Tiedemannsjordet i Ensjøbyen
Tiedemannsjordet i Ensjøbyen har gode uterom.

Kronikk: Hva er en god, grønn og tett by?

Det bygges for få boliger i Oslo, sier boligbyggerne, og de peker på strenge krav og for få regulerte boliger som årsak. Vi er gjerne med på en diskusjon om hvordan Oslo kan få flere boliger. Da er det viktig å starte med spørsmålet: Hva er en god, grønn og tett by? Det skriver etatsdirektør Ellen S. de Vibe, avdelingsdirektør Andreas Vaa Bermann og kommunikasjonsdirektør Trude Luice Isaksen i denne kronikken som stod på trykk i Aftenposten 4. april.

Av etatsdirektør Ellen S. de Vibe, avdelingsdirektør Andreas Vaa Bermann og kommunikasjonsdirektør Trude Luice Isaksen.

Plan- og bygningsetaten vektlegger boligkvalitet fordi vi mener det er viktig: Oslos befolkning fortjener bedre enn moderne gråbeingårder. Skal Oslo konkurrere om arbeidskraften, må byen ha et godt og variert boligtilbud.

Når folk skal leve i byen trenger de plass til å bo, dagslys i boligen og solfylte og trygge utearealer. I løpet av livet trenger vi boliger av ulike typer og størrelser i samme område, og byen trenger klimavennlig og god arkitektur. Det må være nok skoler, barnehager, parker og god kollektivtrafikk.  I et vellykket boområde kan eldre, yngre og barnefamilier bo side om side. På denne måten får folk sosiale nettverk og tilhørighet, og samfunnet oppnår gode levekår og reduserte sosialbudsjetter.

Balansere ulike hensyn

Bokvaliteten utfordres av befolkningsvekst og få byggetomter i indre by. For utbyggerne er det vanskelig å både oppfylle kvalitetsnormer og balansere økonomi. Likevel: Løsningen er ikke å bygge boliger som blir morgendagens slum. Derfor er planprosessen viktig. God dialog med utbygger, medvirkning fra nærmiljø og berørte naboer er til byens beste på lang sikt.

Harde fakta uten dramatikk

I de siste fem årene har Oslo bystyre vedtatt totalt 289 reguleringsplaner. I 69 av planene fremmet Plan- og bygningsetaten egne alternativer. Når vi lager egne planalternativer er det fordi vi mener de er bedre for byen, beboerne og naboene. 87 av planene var boligplaner, og vår anbefaling ble støttet helt eller delvis av byrådet i 71 %.

Konsernsjef Siraj i OBOS hevdet i DN 2. februar at vi hindrer 10 % av deres foreslåtte boliger.  Det er bystyret som beslutter hvor lista ligger for kvalitet. For eksempel: Nylig avviste bystyret både utbyggers og vårt forslag i en plan for Hovseterveien 72.

Flere mener også at saksbehandlingstiden er for lang, men hvordan står det egentlig til? Tallene fra 2015 viser gode resultater i byggesaker. Disse sakene har lovbestemt frist på enten tre eller 12 uker. Vi brukte i gjennomsnitt 1,6 og 8,5 uker. I plansaker er fristen 12 uker fra forslagsstiller har levert oss komplett forslag til at planen legges ut på offentlig ettersyn (høring). Her brukte vi 9,5 uker. Men tiden er for lang fra høring til at planen sendes til politisk behandling: 33,7 uker mot uformell frist på 21 uker. I fjor evaluerte vi planprosessen, og fant at bransjen selv i tidlig planfase bruker mye mer tid i 2014 og 2015 enn i de tre årene før. Hvorfor det er slik vet vi ikke. Her må vi jobbe sammen med bransjen for å forbedre resultatene.

På Løren og Økern har det tatt ca tre år fra bystyrets planvedtak til utbyggerne søker om byggetillatelse, og enda ett år før de søker om igangsetting. Det tar altså like lang tid å starte bygging som det tar å behandle reguleringsplanene. Her har vi en felles utfordring.

Nye boliger utenfor sentrum

Adm. dir. Schumann i Selvaagbygg har uttalt at han ikke vil risikere å bygge boliger i områder med lave priser. Oslo by har tilgjengelige arealer både innenfor og utenfor ring 2, blant annet på Ensjø. Hvorfor mener utbyggerne at det vil ta 10-20 år å bygge ut et område som er ferdigregulert med 5000 boliger, og som allerede nå har god kollektivdekning og et godt servicetilbud?

Den strategiske planen for Hovinbyen var nylig på høring. Det er Oslos største utviklingsområde med et potensial på 30-40000 boliger. Her skal vi bygge klima- og miljøvennlig for fremtiden med grøntarealer, begrenset bilbruk, forbedret energibruk, gjemte elveløp skal opp i dagen og kollektivtransport og sosial infrastruktur skal styrkes. Utbyggerne som kan bygge billigere, bedre og mer miljøvennlig vil vinne i fremtidens boligmarked. Det blir en spennende, felles oppgave å bygge tettere og grønnere by – og med bedre kvalitet.