KVELDSOL I ØST: Marka, høyhusene og fjordlandskapet. På Grønlia ser du ”the blue and the green and the city in between”.

Grønlia: Solrik åsrygg og byportal fra sør

Grønlia har en sentral plassering i Oslo med Ekebergåsen i bakkant. I åsryggen er Sjømannsskolen og Ekebergrestauranten. Begge bygningene er viktige kulturminner av nasjonal interesse. I henhold til dagens regulering vil promenaden gå i et indre byrom, med jevnlig fysisk og visuell kontakt med sjøen.

Grønlia har en sentral plassering med Ekebergåsen i bakkant. I åsryggen er Sjømannsskolen og Ekebergrestauranten. Begge bygningene er viktige kulturminner av nasjonal interesse. 

Grønlia består av utfylte arealer som ga jernbanen tilgang til havna. Grønliautstikkerens kaifront er i massiv granitt og verneverdig. 

Beliggenheten mellom kaifronten i forkant, og den sørgående vei- og jernbanetraseen opp mot Ekebergskråningen i bakkant, gjør området til en forlengelse av indre by med eneste påkobling mot Loalmenningen og Middelalderparken. 

I henhold til dagens regulering vil promenaden gå i et indre byrom, med jevnlig fysisk og visuell kontakt med sjøen, mellom en kompakt bebyggelse på innsiden og en lamellbebyggelse som strekker seg ut i vannet på utsiden. Ferdselen gjennom området går i to traseer adskilt av bebyggelse, som punkteres der en rundkjøring fordeler biltrafikken på tunnelsystemet gjennom sentrum. Her gir bebyggelsen rom for et båtanløp. 

Grønlia vil være en viktig forbindelse til Ekeberg. Det er i dag mulig å krysse Mosseveien, gå opp en vei sør for Sjømannsskolen (Karlsborgveien) og videre opp langs Kongsveien, enten til Ekebergrestauranten, skulpturparken eller videre mot Ekebergsletta. 

Området er regulert for bolig, forretning, kontor, hotell, bevertning, allmennyttige formål som kultur, serviceanlegg og småbåthavn med fotgjengerarealer mot sjøen. Mot Loallmenningen og Kongshavn vil det være mer offentlige funksjoner. Grunneier, HAV Eiendom, arbeider i dag med en ny regulering for området. Under anleggsfasen må alternativ forbindelse sikres. 

Grønlia er per i dag det mest uoppdagete området langs Havnepromenaden. For gående, syklende, pendlere og andre reisende sørfra, er det samtidig det første visuelle møtet med Oslo, med et unikt panorama der avstanden til sentrum gir en frontal utsikt mot bykjernen og åsene bak.

Retningsgivende planer mot 2030. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

Øke kontakt med vannet og byen 

Lengst sør på Grønlia skal det etter planen opparbeides en parkmessig halvøy. Denne vil gi nær kontakt med vannet, Alnas utløp og utsikten mot fjorden.  

Sammenhengende og gjenkjennbar 

Koblingen til gang- og sykkelsti langs Mosseveien i seg selv, men også videre opp mot Ekeberg, blir viktig fokuspunkt for Havnepromenaden på Grønlia. Dette bør være en landskapsmessig forbindelse og med det menes at promenaden bør gå over i noe annet enn en enkel bro. Forbindelsen bør formes mer som et “lokk” med vegetasjon og en materialitet som assosieres med et bymessig gulvbelegg.

Utvikle og rendyrke delstrekningene 

På Grønila ligger det et potensial i å iscenesette Oslo som en by ved fjorden. Står du på Grønlia og ser rett vest, vil du oppleve Havnevirksomhet mot sør på Kongshavn, øylandskapet mot vest og møtet mellom orden og byen nord og nordvest. Ny bebyggelse bør fremheve dette panoramaet. For utviklingen av den kommende promenaden med tanke på trasévalg, blir det viktig å utføre nøyaktige sol- og vindstudier slik at ny bebyggelse ikke reduserer kvaliteten på promenaden.  

Integrere steder for opphold og aktivitet 

Etter planen går promenaden på innsiden av byggene langs vannet. Derfor er det vikig å opparbeide oppholdsrom der promenaden trappes helt ned til vannet.

Foreslåtte tiltak i tidlig fase. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

ETABLERINGSPRINSIPPER:

FORSTERKE TVERRFORBINDELSER

Følgende anbefales:

  • Skilting av veien mot Ekebergåsen

SAMMENKOBLING OG INFORMASJON

Følgende anbefales:

  • Etablere flagg/vimpler der den temporære promenaden går.
  • Etablere skilting og informasjonselementer ved tverrforbindelser og i overgangssoner til øvrige delstrekninger.

UTFORSKE POTENSIALET

Følgende anbefales:

  • Etablere et utkikkspunkt for agumented reality. Historie og fremtid.
  • Ta i bruk mulighetsrommet for midlertidige events.

ØKT KOMFORT 24/7/265

Følgende anbefales:

  • Etablere en midlertidig oppholdssone (“shelter spots”) med

sitteplasser og belysning. En utsiktsplass for å ta byen i

betrakning på dag- og på kveldstid.