Stein Kolstø, leder for Fjordby-enheten i Plan- og bygningsetaten
Tilstrømmingen til badeplassen på Sørenga-utstikkeren er en av de positive overraskelsene ved Bjørvika-utbyggingen, synes Stein Kolstø, leder for Fjordby-enheten i Plan- og bygningsetaten. (FOTO: Rolf Rolid)

Fjordbysjefens statusrapport for Bjørvika: Miljøeffektene gleder meg aller mest

– De positive miljøvirkningene av senketunnelen har gledet meg aller mest, mens den største, hyggelige overraskelsen er at så mange mennesker bruker Opera-bygget så mye. Det som trekker ned er at skoleutbyggingen kom altfor sent i gang.

Slik oppsummerer Stein Kolstø, leder for Fjordby-enheten i Plan- og bygningsetaten, sentrale trekk ved gjennomføringen av Bjørvika-prosjektet så langt.

– Til tross for at jeg har et habilitetsproblem, må det være lov å hevde at det som nå skjer med Bjørvika spesielt og Fjordbyen generelt har vært bra for byen og de som bor her, påpeker han – kledelig beskjedent.

Langt fram

Selv om flere milepæler er passert, ikke minst Barcode og hovedfartsåren Dronning Eufemias gate, i tillegg til Operaen og Sørenga, understreker han at det er langt fram før den siste brikken i Bjørvika-puslespillet er på plass. Det skjer først når vi nærmer oss 2040, anslår enhetslederen.

– Hva vi kan slå fast allerede nå, er at virkningen av å bygge senketunnelen mellom Akershusstranda i vest og Ekeberg i øst i 2010, som fjernet 100 000 biler årlig fra byens overflate, har spart hele området for store miljøbelastninger. I tillegg gjør den det mulig å anlegge skoler, barnehager og boliger her.

– Gledelig er det også at Barcode, med sine 10 000 arbeidsplasser og 350 boliger, blir satt stadig mer pris på av byens innbyggere. I tillegg avlaster denne ene utbyggingen alene, tett knyttet som den er til kollektivknutepunktet Oslo S, veiene til og fra Oslo for 6000 biler daglig, ifølge Transportøkonomisk Institutt. Det gir en betydelig miljøgevinst, påpeker Kolstø.

Fakta
Fjordbyen og Bjørvika

Bjørvika er den største av 11 prosjektområder i Fjordbyplanen. Dette er en strategisk plan, vedtatt av Oslo bystyre i 2008, for å utvikle arealer med tilknytning til sjøkanten, fra Frognerkilen i vest, via Pipervika, Vippetangen og Bjørvika og Sydhavna til Ormøya i sørøst.

Bjørvika alene er på 750 dekar, noe som tilsvarer mer enn 100 fotballbaner. Her skal det bli mellom 40005000 leiligheter og ca. 25 000 arbeidsplasser. Siste del av prosjektet, Grønlia, er ventelig ferdig rundt 2040. 

Mindre synlig Barcode

– Et det ikke litt synd å gjemme Barcode bort bak en ny rekke ruvende bygninger nå som den begynner å bli en etablert del av bybildet?

– Noen er nok lei seg for at de fine fasadene blir mindre synlige når husrekken på sørsiden av Dronning Eufemias gate står ferdig. Men det har hele tiden vært bestemt at Bjørvika-utbyggingen skulle være bymessig og tett.

– Samtidig er det mye annet positivt å se fram til, selv om det også vil følge noen ulemper med. Nylig startet for eksempel salget av de 1700 boligene i området nord for Munchmuseet; Bispevika Sør og Bispevika Nord. Og det ser ut til å gå bra. Her regner vi med å være i mål om åtte til ti år. I tillegg til alle boligene kommer et nytt tilbud til allmennheten, med forretning, bevertning, hotell, service og arbeidsplasser. Først da får et riktig bilde av hvordan «folkelivet» i Bjørvika vil arte seg.

– Samtidig fører de omfattende bygningsarbeidene til at Bjørvika sentralt får et stort hull i midten en god stund framover, forteller Kolstø.

Gleder seg til Deichmanns

Selv gleder han seg spesielt til å ta i øyesyn og bruke det nye Deichmanske bibliotek, når det står ferdig, et steinkast mot nord fra Operaen, i 2020.

– Etter en del tekniske problemer, er byggingen nå i rute. Med ca. 2 millioner årlige brukere vil det nye biblioteket skape mye liv og aktivitet i området. Og jeg er overbevist om at det også arkitektonisk blir et bra tilskudd til Bjørvika.

– Samme år åpnes det nye Munch-museet. Sammen med Operaen vil dermed tre ruvende institusjoner danne ryggraden i et kulturtilbud som man skal reise langt for å finne maken til i en og samme bydel.

– Byggingen av nytt museum ved Middelalderparken for vikingskipene på Bygdøy er derimot skrinlagt, etter at det ble bestemt å la skipene ligger der de er.  Dermed er det et åpent spørsmål hva den påtenkte museumstomten -  mellom Middelalderparken og jernbanesporene ut fra Oslo S – skal brukes til.

– Ett alternativ kan være nye brannstasjon, i kombinasjon med andre formål, når dagens stasjon under regjeringskvartalet blir avviklet. Men den saken skal diskuteres videre, påpeker Kolstø.  

Mye er uavklart

– Er alle de andre delene av Bjørvika-prosjektet nå på plass, slik at du kan peke på kartet og si hva som vil være ferdig når?

Nei, der er vi langt fra. Det er for eksempel ennå ikke avgjort hva som skal skje i detalj lenger vest. Det som er bestemt, er at særlig Vippetangen skal danne en mer uformell kontrast til det preget av «total remake» som Bjørvika forøvrig vil komme til å få.

– Det myldrende folkelivet mellom kornsiloen og Fiskehallene tyder vel på at særlig yngre mennesker søker seg mot det litt mer upolerte?

– Vi gjorde en spørreundersøkelse i fjor om hva folk liker ved Fjordbyen generelt. Da kom det fram at nettopp Vippetangen representerer noe som blir satt pris på av mange – som et sted hvor det går an å senke skuldrene. Så dette preget ønsker vi å beholde. Det kan blant annet være aktuelt å etablere en arena for utekonserter og tilsvarende aktiviteter der   aktiviteter som hittil i stor grad har vært henlagt til Rådhusplassen.

Kornsiloen på Vippetangen får stå

Uansett blir kornsiloen stående, selv om den i en ikke altfor fjern framtid skal pensjoneres som oppbevaringsanstalt for markens grøde. Å gjøre siloen om til studentboliger, slik som på Grünerløkka, er lite aktuelt, ifølge Kolstø:

– Så her er det åpent for kreative forslag – vi mangler ennå den geniale ideen. Men røff bruk vil uansett være er et viktig stikkord for Vippetangen.

Den opprustingen som skal skje med Fiskehallen blir også tro mot originalen, blant annet med en restaurant og andre virksomheter som kan appellere til flere brukere, for eksempel i form av et eget utstillingslokale, forteller enhetslederen videre. Og fritidsfiskerne skal fortsatt få stå langs Akershusstranda, sågar med egen plass for sløying av fangsten – opprettet på kommunalt initiativ.

Endelig ny fergeterminal

Havnevesenet er en naturlig nok en sentral aktør, og stor grunneier, i det som nå skjer langs mye av Bjørvika. Og i nært samarbeid med denne etaten skal det bygges ny fergeterminal på Vippetangens utstikker 2. Den er planlagt å stå ferdig etter 2026 – og vil i tillegg til passasjerterminalen også romme kommersielle formål, arbeidsplasser og ikke minst en ny publikumsattraksjon som ennå ikke er avklart.

– Det er på overtid at fergepassasjerene får en ny terminal. Dagens ble opprinnelig bygd som teppelager og er for lengst utdatert, understreker Kolstø.

Nærmere Oslo S, ved Festningsallmenningen rett nedenfor østsiden av Akershus festning, kan gående og syklende langs Havnepromenaden også gjøre seg kjent med det utradisjonelle kulturtiltaket SALT.

– Dette prosjektet, som leier grunnen av Oslo Havn KF, tar utgangspunkt i nordnorsk kultur og markerer seg arkitektonisk med den pyramideformede fiskehjellen som overbygning. De har foreløpig kontrakt på å være her i to å. Men det kan bli aktuelt å utvide kontraktsperioden, særlig hvis tilknytningen til sjøen og det maritime kommer enda sterkere fram. Mye avhenger også av hva som skjer med den nye fergeterminalen, som vil bli liggende på nabotomten. Her venter vi på et mer detaljert forslag til reguleringsplan fra Bjørvika Infrastruktur.

Med tærne i vannet

To badeplasser og syv allmenninger skal sikre beboere og brukere av Bjørvika tilgang til tang mellom tærne og en sammenhengende forbindelse fra vannkanten bakover mot det indre av byen. Sammen med Havnepromenaden skal allmenningene være arena for publikumsrettede attraksjoner, i form av ulike arrangementer og aktiviteter.    

De syv allmenningene er:

  1. Festningsallmenningen
  2. Operaallmenningen
  3. Akerselvallmenningen
  4. Stasjonsallmenningen
  5. Bispekilen
  6. Kongsbakken
  7. Loallmenningen

Badeplassene er:

  1. Sørenga-utstikkeren
  2. Opera-området sør
Salt i Bjørvika
Ved Festningsallmenningen kan gående og syklende langs Havnepromenaden gjøre seg kjent med det utradisjonelle kulturtiltaket SALT.

Vi løfte fram Grønlia

– Grønlia – langs Ekeberg og ned til Kongshavn – er fortsatt et stykke ut i det blå?

– Dette området, med en kombinasjon av boliger, næringsbygg og rekreasjonsområder, er siste ledd i en lang kjede av noen store og mange små beslutninger. Vår avdeling har prøvd å løfte Grønlia området fram i køen. Mest fordi det er plass til mange boliger her. Ingen spade er stukket i jorden ennå, men kanskje kan det stå noe ferdig allerede i 2030 – fem år før opprinnelig planlagt.

– Først må vel den store barne- og ungdomsskolen i Bispevika på plass? 

– Det burde den ha vært for lenge siden. For barnefamilier i etableringsfasen er skoledekning i nærområdet noe av det første de ser etter. Dette har dessverre manglet hittil i Bjørvika, noe som også preger befolkningssammensetningen. Men når boligene i Bispevika kommer, skal også skolen være på plass. Dette er det blitt arbeidet hardt med, ikke minst fra Utdanningsetaten – og det kan vi love.

Mer badeplass

På sin egen liste over gledelige overraskelser ved Bjørvika-utbyggingen, har Kolstø også ført opp responsen på den populære badeplassen ved Sørenga.

– Den er et resultat av en framsynt utbyggingsavtale mellom utbygger og kommune, der de førstnevnte betaler fra 3000 kroner og oppover per utbygde kvadratmeter til et eget infrastrukturfond. På den måten sikres finansiering av alle gater som ikke er statlige, samt broer og kanaler, parker, torg og badeplasser og badeplasser, som det vil komme flere av.

Neste prosjekt for badeglade er området sør for Operaen, der Kolstø anslår at det skal bli mulig å legge på svøm i tiden etter 2020, når Munchmuseets riggområder er avviklet og parken er anlagt.   

Et nytt stykke Oslo

– I praksis betyr dette at beboere og næringsdrivende i Bjørvika spanderer et nytt stykke Oslo på alle byens borgere og øvrige besøkende?

– Det kan man kanskje si. Men nå var jo dette offentlig eide arealer i utgangspunktet, så at allmennheten skal tilgodeses i et slikt utviklingsområde, bør ikke overraske en utbygger. Og her ligger også noe av grunnen til det høye prisnivået, både her og i det øvrige Fjordby-området. Prosjektene skal løfte seg selv økonomisk og ikke belaste de kommunale budsjettene nevneverdig.