– Oslos befolkning øker hvert år, og flere trenger tak over hodet. Tradisjonelt medfører boligbygging at grønne flater fortrenges av tette flater som tak og asfalt, som ikke lar regnvannet sige ned i bakken. I tillegg bidrar klimaendringene til økt hyppighet av kraftige regnbyger. Ledningsnettet er ikke dimensjonert for å håndtere så store vannmengder, og dermed får vi enda mer vann på overflaten, mener Bent Christian Braskerud i Vann- og avløpsetaten. 

Bent Christian Braskerud prøver ikke å skremme noen. Han formidler kun det det som allerede er vedtatt og kjent. I klimaprofilen for Oslo og Akershus, som Norsk Klimaservicesenter har laget, står det at vi skal følge den høye utviklingsbanen for globale utslippsscenarier.

– Klimaprofilen forteller at snøsmelteflommene kommer til å bli mindre, etter hvert helt borte på Østlandet, mens regnflommene vil øke mye. Det er forventet mer og kraftigere nedbør, og dette vil føre til mer overvann. Vi forventer flere og større regnflommer, og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføringen.

Ekstremt regnvær satte fart på overvannshåndteringen

I våre nabobyer København og Malmö har de erfart hva et ekstremt regnvær kan gjøre.

– I 2011 kom det 150 millimeter med regn på to timer i København. 1 mm nedbør er 1 liter per kvadratmeter, så her fikk de 150 liter per kvadratmeter på to timer – altså 15 bøtter vann! Ikke en kjeller var tørr, og skadene utgjorde 10 milliarder norske kroner. Regnværet, som har fått navnet «Københavnregnet», var en skjellsettende hendelse og førte til at københavnerne måtte tenke nytt om overvannshåndtering, forteller Bent.

Også Malmö har opplevd kraftig regnvær. I 2014 kom det 122 mm på seks timer. Dette resulterte i 40 000 skademeldinger, 2000 fylte kjellere og at 25 familier måtte flytte. Noen av dem har enda ikke flyttet tilbake to år etter flomregnet.

I Oslo har vi også opplevd mye regn. På Blindern er rekorden timesregn på 46,1 mm, det er fra 26. juni i 2014.

– Men dette er ikke halvveis engang til Københavnregnet. Før eller siden kommer vi til å oppleve et ekstremregn, sier Bent. 

Trygghet er stikkordet. Det vet alle som har opplevd vannskader. Så hva kan vi gjøre slik at overvannet ikke gjør skader på hus og infrastruktur?

– I prinsippet er det to løsninger: Vi kan prøve å få vannet gjennom området ganske raskt, eller vi kan prøve å holde regnvannet tilbake i området så lenge vi kan. I praksis betyr det at vi enten lager større vannledninger under bakken eller lager mer naturbaserte løsninger over bakken. Satt på spissen: Skal vi grave ned alle pengene, eller skal vi spre dem jamt utover overflaten hvor folk kan se dem?