Oslo Urban Arena Hovinbyen Plan- og bygningsetaten Morten Wasstøl, Knut Eirik Dahl, Nicolai Carlberg, Marianne Skjulhaug
DEBATT HOVINBYEN: Sesjonen ble avsluttet med debatt ledet av Marianne Skjulhaug. Fra venstre debattantene Morten Wasstøl, Nicolai Carlberg og Knut Eirik Dahl.

Hovinbyen: Strategisk plan på gang

– Ikke nøy dere med det smukke design, men ha fokus fra start på de kompliserte, langsiktige investeringer som kan skape et rikt hverdagsliv for alle livsfaser og alle grupper i samfunnet.

Slik konkluderte den danske etnologen Nicolai Carlberg innlegget sitt da Plan- og bygningsetaten hadde invitert til kritisk blikk på etatens egne planer for Hovinbyen under konferansen Oslo Urban Arena som ble avholdt i Folketeateret 23.-24. september.

Som etnolog er Carlberg opptatt av folks ve og vel. Han er partner i Carlberg|Christensen ApS, København, som driver med bystrategiske analyser og rådgivning, og valgte å bruke store deler av sitt innlegg til historien om sin venn David, og hans lille «dreng» Lasse.

David flyttet med kone og barn til den nyetablerte bydelen Ørestad i København, med 30 000 innbyggere og 80 000 arbeidsplasser. Der promenerte han med caffe latte i den ene hånden og barnevognen i den andre, såre fornøyd. Så en dag ble lille Lasse seks år, og Lasse drikker ikke latte, men vil heller spille fotball. Men David fant ingen fotballtilbud i Ørestad. I hele bydelen var det bare to stk sjumannsbaner, som selvfølgelig var konstant opptatt, i alle fall så lenge Lasse var våken. Så David måtte selv starte fotballklubb, ha klubbhuset hjemme i stua og hans store drøm nå er en ordentlig fotballbane.

– Dette er beretningen om en generasjon unge planleggere som har utviklet bydeler slik de selv godt kan like den. Som den yngre middelklasse selv godt kan like den, med Barcelona som forbilde. Caffe latte og shopping, man glemmer å bygge til de andre grupper i byen, og det er vanskelig å rette på i etterkant, advarte Carlberg fra scenen.

Han fortsatte med å poengtere at når vi har det travelt med å designe en by, skal vi huske at byen bare er et middel til å skape gode og glade medborgere. – Og det er den virkelig vanskelige designoppgaven, sa Carlberg. – Arkitetktur og planlegging er ikke de eneste instrumentene som skal i spill. Vi må sikre oss kompetanse omkring nye organiseringsformer, fellesskaper og nye økonomier. Da blir ikke byen noe vi bare forbruker, men at byen er rammen rundt det livet vi skal danne oss som gode medborgere, sa han.

– Dette er beretningen om en generasjon unge planleggere som har utviklet bydeler slik de selv godt kan like den.
Nicolai Carlberg, etnolog
Plan- og bygningsetaten Hovinbyen Grønn Ring
GRØNN RING: Et sentralt grep i den strategiske planen for Hovinbyen er «Den grønne ringen“. En ring på 5-6 km som forbinder ca 10 parker og steder i Hovinbyen

Strategisk plan

Før Carlberg entret podiet, hadde Morten Wasstøl, avdelingsdirektør for byutvikling i Plan- og bygningsetaten, gått gjennom status for etatens strategiske plan for Hovinbyen, som hans avdeling nå jobber hardt med og som skal ut på høring rundt årsskiftet.

– Vi kommer sikkert til å gjøre feil vi også, som alle før oss har gjort, innledet Wasstøl med å si. Og det er åpenbart lett å trå feil i villnisset som må ryddes opp i før dagens Hovinbyen får den bystrukturen og de innbyggerne byplanleggerne i etaten ser for seg.

Området er svært - arealet er like stort som Oslo innenfor Ring 2. Her er barrierer i form av enorme asfaltflater, industri, sterkt trafikkerte veier, kraftledninger  og skinnene til NSB og Ruter. – Men det ligger kvaliteter av øyer i området, som er preget av nettopp det - at de er øyer, sa Wasstøl, og trakk deretter fram de virkemidlene etaten ser for seg for å binde øyene sammen og utvikle helheten til den ønskede «tette byen». Her drar vi også kjensel på elementer fra idékonkurransen for Hovinbyen:

  • Grønn Ring: Ringen blir 5-6 km, kobler sammen rundt 10 parker og sentrale byområder, og befester som Økern det sentrale tyngdepunktet i Hovinbyen (se illustrasjon over)
  • Bygge ned barrierer: Ulvensplitten skal bort bort, sammen med trafoanlegget og Statnetts store kraftlinje. Noen veier kan bli fjernet, mens større gjennomfartsårer oppgraderes til bymessige gater.
  • Nøkkelpunkter for sammenkobling:  Det skal identifiseres områder som må sammenkobles.
  • Kollektivtransport: Prinsippet er å bruke T-bane og jernbane for å koble Hovinbyen til sentrum, og bybane (trikk) til tverrgående forbindelser. De to t-banelinjene som går gjennom området sammenkobles.
  • Struktur: Det utarbeides modeller for å ta vare på dagens næringsliv, og samtidig skape gode bomiljøer og offentlige rom.
  • Miljø: Forbildeområde med hensyn på bærekraft og energibruk.

I tillegg trakk Wasstøl fram medvirkning som forutsetning for å få til Hovinbyen slik man ønsker. – En av utfordringene er at mange ikke har et forhold til Hovinbyen. Det er et område man kjenner til, som man har kjørt gjennom eller kjørt seg vill i, eller unngår. En forutsetning for at vi skal klare å gjøre dette bra, er å få mange mennesker til å flytte fokuset og ta stilling til hva som skjer i dette byområdet, forklarte Wasstøl.

økern semtrum noor, plan- og bygningsetaten
ØKERN SENTRUM: Slik ser utbyggerne av Økern semtrum, Steen & Strøm og Storebrand, for seg det nye Økern. Området får et stort kjøpesenter, hotell, kultur, boliger, barnehage, badeland, restauranter, handel, kontor, helsetilbud og rekreasjon, i en åpen bystruktur med utearealer, torg, møteplasser og grøntarealer. Etter planen blir det byggestart i 2017.

Temperatur

Oslo Urban Arena var godt besøkt, med over 700 deltakere. Oppslutningen samme dag om Aftenpostens og Plan- og bygningsetatens byutviklingskveld om Hovinbyen viser at temaet i høyeste grad engasjerer.

Engasjert var også innlegget til Knut Eirik Dahl, professor for urbanisme og landskap på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. I motsetning til Carlberg, som hadde en generell tilnærming, var Dahl mer konkret.

– Her er det alle muligheter, jeg har aldri sett et sånt frirom, sa han og introduserte begrepet «den kontinuerlig skiftende kartografi». – Utgangspunktet forandrer seg hele tiden; ethvert prosjekt, enhver handling, enhver foreteelse, ethvert idrettslag, enhver tilfeldighet, ethvert initiativ lader kartet på nytt og gir det ny betydning. Da er det naturlig å spørre Plan- og bygningsetaten hvor tett er dere på utviklingen i Hovinbyen?

– Hva er PBEs rolle som navigatør i dette kartografiske eksperimentet? Jeg ble overrasket da etaten sendte ut en pressemelding om den grønne ringen. Er dette det nye kompasset? Eller er det mer som må til?

Dahl lot delvis spørsmålet henge i luften, men fulgte opp med å ta tak i Wasstøls innledning, der ett av poengene var å «slippe utviklingen løs innenfor strategiske rammer». – Jeg er meget usikker på om det er nok, for det fratar dere ansvar, sa Dahl. – Dere må lage andre guidelines som er en åpen dialog med de som byger og bor der, som gjør at de tusen røster kommer til.

Dahl trakk også fram de mangefasetterte eiendomsforholdene som en utfordring. – Det spørs om ikke kommunen må kjøpe eller bytte eiendommer for å få til tingene, sa han.

Friskest danset Dahl på den gamle operascenen i Folketeateret, da han kommenterte utbyggingen av det nye Økern senter, hvor gravemaskinene etter planen går i gang allerede i 2017.

– Jeg fikk sjokk da jeg så presentasjonen av det nye Økern senter. Dette er et skikkelig benspenn. Her er det utbyggerne som rår. Mitt spørsmål til PBE er da om det finnes en form for guideline innenfor en mer tettere oppfølging for utvikling av området, som gjør at dere kan stille helt andre diskusjoner rundt prosjektene? Dette benspennet risikerer å stå i veien for denne veven dere faktisk må finne. Og er det flere av dem vil jeg bli meget forskrekket. Jeg håper planene dere har for offentlige rom legger opp til en helt annen livsform, fyrte Dahl av.

Diskusjon

Sesjonen ble avsluttet med at moderator Marianne Skjulhaug ledet en kort debatt. Wasstøl oppsummerte med å si at mangel på oppmerksomhet, at man bryr seg, er en stor utfordring. – Vi må få flere engasjerte, det vil skape en energi som vi kan bruke.

– Vi må finne hovedstrukturene, banke de og så følge tett på og gjete rett vei. Denne balansen er innmari vanskelig, avsluttet han.

– Jeg fikk sjokk da jeg så presentasjonen av det nye Økern senter. Dette er et skikkelig benspenn.
Knut Eirik Dahl, professor