Regnvær og overflatevann i Oslo
I Oslo har vi også opplevd mye regn. På Blindern er rekorden timesregn på 46,1 mm, det er fra 26. juni i 2014. – Men dette er ikke halvveis engang til Københavnregnet. Før eller siden kommer vi til å oppleve et ekstremregn, sier Bent Christian Braskerud. Dette bildet er tatt etter et kraftig regnvær i oktober 2014 (Foto: Vann- og avløpsetaten).

Hva skjer når Oslo får sitt ekstremregn?

Klimaskeptiker eller ei: Nedbøren som faller under dagens forhold gir store vannmengder. Flere boliger og fortetting bidrar i seg selv til enda mer vann på overflaten.

– Oslos befolkning øker hvert år, og flere trenger tak over hodet. Tradisjonelt medfører boligbygging at grønne flater fortrenges av tette flater som tak og asfalt, som ikke lar regnvannet sige ned i bakken. I tillegg bidrar klimaendringene til økt hyppighet av kraftige regnbyger. Ledningsnettet er ikke dimensjonert for å håndtere så store vannmengder, og dermed får vi enda mer vann på overflaten, mener Bent Christian Braskerud i Vann- og avløpsetaten. 

Bent Christian Braskerud prøver ikke å skremme noen. Han formidler kun det det som allerede er vedtatt og kjent. I klimaprofilen for Oslo og Akershus, som Norsk Klimaservicesenter har laget, står det at vi skal følge den høye utviklingsbanen for globale utslippsscenarier.

– Klimaprofilen forteller at snøsmelteflommene kommer til å bli mindre, etter hvert helt borte på Østlandet, mens regnflommene vil øke mye. Det er forventet mer og kraftigere nedbør, og dette vil føre til mer overvann. Vi forventer flere og større regnflommer, og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføringen.

Ekstremt regnvær satte fart på overvannshåndteringen

I våre nabobyer København og Malmö har de erfart hva et ekstremt regnvær kan gjøre.

– I 2011 kom det 150 millimeter med regn på to timer i København. 1 mm nedbør er 1 liter per kvadratmeter, så her fikk de 150 liter per kvadratmeter på to timer – altså 15 bøtter vann! Ikke en kjeller var tørr, og skadene utgjorde 10 milliarder norske kroner. Regnværet, som har fått navnet «Københavnregnet», var en skjellsettende hendelse og førte til at københavnerne måtte tenke nytt om overvannshåndtering, forteller Bent.

Også Malmö har opplevd kraftig regnvær. I 2014 kom det 122 mm på seks timer. Dette resulterte i 40 000 skademeldinger, 2000 fylte kjellere og at 25 familier måtte flytte. Noen av dem har enda ikke flyttet tilbake to år etter flomregnet.

I Oslo har vi også opplevd mye regn. På Blindern er rekorden timesregn på 46,1 mm, det er fra 26. juni i 2014.

– Men dette er ikke halvveis engang til Københavnregnet. Før eller siden kommer vi til å oppleve et ekstremregn, sier Bent. 

Trygghet er stikkordet. Det vet alle som har opplevd vannskader. Så hva kan vi gjøre slik at overvannet ikke gjør skader på hus og infrastruktur?

– I prinsippet er det to løsninger: Vi kan prøve å få vannet gjennom området ganske raskt, eller vi kan prøve å holde regnvannet tilbake i området så lenge vi kan. I praksis betyr det at vi enten lager større vannledninger under bakken eller lager mer naturbaserte løsninger over bakken. Satt på spissen: Skal vi grave ned alle pengene, eller skal vi spre dem jamt utover overflaten hvor folk kan se dem? 

Nedsenket grøntområde
Liten dam i friareal som mottar overvann fra regnbed og grønne bekker er blant tiltakene som er gjort for bedre håndtering av overvann utenfor København (Foto: Vann- og avløpsetaten).

Regnbed og grønne flater gjenskaper tapt natur

– Åpen, lokal overvannsdisponering (LOD) med grønne flater og tilrettelegging gjør at flomvannet kan bevege seg på overflaten på en måte som gjør minst mulig skade. Det gir redusert overløp og forurensing, og en trygg bebyggelse, sier Bent.

Hva gjør de i København og Malmö etter slike hendelser?

– I København skal kommunen investere 11 milliarder de neste 20 årene. Det er planlagt 300 prosjekter, blant annet for bedre håndtering av overvann fra bygninger og veier. Sikring mot stormflo og tiltak mot forurensing av havnebassenget har også vært viktige prioriteringer, forteller Bent. 

Grønne klimaskjermer, regnbed, fordrøyningsbassenger og nedsenkede grøntområder er blant tiltakene. Grønne klimaskjermer mellom vei og bygninger både demper støy og tar imot regn under store regnskyll. Regnbed er et nedsenket plantefelt, gjerne i forbindelse med en vei, gårdsplass eller parkeringsområde, hvor man leder overvannet og samler det. I regnbedet planter man vegetasjon som tåler den lokale forurensingen og klimaet, og så vil vegetasjonen og jorda vannet renner igjennom bidra til å fordrøye, rense og infiltrere overvannet.

Det er også bygget leke- og idrettsanlegg som er tilpasset å stå midlertidig under vann ved store hendelser. Man oppnår en multifunksjon, der styrtregnet forsinkes ved store regnskyll, og arealet kan brukes til aktivitet når det ikke er styrtregn.

– Kan offentlige insentiver bidra til å få på plass gode løsninger?

– I Gladsaxe gikk kommunen ut og sa at hver husstand får 23 000 danske kroner hvis de kobler overvannet fra avløpsnettet. Mange benyttet seg av dette og lagde gode løsninger hvor overvannet gikk fra taket og inn i regnbed, grønne vannveier og fuktighetssoner framfor huset. Dette viser at offentlig finansiering kan sette fart på sakene i bebygde områder, sier Bent. – I Oslo ønsker vi å utrede hvilke stimuli vi kan gjøre i gjennom arbeidet med Handlingsplanen for overvann som ligger på Rådhuset til politisk behandling. Ved nybygging kan kommunene kreve at overvannet brukes fornuftig, og det er noe Plan- og bygningsetaten og Vann- og avløpsetaten gjør.

– I Malmö har de jobbet med overvannshåndtering i en årrekke. Da boligblokkområdet Augustenborg ble rehabilitert i 1998, ble overvannet lagt om fra rør i bakken til åpne kanaler, grøfter og dammer i grøntområder mellom blokkene. Som resultat ble de hyppige kjelleroversvømmelsene de hadde vært plaget med, så å si borte. Da Malmö fikk sitt ekstremregn i 2014, hadde Augustenborg få problemer sammenlignet med bydelene rundt, forteller Bent. 

Leke- og idrettsanlegg
Leke- og idrettsanlegg er bygget slik at det kan stå midlertidig under vann ved store hendelser. Man oppnår en multifunksjon, der styrtregnet forsinkes ved store regnskyll, og arealet kan brukes til aktivitet når det ikke er styrtregn (Foto: Vann- og avløpsetaten).

Overvannshåndtering i Oslo

Også i Oslo gjør de kommunale etatene noe med overvannshåndteringen. Det er laget en overvannsstrategi som skal møte utfordringene. Her er tretrinnsstrategien det bærende prinsippet.

– Første trinn er å holde tilbake vannet på eiendommen så lenge som mulig. Det andre trinnet innebærer å lage åpne, lokale løsninger for å forsinke og fordrøye overvannet, forteller Bent. Når det virkelig bøtter ned, er det trygge flomveier som gjelder, altså trinn tre.

I tillegg til overvannsstrategien er det som sagt utarbeidet en handlingsplan for overvann som inneholder 18 gjørepunkter. Overvannshåndtering er et felles ansvar, og handlingsplanen er derfor et tverretatlig samarbeid. Plan- og bygningsetaten er en av etatene som får et ansvar for å følge opp handlingsplanen når den er vedtatt.

– Oslo kommune skal blant annet forbedre kunnskapen om overvannshåndtering, og vi skal veilede og informere bedre om gode overvannsløsninger. Kommunen må dessuten gå foran som et godt eksempel i sine byggeprosjekter, sier Målfrid Nyrnes i Plan- og bygningsetaten.

– I Kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030 har vi fått en viktig bestemmelse om avløp og overvann. Her kreves at overvann fortrinnsvis skal håndteres åpent og lokalt, det vil si gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til vassdrag, eller på annen måte utnyttet som ressurs. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes, og bygninger og anlegg skal plasseres slik at de sikres mot flomskader. Det skal også være nok areal for åpen, lokal overvannshåndtering.

Paragrafen gjør det enklere for kommunen å kreve at utbyggerne lager gode løsninger for overvannshåndtering. I Plan- og bygningsetaten møter saksbehandlerne på flere utfordringer i plan- og byggesaker.

– Å planlegge for overvannshåndtering er ganske annerledes og mye mer utfordrende i tett by enn når vi planlegger nye områder som har store grønne flater. Det er ikke like enkelt å se hvilke overvannsløsninger vi skal gå for i den tette byen, sier Målfrid. 

– Vi opplever også at flomveiene ikke alltid går der det hadde vært mest hensiktsmessig at de burde gå, og det kan gjøre plan- eller byggesaken mer utfordrende.  

Det finnes flere dilemmaer. Kan åpne grønne løsninger være til hinder for et byliv? Er det for eksempel riktig å plassere et regnbed i travle handlegater hvor forretninger og kafeer trenger gatearealet til andre aktiviteter? Skal kommunen heller planlegge for å lede vannet videre? Og hvordan vil det gå med regnbed og trær i bygater som ikke får noe særlig sol? Dette er bare noen av spørsmålene som må besvares.

– Det vi vet, er at vi til nå ikke har planlagt hvor vannet renner gjennom byen. Å utvikle trygge flomveier er nødvendig og vil ta tid. Overvannet utløser problemstillinger som de kommunale etatene må samarbeide om å løse på en god måte, sier Målfrid. 

Hovinbekken på Ensjø
I 2004 bestemte bystyret at det skulle være åpen overvannshåndtering på Ensjø med åpning av Hovinbekken. Grønne parkdrag med trær, dammer og vannveier gjør at dette er et populært sted å besøke (Foto: Vann- og avløpsetaten).

Nytt potensial

Å planlegge og gjennomføre gode tiltak for overvannshåndtering er et møysommelig arbeid. I Oslo er Ensjø et eksempel på god overvannshåndtering, men dette har ikke vært noen quick-fix-løsning.

– I 2004 bestemte bystyret at det skulle være åpen overvannshåndtering på Ensjø med åpning av Hovinbekken. Nå er arbeidet kommet i avslutningsfasen, sier Målfrid.

Grønne parkdrag med trær, dammer og vannveier gjør at dette er et populært sted å besøke.

– Faktisk får vi stadig henvendelser fra folk som ønsker omvisning i området, og både Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten har guidete turer til Ensjø, forteller Bent.

Mindre prosjekter blir også prøvd ut andre steder i byen. På gatetunet Deichmans gate og Wilses gate blir gaten rustet opp slik at det blir en hyggelig lokalgate, hvor regnvann håndteres lokalt og utgjør et synlig estetisk element. Ni regnbed med forskjellige konsepter skal håndtere regnvann fra gater og tak.

– I regnbedene er det instrumenter som gir oss informasjon om vannstanden, hvor ofte bedet når sin maksimale kapasitet, samt hvor lang tid det tar å infiltrere vannet i grunnen. Vi vil også kunne undersøke hvordan lav vintertemperatur påvirker effekten i regnbedene, sier Bent.

Bymiljøetaten er ansvarlig for prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Vann- og avløpsetaten. Det rehabiliterte gatetunet blir ferdig og åpnes nå i vår.

– Selv om overvann er et potensielt problem, viser også eksempler som Ensjø og Deichmans gate at overvannet har et potensial, og at vi kan finne nye måter å bruke vannet som kommer, på, avslutter Bent.