Kunsten mot alt?

I KORO (Kunst i offentlige rom) sine lokaler i 7. etg på Tulinløkka sitter direktør Svein Bjørkås og har god utsikt over Oslo sentrum og noen av byrommene KORO har vært med på å prege. I påvente av hva Tulinløkka til slutt skal utvikles til, har plassen flere ganger fungert som utstillingsrom for ulike installasjoner og skulpturer. Og ikke langt unna, i Spikersuppa foran Stortinget, står det en installasjon som er et godt eksempel på hvordan kunst i det offentlige har skapt motstand, forargelse og debatt.

– Lars Rambergs Liberté er et godt eksempel på hvordan et kunstverk møter så mye motstand at det nærmest havner i eksil i kunstfeltet. De tre franske gatetoalettene i rødt, hvitt og blått var opprinnelig et konkurranseutkast fra 2003 til nytt Rikspolitisk senter på Eidsvoll i forbindelse med 100-års jubileumet for unionsoppløsningen, sier Svein Bjørkås, og forteller videre:  

– Forslaget ble møtt med stor motstand og ble refusert av komiteen som hadde ansvaret for kunstprosjektet. I hele ti år var Liberté på vandring mellom ulike kunstscener i Europa og USA. Det interessante er at verket over tid har endret sin symbolske kraft. Det som i 2003 var et refleksjonsverk som knyttet an til grunnlovens opprinnelse, våre grunnleggende rettigheter, primale behov og vår historiske avhengighet og bånd til Europa og USA, har ikke lenger den konfronterende og konfliktskapende kraften. Da toalettene omsider fikk sitt hjem på Eidsvoll Plass, foran Stortinget, var det få eller ingen motforestillinger eller negativ kritikk til verket.

– Kunst- og kulturprosjekter i det offentlige rom må kjempe på flere fronter enn andre offentlige prosjekter. Det kan virke som om det er kunsten mot naturen, kunsten mot idretten, kunsten mot tidsånden og til og med kunstnere mot kunsten. Hvordan planlegger KORO for denne motstanden, for i det hele tatt å kunne prosjektere kunstverk i det offentlige?

– Først og fremst ser vi ikke på motstanden og temperaturen i debattene som noe negativt. Diskusjonene vitner først og fremst om et stort engasjement som vi verdsetter. Men det er riktig at kunsten ofte møter på motstand og argumenter fra aktører som representerer en hel vifte av posisjoner og interesser. I KORO planlegger vi så godt vi kan for både motstand og uforutsette ting som kan dukke opp. Våre produsenter og kuratorer må inneha både den kunstfaglige og den tekniske kompetansen for å forutse og klarere underveis, ja rett og slett rydde vei for kunsten, sier Bjørkås

– Noe av kritikken og motstanden er som oftest legitim og saklig og lar seg løse, som for eksempel når det er snakk om hvordan natur og omgivelser påvirkes av et prosjekt. I andre tilfeller griper kunsten inn i enkeltmenneskers hverdag og skaper motsetninger og sivile uenigheter som er krevende og mer komplekse. Minneprosjektene knyttet til 22. juli-terroren har blitt kilder til stor uenighet, og minnestedet i Hol kommune blir nå en sak for rettsvesenet, dessverre.

– Hva tenker du selv om vinnerutkastet til minnestedet?

– Jeg synes som svært mange andre at Dahlbergs forslag til minnested er et svært godt verk. Dessverre har det viktige minnesarbeidet etter terroren blitt satt til side som følge av en lokal konflikt som dels handler om manglende lokal forankring i utgangspunktet og dels om andre nabointeresser. Konflikten har også handlet om ulike lesninger av verket. Et av argumentene mot minnestedet er at kuttet i fjellet på Sørbråten vil være et overgrep mot naturen. Jeg mener at prosjektet snarere tvert i mot er en ganske subtil inngripen i naturen. Ser man på inngrepene som skjer f.eks. i forbindelse med veibygging, er dette etter min oppfatning et relativt sært standpunkt, mener Bjørkås.

– Er det en form for kommunikasjon mellom forkjempere og motstandere av kunstprosjekter i det offentlige? Kan motstanden være med på å forbedre, eller spisse resultatet?

– I de fleste tilfeller er nok det tilfellet. Her er det igjen en rekke særinteresser som spiller inn, og hvor noen er mer relevante enn andre. Motstand mot for eksempel rammebetingelser eller forutsetninger for et kunstprosjekt i et offentlig rom, kan være med å dreie et prosjekt i positiv retning. Historisk sett er det nok også slik at prosjekter som blir gode, resulterer i at kritikken stilner og at verket ofte blir verdsatt høyere i ettertid.

– Historisk sett er det nok også slik at prosjekter som blir gode, resulterer i at kritikken stilner og at verket ofte blir verdsatt høyere i ettertid.
Direktør Svein Bjørkås, KORO