MER BYLIV I KIRKEGATA: Kirkegata var en gang var byens hovedgate mellom Domkirken og festningen. Gaten har potensiale til å bli en viktig nord-syd-akse og gjøre kvadraturen mye mer tilgjengelig, som visjonen vist på dette bildet. Illustrasjon Gehl arkitekter

Mer byliv

Vi drømmer alle om et best mulig byliv. En stor undersøkelse i regi av Oslo kommune og byens næringsliv har kartlagt innbyggernes bevegelser og aktiviteter. Nå skal dataene brukes til å styrke utviklingen av sentrum.

Det er mange mennesker i Oslo sentrum, men visste du at på en god sommerdag har Karl Johans gate 60 000 besøkende? Eller at de aller fleste som oppholder seg i sentrum kommer med kollektivtransport eller til fots? For ikke å snakke om at de gjennomsnittlig legger igjen 600 kroner per dag? Data fra den store bylivsundersøkelsen skal brukes til å lage strategier for å utvide sentrumssonen. I dag er nemlig den «aktive» sentrumssonen begrenset til området mellom Aker Brygge, Karl Johans gate, Torggata og Oslo S, men sentrum har et mye større potensial.

– Bare ta Kirkegata, den er et godt eksempel på en gate som har gått i glemmeboka. En gang var den byens hovedgate mellom Domkirken og festningen. Om vi gjenåpner den som en nord-syd-akse, vil kvadraturen bli mye mer tilgjengelig, forteller en engasjert sjefsarkitekt Dag Christian Bjørnland ved Ressurssenteret i Plan- og bygningsetaten.

Undersøkelsen, som er utført av arkitektfirmaet Gehl, har gitt næringsliv og kommune en ny felles kompetansebase.

– Vi hadde et kompetansevakuum hvor kunnskapen var spredd på forskjellige aktører. Undersøkelsen gir en unik innsikt i byens tilbud og folks bevegelses- og oppholdsmønster. Gårdeiere, handels- og servicenæringen og kommunen kan bruke denne kunnskapen til å tilrettelegge og utvikle enda bedre, forteller prosjektansvarlig Yngvar Hegrenes i Levende Oslo.

Et av de viktige funnene er at det er få plasser til lek og aktiviteter i Oslo sentrum. Flere tilbud til ulike aldersgrupper vil bidra til økt byliv.

– Benker som man kan hvile på, lekeplasser for barn. Dette er det ikke så mye av, og selv om utesteder og restauranter sørger for sitteplasser, er det mer å hente her. Det er jo mange parker og byrom i sentrum, men ikke mange av disse som er tilrettelagt for kulturelle aktiviteter, forteller prosjektdirektør Erik Dahl i Plan- og bygningsetaten.

Undersøkelsen gir en unik innsikt i byens tilbud og folks bevegelses- og oppholdsmønster
Yngvar Hegrenes, Levende Oslo
FAKTA:
Bylivsundersøkelsen

Undersøkelsen ser byens forskjellige kvaliteter i  opp mot menneskenes utfoldelse og opplevelse gjennom systematisk kartlegging av hvor folk beveger seg og hva de gjør på de forskjellige stedene. Forrige gang en slik undersøkelse ble utført i Oslo var i 1988, den gang i regi av Statens vegvesen. Arkitektfirmaet Gehl har utført tilsvarende undersøkelser for København  og Stockholm. Bylivsundersøkelsen er gjennomført på vegne av Levende Oslo – et offentlig-privat samarbeid for å gjøre Oslo sentrum mer attraktivt og tilgengelig. Du kan lese mer om undersøkelsen og laste ned alle rapportene her.

DE 12 KVALITETSKRITERIENE for byrom. Kriteriene er utviklet ved arkitektskolen ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Erfaring viser at de byområdene som får best karakterer, også er de mest besøkte og de som brukes mest av byens innbyggere til rekreasjon.

Hvordan opplever folk byen?

 

For å kartlegge kvaliteten i byen er det utviklet et sett kriterier som er delt inn i områdene trygghet, komfort og nytelse. Trygghet handler om behovet for å være beskyttet gjennom tiltak som gode forhold for myke trafikanter, trygghet mot kriminalitet og vold  samt fysisk ubehag som kan komme av kraftig vind og regn.

For oss mennesker er selvsagt også komfort en viktig faktor. Vi må ha gode muligheter til å gå, stå og sitte, samt tilgang på byrom som er multifunksjonelle. Utformingen av omgivelsen er sentralt for komfortfølelsen.

Nytelse handler om å utnytte de kvaliteter, attraksjoner og spesielle tilbud som finnes. Det skal være gode opplevelser, fin utsikt og attraktive sanseinntrykk.

HVA LIKER DU BEST I SENTRUM? Denne ordskyen viser hva folk setter mest pris på i Oslo sentrum (fra juni/juli 2013)

Anbefalte strategier og tiltak for økt byliv

 

Bylivsundersøkelsen kommer med flere konkrete forslag for forbedring av bylivet i sentrum. Her er de viktigste.

Skap oppmerksomhet rundt sentrums randsone og «blå byrom» (landskap)

  • Styrk forbindelsen til fjorden
  • Skap flere aktiviteter ved fjorden
  • Før brukerne nærmere vannet
  • La Akerselva binde byen sammen ved å skape nye aktiviteter og opplevelser langs elva

Tydeliggjør og utvid byromsnettverket (byrom)

  • Gi mer plass til bylivet
  • Styrk sammenhengen mellom sentrumskjernen og strøksgatene
  • Oppgrader byrommene i Kvadraturen
  • Nytt liv i Kvadraturen
  • Skap et nettverk av snarveier

Tilrettelegg for fotgjengere i hele sentrum (bevegelse)

  • Øk fremkommeligheten for gående
  • Legg til rette for bedre tilgjengelighet for alle
  • Reduser ventetiden for fotgjengere i lyskryss
  • Gjør det enklere for besøkende å orientere seg
  • Skap et mer direkte sammenhengende fotgjengernettverk

Inviter til mer og lengre opphold i byen (byliv)

  • Styrk de kulturelle møtestedene og forbindelsene mellom dem
  • Bruk mulighetene som ligger i midlertidige byrom
  • Legg til rette for aktiviteter i byrommene
  • Sats på lokalt særpreg til glede for turismen

Hele rapporten kan lastes ned her.

Gårdeiere, handels- og servicenæringen og kommunen kan bruke denne kunnskapen til å tilrettelegge og utvikle enda bedre.
Yngvar Hegrenes, Levende Oslo.