Overvannshåndtering i Oslo

Også i Oslo gjør de kommunale etatene noe med overvannshåndteringen. Det er laget en overvannsstrategi som skal møte utfordringene. Her er tretrinnsstrategien det bærende prinsippet.

– Første trinn er å holde tilbake vannet på eiendommen så lenge som mulig. Det andre trinnet innebærer å lage åpne, lokale løsninger for å forsinke og fordrøye overvannet, forteller Bent. Når det virkelig bøtter ned, er det trygge flomveier som gjelder, altså trinn tre.

I tillegg til overvannsstrategien er det som sagt utarbeidet en handlingsplan for overvann som inneholder 18 gjørepunkter. Overvannshåndtering er et felles ansvar, og handlingsplanen er derfor et tverretatlig samarbeid. Plan- og bygningsetaten er en av etatene som får et ansvar for å følge opp handlingsplanen når den er vedtatt.

– Oslo kommune skal blant annet forbedre kunnskapen om overvannshåndtering, og vi skal veilede og informere bedre om gode overvannsløsninger. Kommunen må dessuten gå foran som et godt eksempel i sine byggeprosjekter, sier Målfrid Nyrnes i Plan- og bygningsetaten.

– I Kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030 har vi fått en viktig bestemmelse om avløp og overvann. Her kreves at overvann fortrinnsvis skal håndteres åpent og lokalt, det vil si gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til vassdrag, eller på annen måte utnyttet som ressurs. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes, og bygninger og anlegg skal plasseres slik at de sikres mot flomskader. Det skal også være nok areal for åpen, lokal overvannshåndtering.

Paragrafen gjør det enklere for kommunen å kreve at utbyggerne lager gode løsninger for overvannshåndtering. I Plan- og bygningsetaten møter saksbehandlerne på flere utfordringer i plan- og byggesaker.

– Å planlegge for overvannshåndtering er ganske annerledes og mye mer utfordrende i tett by enn når vi planlegger nye områder som har store grønne flater. Det er ikke like enkelt å se hvilke overvannsløsninger vi skal gå for i den tette byen, sier Målfrid. 

– Vi opplever også at flomveiene ikke alltid går der det hadde vært mest hensiktsmessig at de burde gå, og det kan gjøre plan- eller byggesaken mer utfordrende.  

Det finnes flere dilemmaer. Kan åpne grønne løsninger være til hinder for et byliv? Er det for eksempel riktig å plassere et regnbed i travle handlegater hvor forretninger og kafeer trenger gatearealet til andre aktiviteter? Skal kommunen heller planlegge for å lede vannet videre? Og hvordan vil det gå med regnbed og trær i bygater som ikke får noe særlig sol? Dette er bare noen av spørsmålene som må besvares.

– Det vi vet, er at vi til nå ikke har planlagt hvor vannet renner gjennom byen. Å utvikle trygge flomveier er nødvendig og vil ta tid. Overvannet utløser problemstillinger som de kommunale etatene må samarbeide om å løse på en god måte, sier Målfrid.