Flyfoto av Skøyen, nytt og gammelt bilde
KNUTEPUNKTET SKØYEN: Det har skjedd litt på Skøyen de siste 75 årene. Bildet til venstre er av Skøyen i 1936 (Foto: Anders B. Wilse, Oslo museum), mens bildet til høyre viser utsnitt av samme område fra 2012 (Foto: Plan- og bygningsetaten).

Knutepunktutbygging: – Krevende, men riktig

Oslo vokser ubønnhørlig – men hvor bør byen vokse? Utbygging i knutepunkter er riktig og viktig, men samtidig krevende, sier Ellen S. de Vibe, Oslos byplansjef.

– Valget om å satse på utbygging i spesielle knutepunkter er ingen særegen norsk eller Oslo-oppfinnelse. Den er resultatet av transportforskning i mange land og handler om bærekraft, bystruktur og kompetansebygging, sier Ellen S. de Vibe. Som byplansjef står hun sentralt i debatten om hvordan Oslo skal se ut i årene som kommer, og hun er ikke overrasket over at de som berøres protesterer. Det skjedde også da planer for Røa, Vindern og Holtet ble laget. 

– Knutepunktstrategien er krevende. Ikke minst fordi den berører eksisterende boliger, så vi har fått en kraftig debatt flere steder. Man kan godt være uenig i strategien, men den velges altså fordi den gir en bærekraftig byutvikling. Den gir mindre biltrafikk, mindre forurensning, lavere CO2-utslipp og et godt kollektivtilbud. Den gir også en variert bostruktur og en økt livsløpssyklus lokalt; det bygges leiligheter som supplerer eneboligene i området, sier de Vibe.

To typer knutepunkter

Kommuneplanen for Oslo opererer med to typer knutepunkter: «Kollektivknutepunkt» og «Prioriterte stasjonsnære områder». De førstnevnte er størst og viktigst, dette er områder der to eller flere banebaserte linjer koples/møtes, hvorav en er kollektivåre med regional funksjon. Disse områdene har potensial for bymessig utvikling og vil ha høy arealutnyttelse. På denne listen står 13 stedsnavn: Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Storo, Økern, Helsfyr, Bryn, Ryen, Hauketo, Breivoll, Furuset, Grorud stasjon. I tillegg kommer Oslo S, som har en særegen posisjon.

Med de «prioriterte stasjonsnære områder» (omfatter bl.a. Røa, Smestad, Ullevål, Ensjø, Lambertseter, Ammerud og Stovner) vokser totaltallet til nærmere 30. De stasjonsnære defineres som områder med t-banelinje eller tog, busslinje og senterfunksjon, de har også arealpotensiale der høyere utnyttelse vurderes. 

– Vi har ikke én felles oppskrift på hvordan utbygging skal foregå. Karakteren i de enkelte områdene skal vektlegges og ivaretas, det er et viktig moment. Felles er at alle vil få en blanding av næring og bolig, mens det er de 13 knutepunktene som vil få størst innslag av arbeidsplasser, forklarer byplansjefen. 

– Vi skal gjennomgå og vurdere hvilke av stasjonsområdene det skal utarbeides egne planer med økt utnyttelse for, sier Ellen S. de Vibe, Oslos byplansjef, som er avbildet på Røa.

Utarbeider egne planer for økt utnyttelse

Noen fare for tallrike klynger med ruvende høyhus er det ikke. I følge byrådserklæringen står bystyrets vedtak av «Høyhusutredningen» fortsatt ved lag. Den tillater bygg over 12 etasjer bare i Oslo sentrum. Det åpnes riktignok for høyere bygg i områder der det «kan trenges markering». Dette vil trolig være mest aktuelt i store kollektivknutepunkter som Majorstuen og Skøyen. På Storo og Nedre Grefsen, der det har vært en kraftig debatt om utbygging, har bystyret ikke vedtatt byggehøyder. 

– Vi skal gjennomgå og vurdere hvilke av stasjonsområdene det skal utarbeides egne planer med økt utnyttelse for. For øvrig ligger småhusplanen fast, sier Ellen S. de Vibe. 

– Når beboere på Storo og Nedre Grefsen opplever at de ikke er informert om byutviklingspolitikk og fremdrift, må vi akseptere dette og ta det alvorlig. Vi kunne nok ha gjort det bedre. Men byutvikling er et krevende fagfelt, og mange kan lite om planprosesser. Så vi vil framover bestrebe oss ekstra på å få en åpen prosess.

– Vi har for eksempel hatt et informasjonsmøte med hus- og grunneiere på Smestad om planprosessen fremover der. Vi vil dessuten se nøye på hvilke bygg som skal tas vare på, dette gjelder også landskapselementer og friområder. Der det kommer initiativ fra private utbyggere utenfor våre prioriterte planområder, vil vi i tillegg bruke det vi kaller en «utvidet stedsanalyse» for å forklare fremtidige byplangrep, slik vi bl.a. har gjort på Oppsal stasjon. Vi vil også lage stedsanalyser som grunnlag for planprogrammer eller områdereguleringer, sier byplansjefen. 

Presset på Oslo er stort, tilflyttingen er kraftig. Hovedstaden vil de kommende årene få kanskje 120 000 nye boliger. 

– En slik utvikling er krevende. Samtidig skal vi ta vare på Marka og fjorden. Strategien med knutepunkter skal gi en kompakt og lett tilgjengelig by, den skal være en god ramme for vårt hverdagsliv. Det handler om gode gate- og bystrukturer, om gode møter mellom bygg og mennesker, sier byplansjef Ellen S. de Vibe.  

LES OGSÅ: Aftenpostens saker om byutviklingen på Skøyen:
«Oslo kommune planlegger å firedoble antallet boliger på Skøyen» (08/09-16)
«Flere boliger skal gjøre Fornebubanen bærekraftig» (20/09-16).