruk av parkeringsplasser, og mulighet for redusert minimumskrav for bolig ved bildeling.

Nytt er også at det blir innført et maksantall for p-plasser til boligbygg.

– Den gamle normen fra 2002 hadde kun et minimumsantall for parkeringsplasser, med en anbefaling fra bystyret om en maksimumsgrense som ikke overstiger 150 prosent, forklarer David.

– Nå setter vi både et minimum og et maksantall for antall plasser. Det beskytter mot overetablering av parkeringsplasser, og i praksis betyr det at du ikke uten videre kan bygge et boligkompleks med for eksempel to parkeringsplasser per bolig. I «tett by»-områder er det foreslått maksimum 0,7 parkeringsplasser per 100m2 BRA. Samtidig noterte vi oss i medvirkningsmøter en del bekymringer knyttet til økt press på gateparkering dersom normen blir lavere. Derfor blir nivået omtrent slik som tidligere for småhus, og det blir fortsatt en minimumsnorm for boligkompleks i tett- og åpen by.

For både bolig- og næringsbygg skal det nye forslaget gi forenklet saksbehandling. – Den nye normen er basert på bruksareal for alle formål, mens tidligere måtte utbyggerne oppgi for eksempel antall rom, årsverk, seter, tilskuere, eller senger, alt etter hva slags type bygg de planla. Slike tall er ofte usikre tidlig i en byggeprosess, mens bruksarealet ligger fast. Denne endringen har vi fått positive tilbakemeldinger på fra utbyggerne.