Slik kan vi beholde produksjonsbedriftene

– Kødbyen viser at det går an å kombinere tradisjonelle produksjonsbedrifter med annet byliv, og at eksisterende funksjoner ikke alltid står i motsetning til det man ellers ønsker å oppnå i en by. Det svarer prosjektleder Silje Gjertrud Hoftun på spørsmål om Oslo generelt og Hovinbyen spesielt har noe å lære fra et så egenartet prosjekt som Kødbyen i København.

Hvilke utfordringer har de to byene felles?

– Når områder blir mer populære, øker sannsynligheten for at eksisterende næringer og produksjonsbedrifter presses ut på grunn av økte priser og erstattes av andre næringer, som restauranter eller butikker, som har høyere betalingsevne. En særlig utfordring er hvordan vi skal klare å sikre disse produksjonsbedriftene i takt med at områder omformes. De fleste bedrifter i Oslo ligger på privat grunn og er heller ikke beskyttet av frednings- eller bevaringsbestemmelser, som i Kødbyen. Dermed gjelder det først og fremst å legge forholdene til rette, så mange av de eksisterende bedriftene kan bli værende og utgjøre en del av miljøet når områder omskapes til tette byområder.

Hva har du bitt deg merke i ved måten Uldall og hans kolleger har taklet disse utfordringene på?

– Måten de har brukt reguleringsinstituttet på, altså hvordan de både har sikret eksisterende funksjoner og gjort det mulig å leie ut til forskjellige bedrifter med ulike økonomiske forutsetninger. Ved å fastsette hvor stor andel ulike næringer skal utgjøre i området, greier de å beholde en god miks av bedrifter til tross for at området blir mer og mer attraktivt. 

Uldall understreker hvor viktig det er å samarbeide tett med alle aktører, ha en sterk felles forankring og være ydmyk overfor hva de andre involverte har å bidra med. Gjør det inntrykk?

– Den erfaringen tror jeg vi kan lære mye av. Forskjellige aktører sitter på ulik kunnskap som er sentral for å forstå forutsetningene for utvikling. I tillegg tror jeg tett samarbeid og en sterk felles forankring bidrar til at flere involverer seg sterkere og tar ansvar for utviklingen. Denne tilnærmingen forsøker vi oss på gjennom Urbact-prosjektet, der kommunen og private jobber tettere sammen, i mer åpne prosesser, enn hva som er vanlig i Oslo.

Hvis dette løpet er 10 mil langt, hvor langt er dere kommet i Hovinbyen dag?

– Vi har nok ikke løpt oss ordentlig varme ennå, men Strategisk plan for Hovinbyen har vært tydelig på at vi har ambisjoner om en blanding av boliger og bedrifter, produksjonsbedrifter også. Nå ønsker vi, i første omgang gjennom Urbact, å utvikle mer kunnskap om temaet og i beste fall at noen av prosjektene vi jobber med der kan bli forbildeprosjekter for fremtidens Hovinbyen.