Illustrasjon av Sjølyst
– Vi ønsker å bringe byen ned til fjorden, da er E18 i tunell viktig. Vi vil også frigjøre store arealer ved å flytte båtopplaget på Sjølyst lenger ut mot Lysaker. Da kan hele Sjølyst-området utvikles under ett, sier prosjektleder Beate Siebke-Løge i Plan- og bygningsetaten (Illustrasjon: Norconsult for Plan- og bygningsetaten).

Inviterer til dialog om nye Skøyen

Skøyen skal bli en pulserende bydel med høy utnyttelse og fire ganger så mange boliger som i dag. Og bydelen skal bli en fjordby og trekke veksler på beliggenheten til sjøen.

Skøyen er et utviklingsområde som skal vokse mye. Til det trenger vi en god byplan og gode offentlige rom. Mandag 12. juni la Plan- og bygningsetaten i Oslo en ny reguleringsplan for Skøyen ut på høring. Fram til 18. september kan du komme med innspill og kommentarer på hvordan du mener områdereguleringen bør ta hensyn til.

Skøyen ligger mellom Frognerparken, Bygdøy og fjorden, og bærer mer preg av å være en trafikkmaskin med støy og store grå flater enn å være et godt bomiljø. 

I dag ligger den svært trafikkerte gjennomfartsåren, E18, som en barriere og stenger for tilgjengeligheten til sjøen. Det samme gjør jernbanen. Et av hovedgrepene byutviklerne ønsker seg for å få Skøyen nærmere sjøen, er å legge E18 i tunell og flytte båtopplagstomten. Båter på land beslaglegger store deler av den attraktive strandsonen på Sjølyst og begrenser tilgjengeligheten til fjorden.

– Vi ønsker å bringe byen ned til fjorden, da er en tunell viktig. Vi vil også frigjøre store arealer ved å flytte båtopplaget på Sjølyst lenger ut mot Lysaker. Da kan hele Sjølyst-området utvikles under ett, sier Beate Siebke-Løge til ByplanOslo. Hun er sjefsarkitekt og prosjektleder ved byutviklingsavdelingen i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Hun understreker at de ikke vil røre robanen til Oslo Roklubb, og klubbhuset kan beholdes eller erstattes med et nytt. Det kan også tillates et mindre tribuneanlegg på land. Oslo kajakklubb får fortsette der de er, og de fleste båtplassene i sjøen skal få ligge i fred.  

Får Plan- og bygningsetaten det som den vil, får Sjølyst blant annet en park, et badeanlegg og en gjennomsnittlig 20 meter bred havnepromenade. Den umøblerte sonen for fri ferdsel på promenaden skal være på seks meter. Her kan folk kose seg med beina i vannet og en pose reker, gå seg en tur med en softis i hånda eller bare kose seg i skyggen av et tre og se på båtlivet.

ByplanOslo møter en sliten, men glad gjeng en time etter de har ferdigstilt områdeplanen. «Team Skøyen» har jobbet på spreng de siste ukene for å bli ferdige.

De forteller at mange forskjellige aktører ønsker å bygge ut i området. Å ha en områderegulering på plass vil gjøre det lettere å vurdere alle enkeltplaner i en større og helhetlig sammenheng og å sikre en god utvikling av området.

Kart for området Skøyen
Områderegulering for Skøyen
  • Planen omfatter et areal på omtrent 1210 dekar (mål). Det er omtrent 170 fotballbaner på størrelse med Ullevål stadions gressmatte.
  • Skøyen avgrenses mot Vækerø i vest, Frogner i øst, Bygdøy i sør og Smestad i nord.
  • Mellom 5600 og 6900 nye boliger.
  • 10 700 nye arbeidsplasser
  • 61,7 dekar (61 700 m2 BRA) med nye torg, og omtrent 52 dekar (52 000 m2 BRA) med ny grønnstruktur og parker.

 

Illustrasjon av Skøyen torg
På Skøyen skal det bli lettere å bevege seg med tog, trikk, buss og det blir ny T-bane. Illustrasjonen viser hvordan Skøyen torg kan se ut (Illustrasjon: Norconsult for Plan- og bygningsetaten).

Lettere å bevege seg med kollektivtransport

Et viktig bakteppe er at Skøyen er utpekt til et av knutepunktområdene i byen. Kollektivknutepunktene er pekt ut av kommunen som satsingsområder når det gjelder fortetting og ny byutvikling. Og på Skøyen skal det bli lettere å bevege seg med tog, trikk, buss og det blir ny T-bane. Fornebubanen, som etter planen skal stå ferdig i 2022, vil gjøre området enda mer interessant. Forslaget legger opp til at all økningen i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Plan- og bygningsetaten foreslår å flytte trikken til Drammensveien og stasjonsområdet slik at overgangen mellom de ulike kommunikasjonsmidlene blir lettere. Trikken vil da kunne gå i egen trasé i Drammensveien og Hoffsveien uten å være en barriere. Dagens trikketrasé omformes til en lokalgate med god sykkeltilrettelegging.

– Det viktigste er at vi bedrer forholdene for kollektivtrafikken, sier enhetsleder Torben Skytte i Avdeling for byutvikling i Plan og bygningsetaten.

Han peker ned på plantegningen som ligger foran oss på bordet.

– Vi har lagt den høyeste og tetteste utnyttelsen rundt knutepunktet Skøyen torg. Der vil det være mest næring, men boligandelen øker utover derfra. 

Videre prosess
  • Områdereguleringen er på høring i perioden 12. juni til 18. september 2017.
  • Det blir åpent informasjonsmøte torsdag 24. august i Ingeniørenes hus, Kronprinsens gate 17.
  • Det blir også åpen kontordag på Skøyen 15. august kl. 12–18. Her vil det være mulig å snakke med ansvarlige for planarbeidet, komme med innspill og stille spørsmål til planforslaget. 
  • Etter planen skal Plan- og bygningsetaten sende over et reguleringsforslag til politisk behandling i løpet av 2017.

Hva mener du?

Si din mening om planforslaget på Oslo kommunes nettside innen 18. september 2017.

Team Skøyen
Områdereguleringen for Skøyen er stor og omfattende, og mange har derfor jobbet med å få i havn planen. «Team Skøyen» består av Elora Brahmachari (stående fra venstre), Marte Slåstad, Beate Siebke-Løge, Lena Däenzer-Vanotti, Dag Amundsen (sittende fra venstre), Torben Erik Skytte og Arne H. Trollstøl (Foto: Elin Barosen).

Vil skape en attraktiv og levende bydel

I dag er det i hovedsak kontorer og næringsvirksomhet i området. Bydelen Skøyen er mer eller mindre forlatt på ettermiddags- og kveldstid. Plan- og bygningsetaten ønsker seg en 24-timers by. Det vil si en bydel som også blir brukt etter arbeidsdagens slutt og som lever hele døgnet.

Siebke-Løge forteller at det som i dag er bydelens strøksgate, Karenslyst allé, nesten er tom på kveldstid. Dette vil de endre ved at mer av bygningsmassen kan bli boliger og gateplanet vil ha åpne fasader og flere byrom, med alt fra butikker og kafeer til næringsvirksomhet som sykkelreparasjon og frisør. Og det skal satses på mer beplantning i den brede hovedgata.

De to byplanleggerne forteller at hensikten med områdereguleringen er å skape et attraktivt boligområde og en levende bydel.

I dag er det 1500 boliger i området. Dette antallet skal firedobles. I 2030 tar man sikte på at det skal bo 13 800 flere mennesker i bydelen. I tillegg skal det være 10 700 flere som jobber her. 300 000 nye kvadratmeter skal øremerkes næringsvirksomhet.

Arealutnyttelsen forbeholdt bolig vil øke fra 21 prosent til 44 prosent.

– Vi ønsker en variasjon i bebyggelsen, sier Skytte. – Det skal kunne bygges 16 etasjer på en mindre del av feltene. Maksimalt på 10 til 15 prosent av feltene. Resten vil være lavere.

Han sier utbyggerne er pålagt å følge tekniske og miljømessige forskrifter, og at kommunen vil gå i gjennom alt fra solforhold til siktlinjer, når de detaljerte planene skal utvikles.

– Skøyen Vel har uttalt at de mener at 12 etasjers høyhus er mer enn stort nok. De er redd det vil skjemme bydelen med såpass høye hus? Hva sier dere?

– Hensynet til estetikken og bylivet er godt ivaretatt, fortsetter Skytte. – Meningen er at de høyeste bygningene skal stå inn mot trafikkknutepunktet Skøyen torg og så trappes bebyggelsen ned utover – og mot ytterkantene av kvartalene – mot offentlige torg og plasser – for å ivareta gode sol- og lysforhold på gateplan. Bare en mindre del av bygningsmassen kan ha de største høydene. Det skal ikke være lov å bygge for eksempel 16 etasjer kloss over hele tomta. Men enkeltbygg kan stikke opp.

– Hvorfor har dere åpnet for å la utbyggere kunne bygge så høyt?

– Når Fornebubanen kommer på plass vil Skøyen bli ett av de viktigste knutepunktene i Oslo og da bør vi gi plass til flere boliger og arbeidsplasser ved å bygge høyere og tettere. Da vil kollektivtrafikken være lagt godt til rette for at flere folk kan bo og arbeide her, understreker Skytte.

– Siden det nå blir tettere på Skøyen, blir det enda viktigere å ha de store offentlige rommene på plass, påpeker Siebke-Løge. – Det er viktig at man er raus og har høy kvalitet på disse nye parkene.  

Illustrasjon av Skøyen
Hoff torg skal være en lokal møteplass for beboerne i hele bydelen. Utformingen av torget skal samordnes med utformingen av Hoff park og skolegården (Illustrasjon: Rodeo arkitekter for Plan- og bygningsetaten)

Park, badeanlegg og havnepromenade

Siebke-Løge viser til at Skøyen vil få to nye, flotte parker: Hoffsparken og Sjølystparken som de nye, store og viktige byparkene. I tillegg foreslår vi to nye, mindre nærparker på Tingstuåsen, mens dagens to eksisterende parker på Katrinelund og Sofienlund, styrkes.

Siebke-Løge forteller at kommunen også vil satse på bedre tilrettelegging for gående langs Hoffselva. Turveien kan også brukes av syklende som holder lav fart. Til nå har ikke Hoffselva hatt noen formende rolle i byutviklingen på Skøyen, og bebyggelsen langs elva vender baksiden til elverommet. I tillegg vil byutviklerne åpne opp Frognerelva, som i dag for det meste ligger i rør under bakken, og gjøre den til en grønn oase i bydelen.

Torben Skytte peker på to brede grønne piler på kartet over Skøyen som peker mot fjorden.

– Dette er to grønne allmenninger som skal føres ut til fjorden langs Hoffselva og Frognerelva. Her skal folk lett kunne bevege seg ut til Bygdøy og fjorden til fots eller på sykkel. Og der vil de møte en flott havnepromenade som videreføres fra Filipstad og utover mot Lysaker. Havnepromenaden har vært en suksessfaktor i den eksisterende Fjordbyen. Dette er en del av den populære kyststien som går langs kysten i store deler av Sør-Norge. I tillegg har vi en bred urban allmenning fra Skøyen torg til fjorden.

– Det store grepet er at vi må flytte den store båtopplagstomta, sier Siebke-Løge. – For å få til et ordentlig grep for Skøyen og byen må man flytte båtopplaget lengre ut mot Sollerud og Lysaker. Da kan vi frigjøre dette viktige arealet til byutvikling og gjøre det tilgjengelig for allmenheten. Det er i dette området vi ønsker å etablere Sjølyst park, et parkområde omtrent på størrelse med Olaf Ryes plass helt ute ved sjøkanten – som skal være for alle.

– Blir det et sjøbad her?

– Det kan godt være. Det legges til rette for at det kan etableres et sjøbad der. Vi lager rammene og mulighetene, men andre må fylle det med innhold.

Avgjørende å få ned trafikken på Skøyen

I dag er det mye biler i området og i rushtida er trafikken tett. I tråd med kommunens ønsker legger områdereguleringen opp til at fortettingen ikke skal føre til flere biler i området. 

– Vi satser på at vi greier å lede trafikken over til kollektive løsninger, sykkel og gange. Derfor legger vi bedre til rette for sykling ved å lage sykkelveier og bedre mulighetene for sykkelparkering, sier Skytte.

– Det er helt avgjørende at vi får ned trafikken på Skøyen, sier Siebke-Løge. – Tilgjengeligheten må bli mindre god for bilistene og så må man lage et mer finmasket gatenett slik at syklister og fotgjengere kan bevege seg tryggere.

– Når det gjelder trafikkregulerende tiltak, har vi ikke plukket ut noen konkrete tiltak. Men vi har laget en liste over mulige tiltak som fartsdumper i veien, innsnevringer, og stengning av veier i rushtida. Men dette må vi jobbe videre med i nært samarbeid med Bymiljøetaten.

– Det vil nok smerte for dem som liker å kjøre hele tiden, men sånn er det når man skal bo i tett by. Den nye parkeringsnormen som er underveis, vil være strengere enn dagens. Skøyen blir i den nye normen definert som sentrumsområde med lav parkeringsdekning, sier Siebke-Løge.

I dag mangler bydelen skoler og offentlige tilbud både utendørs og innendørs. Og kulturtilbudet er dårlig. Plan- og bygningsetaten ønsker seg kino og bibliotek her, og har lagt inn to skoletomter og tomter til 54 nye barnehageavdelinger i forslaget til områderegulering.

Det er mange hensyn å ta. Plan- og bygningsetaten har tatt hensyn til at det er et betydelig antall bygninger i området med kulturhistorisk verdi. Både gamle teglverksbygninger, som har huset industri, og eneboliger i småhusområder.

Dessuten skal naturmangfoldet styrkes. Flere steder er det funnet rødlistede arter som trenger beskyttelse, blant annet sjeldne biller og sopptyper. Og i området finnes det både nattergal, vintererle og flere spesielle flaggermusarter. Naturen og dyrelivet i området skal fortsatt ha gode betingelser i samspillet med menneskene.