Økt byliv illustrasjon
Handlingsprogrammet for økt byliv foreslår strategier og tiltak som skal gjøre bylivet i Oslo sentrum mer mangfoldig og variert. Handlingsprogrammet inngår i prosjektet Bilfritt byliv (Illustrasjon: Rodeo og LalaTøyen for Plan- og bygningsetaten).

Gata tilbake til folket

Det handler om grønn byutvikling. Om å skape steder for aktivitet og opplevelser og rom for det overraskende, inspirerende og nyskapende. Oslo kommune vil ha folk med på å ta gata tilbake, og utvikler et handlingsprogram for økt byliv. Handlingsprogrammet er ute på høring frem til 16. mai, og 3. mai arrangerte Oslo kommune åpent folkemøte om programmet.

150 personer møtte opp på Sentralen i den vakre maikvelden for å høre om handlingsprogrammet for økt byliv og stille spørsmål til kommunens planleggere og etatssjefer. 

– Si din mening om handlingsprogrammet innen høringsfristen 16. mai, oppfordret etatsdirektør Ellen S. de Vibe i Plan- og bygningsetaten. 

Byen vokser, og dermed øker også behovet for å skape gode møteplasser og for å utvikle byen i natur- og menneskevennlig retning. Derfor er Oslo kommune i gang med å utforme et handlingsprogram for økt byliv. Handlingsprogrammet skal veilede, inspirere og motivere til aktiviteter og tiltak som kan skape mer liv i sentrum og samtidig gi oss en grønnere by.

Et bilfritt sentrum er et viktig virkemiddel får oppnå økt byliv, og handlingsprogrammet inngår i prosjektet Bilfritt byliv som ett av flere delprosjekter. Handlingsprogrammet kobler tiltak som kan iverksettes i nær fremtid med langsiktige strategier, og skal fungere som et redskap for både kommunen, næringslivet og andre private aktører. 

Ti år og 13 delområder

Handlingsprogrammet har et gjennomføringsperspektiv på ti år, fra 2017 til 2027. Den første fasen er knyttet til gjennomføringen av prosjektet bilfritt byliv. I de neste fasene kommer flere og mer omfattende tiltak. Handlingsprogrammet for økt byliv gjelder for Oslo sentrum, nærmere bestemt 13 delområder. Dette er områder som har forskjellige egenskaper og forskjellige uttrykk, og hvor det anbefales forskjellige tiltak.  

De 13 delområdene er: 

  1. Aker Brygge / Tjuvholmen
  2. Vika
  3. Rådhuskvartalet
  4. Spikersuppa/Nationaltheatret
  5. Høyskolen/Tullinløkka
  6. Hammersborg
  7. Youngstorget/Storgata
  8. Kvadraturen
  9. Festningen
  10. Vippetangen
  11. Grønland/Vaterland
  12. Oslo S
  13. Bjørvika/Bispevika/Sørenga
Handlingsprogram
for økt byliv

Handlingsprogrammet skal være et verktøy for å skape mer byliv, aktivitet og mangfold i sentrum, flere grønne rom og bedre fremkommelighet.

Høringsfrist: 16. mai 2017

Les mer og si din mening om planforslaget
 

Illustrasjon av delområdene i handlingsprogrammet for økt byliv
Handlingsprogrammet for økt byliv gjelder for Oslo sentrum, nærmere bestemt 13 delområder (Illustrasjon: Rodeo og LalaTøyen for Plan- og bygningsetaten).

Toppledere i panelet 

Det er ikke ofte at folk får muligheten til å stille spørsmål til så mange av kommunens toppledere under ett. I panelet som svarte på spørsmål fra deltagerne var Hilde Barstad, etatsdirektør for Kulturetaten, Eskil Bråten, etatsdirektør for Eiendoms- og byfornyelsesetaten, prosjektdirektør Hans Edvardsen for Bilfritt byliv og avdelingsdirektør Reidun Stubbe fra Bymiljøetaten. 

Spørsmålene fra deltagerne var varierte: fra bedre forhold for fotgjengerne på Rådhusplassen, hvordan byen skal få fortsatt mangfold og unngå å bli for «striglet», muligheten for å arrangere markeder og aktiviteter og til involvering av barn og unge. 

– Vi skal ha byliv på Rådhusplassen, men ikke kaos, svarte Ellen de Vibe, men dette betyr også at vi må tilpasse oss til hverandre i byen.

Hans Edvardsen oppfordret alle til å ta kontakt med kommunen, og sa: 

– Vi skal bruke prosjekt bilfritt byliv til å teste ut løsninger og aktiviteter som kan gi mangfold. Gjennom testingen vil vi finne ut sammen med innbyggerne hva som fungerer og ikke, og vi i kommunen skal være særdeles imøtekommende for å få til aktiviteter sammen med initiativtagere. 

Hilde Barstad pekte på at å finne gode lokaler for kunstnere i sentrum er viktig for byen, men at dette er en utfordring Kulturetaten jobber kontinuerlig med for å finne løsninger på. Eskil Bråten supplerte med å fortelle om kommunens mulige kjøp av Myntgata som nå ligger til politisk behandling. Det er ikke bestemt hva eiendommen eventuelt skal brukes til, men kultur kan være et av flere mulig formål for denne eiendommen. Reidun Stubbe snakket om koordinering i kommunen, og at det er sentralt at kommunen tar på seg ansvaret for å veilede folk til riktig instans i kommunen.

Åpent møte for økt byliv 3. mai
Onsdag 3. mai ble det arrangert åpent møte om handlingsprogrammet for økt byliv. I panelet som svarte på spørsmål fra deltagerne var prosjektdirektør Hans Edvardsen for Bilfritt byliv (f.v.), etatsdirektør Ellen S. de Vibe i Plan- og bygningsetaten, etatsdirektør Hilde Barstad i Kulturetaten, etatsdirektør Eskil Bråten i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, og avdelingsdirektør Reidun Stubbe i Bymiljøetaten (Foto: Rolf Rolid).

Handlingsprogrammet: Sju faktorer for økt byliv 

Bylivet er summen av de menneskelige aktivitetene som foregår i byen. Et mangfold av aktiviteter krever byrom av forskjellig slag og av høy kvalitet. Handlingsprogrammet for økt byliv handler derfor om å ta gode og bevisste grep om de fysiske strukturene for på den måten å fremme byen som en positiv arena for aktiviteter og opplevelser.

Til grunn for handlingsprogrammet ligger en bylivsundersøkelse som ble gjennomført i 2014. Undersøkelsen kartla hvordan folk beveger seg i Oslo sentrum, og den ble fulgt opp med en ny analyse i 2016 og en større spørreundersøkelse i 2017.

Ut ifra dette bakgrunnsmaterialet har det utkrystallisert seg følgende sju bylivsfaktorer: byøkonomi, kultur, mobilitet, folk, arkitektur, innovasjon og natur. Det er i samspillet mellom disse faktorene at bylivet utspiller seg, og de sju bylivsfaktorene fungerer som omdreiningspunkter for handlingsprogrammet. 

Byøkonomi handler om å legge til rette for unike og inspirerende handels- og kulturopplevelser gjennom å skape aktivitet på byens gater og plasser.

I samspillet mellom kunst og underholdning kommer det autentiske, det overraskende, det magiske og det levende til syne. Derfor ligger det et stort potensial i kulturen, og det er et mål å legge til rette for flere arrangementer og flere opplevelser.

Økt byliv handler også om økt mobilitet, og handlingsprogrammet skal gjøre det lettere å ta bevisste grep for å få til menneskevennlige transportløsninger.

Byen er for folk, byliv er folkeliv, og i en god by skal det være plass for alle. Gjennom handlingsprogrammet skal det skapes ulike typer oppholdssteder for et mangfold av mennesker.

Arkitektur er mer enn bygninger. Forbindelsene mellom det som skjer inne og det som skjer utenfor må bli tydeligere, og det er et mål å få publikumsrettede virksomheter i førsteetasjene.

Samtidig som vi må ta vare på kulturminnene – de hjelper oss til å forstå oss selv – må vi våge å tenke nytt og fremme innovasjon. Byutvikling er noe vi må være sammen om, og handlingsprogrammet skal inspirere til bedre medvirkningsprosesser.

Den siste bylivsfaktoren er naturen, som er en kilde til opplevelser, også i storbyen. 

Rådhuskvartalet er et av delområdene i handlingsprogrammet for økt byliv.
Rådhuskvartalet er et av de 13 delområdene i handlingsprogrammet for økt byliv. Illustrasjonen viser Olav Vs gate som skal etableres som fotgjengerprioritert gate mellom Nationalteatret og Rådhuskaia (Illustrasjon: Rodeo og LalaTøyen for Plan- og bygningsetaten).

Seks kategorier av tiltak

I handlingsprogrammet er det foreslått en rekke tiltak av mer generell art, som kan iverksettes over hele byen. Tiltakene er delt inn i følgende seks kategorier, og de går ut på å:  

  1. prioritere myke trafikanter når det skal planlegges gater 
  2. skape en bedre by for barn og eldre gjennom å opparbeide flere lekeplasser og lage klimabeskyttede møteplasser  
  3. bruke kulturminner aktivt og sørge for en helhetlig estetikk i Oslo sentrum 
  4. lage en egen beplantningsplan for Oslo sentrum og håndtere overvann på en måte som kan gi en grønnere by  
  5. bruke lys og kunst for å skape opplevelser og øke trygghetsfølelsen 
  6. gjøre det enklere å gjennomføre arrangementer ved å bedre infrastrukturen for vann og strøm 

Bylivsundersøkelsen viser at Rådhusplassen vurderes som et byrom av høy kvalitet, men med noe begrenset trygghet. Her er det mange og varierte arrangementer, men trafikken på Fridtjof Nansens plass og mangelen på sitte- og lekemuligheter trekker ned. Her kan det være smart å tilrettelegge bedre for myke trafikanter, og det blir anbefalt å skape en aktivitetssone for barn og unge i området for å gi bedre muligheter for lek og aktivitet i byen. 

Youngstorget og Storgata er ett av de mer multifunksjonelle byrommene som er undersøkt i Bylivsundersøkelsen med både kulturelle og kommersielle aktiviteter, gratis sitteplasser og serveringssteder. De store nivåforskjellene ved Ring 1 kan være en utfordring for fotgjengere og syklister, og handlingsprogrammet å styrke tverrforbindelsene mellom hovedgatene Storgata, Torggata og Møllergata for å gjøre det enklere å bevege seg i området. 

Kvadraturen ligger midt i sentrum. Likevel er det få fotgjengere her. Det henger trolig sammen med at det er få publikumsrettede virksomheter i førsteetasjene, særlig i den sørlige delen av området.  Handlingsprogrammet anbefaler å styrke Kirkegata om lokal handlegate og å arbeide for å få mer liv i førsteetasjene. Wessels plass, Christiania torv og Bankplassen har kvaliteter som byrom, og dessuten ligger det flere gallerier og museer i Kvadraturen. Kan det være aktuelt å utvikle en kunstløype i Kvadraturen?  

Akershus festning er ett av de viktigste kulturminnene i Norge. Her ligger det til rette for å arrangere kultur- og kulturhistoriske aktiviteter. Utsikten over byen og fjorden er verdifull, og Festningen har forutsetning for å bli sentrums viktigste park. En anbefalt strategi er at den søndre delen av Kongens gate gjøres til verdens kuleste sted for barnefamilier! 

Sosial bærekraft og grønn byutvikling

Handlingsprogrammet for økt byliv handler om grønn byutvikling og sosial bærekraft, og det skal fungere som et redskap for økt byliv i sentrum. Gjennomføringen av programmet forutsetter at fotgjengerne prioriteres og at arealene tas i bruk til opphold og aktiviteter.

Handlingsprogrammet bygger på undersøkelser av bylivet i dag, og det inneholder forlag til fremtidige tiltak. Spørreundersøkelsen viser at det finnes et forbedringspotensial, selv om de aller fleste trives godt i sentrum på dagtid. Shopping og servering trekker folk til sentrum, og her er tilbudet godt. Det mange savner, er ikke-kommersielle aktiviteter, spesielt for barn. Undersøkelsene viser også at sentrum kan bli både grønnere og tryggere og bedre tilrettelagt for fotgjengere og syklister.

Det er på bakgrunn av disse funnene at handlingsprogrammet er utviklet. Det skal veilede, inspirere og motivere aktørene i byutviklingen, kommunen, næringslivet og kulturlivet. For ikke å snakke om innbyggerne selv, som i løpet av høringsperioden til og med 16. mai inviteres til å utvikle byen i samarbeid med kommunen.