Hovedmålet med prosjektet, som er ledd i EUS program for byutvikling, URBACT, er å utvikle ideer og konkrete eksempler på løsninger til hvordan ytterkanten av byenes sentrumsråder (The Fringe) kan utvikles og fortettes.
Hovedmålet med prosjektet, som er ledd i EUS program for byutvikling, Urbact, er å utvikle ideer og konkrete eksempler på løsninger til hvordan ytterkanten av byenes sentrumsråder (The Fringe) kan utvikles og fortettes.

Hovinbyen kan bli vårt nye Barcode

En «tennisby» på Hasle, parkeringstårn på Kjelsrud eller klatrevegg i Oxer-tårnet på Haraldrud? Det var knapt grenser for hva som kan komme til å skje med Oslos nye, store byutviklingsprosjekt, Hovinbyen, da engasjerte urbanister fra hele Europa møttes til et tre dagers Urbact-seminar for å la ideer og tanker flyte fritt – og få mer håndfast form.

– Ja, jeg så tegn til at vi her, nederst i Groruddalen, kan få et nytt Barcode. De idemessige ambisjonene var høye. Så kommer utformingen i neste omgang, når flere brikker er på plass.

Det sier Øystein Grønning, selv erfaren urbanist, som ledet den delen av seminaret der norske og europeiske deltakere fikk boltre seg med saks og lim, papir og byggeklosser. Verkstedet, henlagt til eiendomsselskapet Aspelin Ramms lokaler på Vollebekk, var del av Urbact-prosjektet, som nylig hadde sin første samling her i hovedstaden, etter at Oslo meldte seg på som deltager for alvor i september 2016.

Nye steder i sentrums ytterkant

Kort fortalt er Urbact et europeisk byutviklingsprosjekt, i regi av EU, der nettverk av fagfolk, utbyggere og andre interessenter jobber sammen mot ett felles mål: Å bruke sine erfaringer, sine kunnskaper og sin fantasi til å utvikle ideer – ideer som kan omskape det ofte ganske glisne og tungt trafikkerte beltet i ytterkanten av sentrum til attraktive steder både å leve og arbeide i.

Og til seminaret i Oslo kom de; arkitekter og samfunnsvitere, byplanleggere og andre fagfolk fra Barcelona og Brno, fra Antwerpen og Dusseldorf, fra Split og fra Napoli – og fra andre byer sør og øst i Europa du knapt har hørt navnet på. Her møtte de kolleger og lokale utbyggere fra Oslo-området til befaringer og foredrag, forelesninger og presentasjoner – og ikke minst; til et verksted der fire av pilotutbyggingsprosjektene i Hovinbyen: Hasle og Haraldrud, Vollebekk og Kjelsrud bokstavelig talt ble lagt på bordet og bygd opp på nytt av 10 bredt sammensatte arbeidsgrupper.

– Imponerende – her kunne jeg tenke meg å bo, utbrøt byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen, da hun inspiserte gruppenes prestasjoner etter å ha ønsket deltagerne velkommen på vegne av Oslo by og Plan- og bygningsetaten – sistnevnte som arrangør. 

Fakta om
Urbact

URBACT III er et program for erfaringsutveksling og gjensidig læring som bidrar til bærekraftig byutvikling i Europa. Programgeografien omfatter byområder i alle EUs medlemsland samt Norge og Sveits. URBACT III setter byer, byregioner og kommuner i stand til å løse ulike urbane samfunnsutfordringer gjennom å utveksle erfaringer og læring i prosjekt, utvikle og implementere politikk og strategier samt ved å formidle erfaringer og kunnskap fra prosjekter.

Hovinbyen Urbact
Deltakerne på Urbact-seminaret var både arkitekter, samfunnsvitere og byplanleggere fra Norge og utlandet, samt lokale utbyggere fra Oslo.

Klatretårn på Haraldrud

Det som særlig utløste Marcussens – og mange av de øvrige deltagernes – begeistring, var forslaget til løsning for Haraldrud. Her så gruppen bak forslaget for seg en nytenkende måte å utnytte det 70 meter høye Oxer-tårnet på – til klatrevegg og solcellepanel. Samtidig ble stor vekt lagt på å skape plasser og grønne fellesrom av dimensjoner som folk kan føle seg hjemme i snarere enn å føle seg fremmedgjort fra.

Alt dette, kombinert med kunstneriske og miljømessige elementer, innbydende boligområder og god plass for næringsvirksomhet og offentlige tjenester, ga rikelig rom for noe av en kongstanke med Urbact-ideen: «mixed use». Altså en kombinasjon av bosted og arbeidsplass, skoler og offentlige kontorer – butikker og serveringssteder.

– Dette er ingen ny tanke, men barrierene mot å få det til i praksis har ofte vært høye. Synd, for fordelene med denne måten å utnytte sentrums ytterkanter på er mange, påpeker Valerie Van de Velde fra den belgiske havnebyen Antwerpen, hvor initiativet til hele Urbact-prosjektet oppsto.

Klare fordeler

Og hun tilføyer:

– Slike blandede miljøer gir flere brukere – både i form av beboere, ansatte og besøkende – enn hvis man satser ensidig på arbeidsplasser eller offentlige kontorer. Noe som igjen gir bedre økonomisk grunnlag og sikkerhet for utbyggerne. I tillegg blir det mindre forurensende og ressurskrevende transport – og bedre, mer effektiv bruk av arealene – for å nevne noen fordeler.

Selv synes Van de Velde det å hente inspirasjon hos engasjerte kolleger fra hele Europa, inkludert utenforlandet Norge, er det som gjør Urbact-prosjektet så givende for deltagerne:

– Dette handler ikke om å bruke masse penger på tungt subsidierte programmer styrt fra Brüssel. Urbact er «down to earth»; en mulighet til å møtes og diskutere løsninger, utvikle nye ideer og utvide vår egen kapasitet. Altfor ofte blir vi som arbeider med byutvikling fanget av våre egne rammer og begrensinger – her kan vi få påfyll og komme videre.

Så vet man aldri helt hvor et prosjekt vil ende, det er lang vei fra en idé blir lagt på bordet til et ferdig utbygd område. Men nettopp derfor er det så viktig å få fram mange gode eksempler som kan komme til nytte nettopp den dagen man står overfor en utfordring og husker: Å ja, der hadde vi en idé under Urbact-samlingen som kan brukes til å løse nettopp dette problemet. 

Fakta om
Hovinbyen

Hovinbyen er Oslos største utviklingsområde, med mulighet for 30–40 000 nye boliger og 50–100 000 nye arbeidsplasser. Nærheten til sentrum gjør at Hovinbyen vil være en forlengelse av den tette byen. Området er på størrelse med Oslo sentrum innenfor ring 2 og strekker seg fra Bjerke i nord til Bryn i sør, fra Løren i vest til Breivoll i øst. Hovinbyen har et potensial i å binde sammen indre by og Groruddalen. Les mer om Hovinbyen

Urbact-seminar
I Oslo er fokus for deltagelsen i Urbact lagt på utviklingen av Hovinbyen, byens største utviklingsområde, med mulighet for 30–40 000 nye boliger og 50–100 000 nye arbeidsplasser.

Forslag som kan brukes

Det er et poeng som også deles av Urbact-koordinator Øystein Grønning, som hadde ansvaret for å lose nettopp verkstedsposten på programmet vel i havn. På spørsmål om de ulike gruppene kom opp med ideer og skisser til løsninger som er verdt å bygge videre på, svarer han:

– Ja, på så vel metode, eller hvordan en tilnærmer seg oppgavene om du vil, som på konkrete løsningsforslag. Forslag på enkeltområder kan også brukes på andre.

Var det noen spesielle ideer eller løsninger du merket deg?

– Jeg vil nevne to. Det ene er generelt og kom fram i flere prosjekt: det å skape et sted. Forslagene viste park i tre dimensjoner som en kontrast til fragmenterte områder som tidligere var i bruk, men som nå ligger brakk, såkalte brownfields. Dermed skapte man også forståelse for konsentrert sentrumsdanning. Det andre var spesifikt for Kjelsrud, der gruppa viste en parkeringsløsning for tungtransport og lagring av containerlast i et fantastisk landemerke av et tårn.

Hva er ditt inntrykk av idémyldringen og de forslagene som kom ut av den: Jordnært og løsningsorientert eller mer egnet for inspirasjon og tankeflukt?

– En kombinasjon av begge. Realismen var definitivt der, samtidig som tankefriheten ga seg oppsiktsvekkende utslag som definitivt bør drøftes alvorlig.

Lærerikt å tenke annerledes

Den oppfatningen deler også seminardeltager og eiendomsdirektør Tom Holmen-Jensen i selskapet OXER eiendom:

– Det var lærerikt å prate med andre som driver med byutvikling, og det kom fram mange fine tanker underveis i «byggeprosessen». Arkitekter arbeider jo gjerne utfra signaler, men her, på verkstedet, kunne man jobbe mer håndgripelig med ulike elementer: legge inn gress – og vann, flytte på bygg, skape små og store plasser, sier han og tilføyer:

– Ikke minst var det en aha-opplevelse da en av gruppedeltagerne tok for seg ideen om å anlegge en stor, åpen plass sentralt i området, med følgende tankekors: «We get lost in space in a big place». Dermed brøt vi opp den store plassen og utnyttet arealet til å lage flere mindre grønne områder i stedet. Spennende!

Se flere bilder fra seminaret og fagfesten.