SPORT, SPILL OG BYSTRAND: Lyden av en basketball, en vollyballserv og to boule-kuler som klinker mot hverandre. Barn som svinger seg i turnapparater, et magaplask og noen gamle damer som sitter og ser på det hele. Se og bli sett - men iført shorts og joggesko. Filipstad er der Havnepromenaden kan fylles med aktiviteter mellom spor av gammel havnehistorie.

Filipstad: Prome­naden på sitt bredeste

Filipstad har vært under kontinuerlig utvikling og gjennomgått store endringer siden det ble utviklet til havneområde på slutten av 1800-tallet. Stikkord for havnepromenaden i dette området er sport og spill, en bystrand og promenaden på sitt bredeste!

Landskapet var opprinnelig formet som en bukt (Hjortnes) med to parallelle høydedrag og et nes ut mot fjorden. Noe av dette opprinnelige landskapet, og landskapsrommet som var mellom de to høydedragene kan fortsatt oppleves i dag.

Området ligger slik til at det gir god oversikt over landskapet, men er avskåret fra byen bak, bestående av et rolig boligområde. Filipstad er den vestre delen av Oslo havn. Havneanlegget er relativt nytt og inneholder derfor få kulturminner. Joh. Johansens høyhus er forutsatt bevart i planalternativene for Filipstad selv om det ikke foreligger forslag om regulering til bevaring. Kaifrontene i granitt i den eldste delen av kaiområdene på Filipstad bør bevares sammen med kranbaner og pullerter. Det arbeides dessuten med tilbakeføring av gamle havnekraner til kaiområdet nærmest Aker brygge. Kraner kan bli en atraksjon for Havnepromenaden. Filipstad kobler seg til den bakenforliggende byen via gangbrua til Tinkern og over til boligområdet i Vika. Mot sentrum ligger Aker brygge og mot Tjuvholmen, som begge er deler av den samme sjøfrontkonteksten. Strekningen er i dag et uklart område før man kommer til Tjuvholmen, men vil i framtida være promenadens første møte med en tettere bebyggelse. Kaia har inntil nylig vært dominert av lagerskur, store kraner, skip og fargerike containere. Filipstad slik vi kjenner det i dag bærer preg av havnevirksomhet gjennom lang tid og er således et sentralt element i Oslos havnehistorie. Arealene mot sjøen benyttes til kaffebrenning, kontorer, havnevirksomhet, inklusiv en internasjonal fergeterminal mot vest. På 50-tallet ble Norge forsynt med bananer importert over Filipstad. Mot sydøst ligger havneskur og bebyggelse benyttet til lager og kontor.

En områdeplan innsendt av PBE ligger i dag til politisk behandling. I denne foreslås E18 lagt i tunnel frem til dagens Hjortneskryss. Det legges opp til blandet arealbruk med bolig, kontor, forretning, bevertning, kultur, skole og barnehager. Området vil få en tydelig helhetsutforming, sammenliknbar med andre utbyggingsområder som Tjuvholmen, Sørenga osv. Dagens fergeterminal skal effektiviseres og komprimeres. I tillegg skal det bygges en ny pir med mulighet for ett eller to store cruiseskip.

Tre allmenninger med parker og plasser skal forbinde sjøfronten og bakenforliggende by og det skal etableres store offentlige friområder på dagens landareal, blant annet en strandpark på ca 41 dekar. Havnepromenaden på Filipstad vil strekke seg fra Filipstadbrua (gangbrua til Tjuvholmen) ved Oda og Bokkens plass i sørøst, vestover på kaien, opp Framnesallmenningen, forbi og bak havneterminalområdet og langs Frognerstranda i nordvest. 

Når den nye bebyggelsen er oppført, vil området tilby et veivalg i bevegelsen mellom Frognerstranda og Rådhusplassen. Ferdsel som skal raskt inn og ut av sentrum kan følge en trasé i bakkant av den nye bebyggelsen. Herfra vil man kunne velge små gater gjennom bebyggelsen fram til kaifronten, der fjorden vil komme til syne igjen og gjøre det mulig å orientere seg og koble seg på havnepromenaden videre. Parken vil også være et eget mål for turgåere, der dreiningen fra Frognerkilen mot øyene, Akershusneset og Pipervika vil gi en viktig opplevelse av landskapsrommet. 

Ny bebyggelse vil etableres over tid, noe som innebærer annleggsperioder der promenaden må ledes utenom byggeplasser. Dette betyr at promenaden i første omgang legges til en midlertidig trasé der gang- og sykkelveien er i dag langs E18/Ring 1. Enkelte områder øst på Filipstad brukes i dag som riggplass for utbyggingen av Tjuvholmen. Når dette arbeidet er ferdig, og broen over til Tjuvholmen etablert, er det mulig å opparbeide en ny midlertidig forbindelse gjennom Filipstad. 

I områdeplanen er Havnepromenaden regulert inn som gangareal og sikres med en gjennomsnittlig bredde på 23 meter og minimum 10 meter. Promenaden langs kaikanten vil være rundt 40 meter bred. Dette åpner for helt andre muligheter med tanke på programmering. Arealkrevende fasiliteter kan få sin naturlige plass på Filipstad.

Lyden av en basketball, en vollyballserv og to boule-kuler som klinker mot hverandre. Barn som svinger seg i turnapparater, et magaplask og noen gamle damer som sitter og ser på det hele.
HAVNEPROMENADEN PRINSIPP- OG STRATEGIPLAN
Retningsgivende planer mot 2030. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

Øke kontakten med vannet og byen  

Den kommende broen over mot Tinkern bør ha en landskapsmessig utforming, dvs. at den oppleves mer som en landskapsform med tunneler under, snarere enn en bro som strekker seg over en vei. Promenaden når sitt høyeste punkt her og kan bli et utkikkspunkt, både mot fjorden og mot terminalen.  

Bystranden som planlegges bør inneholde stupetårn og andre vannsportsfasiliteter. Tidligere har det vært stupekonkurranser på Filipstad. Det kan det bli igjen.  

Sammenhengende og gjenkjennbar  

Nede ved kaien blir promenaden på sitt bredeste. Her er det plass nok til å tenke tre soner. En roligere kaisone langs vannkanten hvor det vil være mulig for gående å fokusere på både båtlivet og sportsaktivitene. En sone for sportsfasiliteter som basket- og vollyballbaner, turnapparater, lekeplasser osv. Og en bysone nær bygningene for spasering og uteservering.  

Kaisonen bør være bred nok for både spaserende og syklende og ha kaifasiliteter som muliggjør båtanløp for fritidsbåter, seilskuter og marinefartøy. På dager med mange mennesker er det mulig å trille sykkelen eller ta sykkelveien langs Ring 1. Bystranden supplerer og forsterker Havnepromenaden på Filipstad som en rekreasjonsdestinasjon. Overgangen mellom promenaden og stranden bør ikke være for tydelig. Den kan med fordel tones ned slik at det hele oppleves som ett stort offentlig rom med et lappeteppe av oppholdssoner og ting som skjer.  

Den kommende fergeterminalen bør kobles direkte på Havnepromenaden slik at besøkende til Oslo bruker promenaden som et utgangspunkt for å utforske byen - gjerne ved bruk av bysykler. Dette gir de tilreisende en umiddlebar opplevelse av folkelivet i Oslo, utenom trakkmaskiner og billyder.  

Utvikle og rendyrke delstrekningene  

Med Havnepromenaden på sitt bredeste er Filipstad det naturlige stedet å samle sportsaktiviteter og andre funksjoner som tilrettelegger for bevegelse og hastighet. Promenaden på Filipstad kan bli et aktivt og pulserende område der du både kan delta i eller se på aktivitetene.  

Den maritime historien bør synliggjøres ved bruk av historiske objekter eller andre påminnelser, eksempelvis i form av materialbruk, fargekoder eller veggmalerier. ”Bananen” (kunstverket) bør hentes hjem fra Hennie Onstad kunstsenter!  

Integrere steder for opphold og aktivitet  

I bebyggelsen langs promenaden er det naturlig at det blir kafeer og restauranter. Det bør også etableres enkelte skjermede soner som ikke er kommersielle, der folk som tar i bruk aktiviteter og tilbudet på promenaden kan komme seg i ly for vær og vind ved behov. Det bør også sees særskilt på vindskjermer i forbindelse med aktivitetsfasilitetene slik at de kan brukes i større deler av sesongen.  

Sambruk med den kommende skolen vurderes som et potensial for at fasilitetene kan brukes hele året og til flere tider av døgnet. Det vurderes også som viktig at de legges opp til sitteplasser langs og rundt de ulike sportsaktivitetene der det er mulig å slå seg ned for å se på, observere, uten å ta en del av aktivitetene.  

I grensen mellom kaisonen og aktivitetssonen kan det etableres sitteplasser eller langstrakte amer som henvender seg begge veier, dvs. både mot båtene og mot aktivitetene. Grønne elementer (vegetasjon) som endrer seg gjennom sesongen kan også fungere som beskyttelse for vind og vær.

Foreslåtte tiltak i tidlig fase. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

Etableringsprinsipper

Tiltak i denne perioden handler først og fremst om gjøre den temporære promenaden tilgjengelig og synlig, samtidig som det kan informeres om utviklingen på Filipstad og det som kommer. Det er også muligheter for å teste ut enkelte aktiviteter med tanke på klimatiske forhold.

Forsterke tverrforbindelser

Følgende anbefales:

  • Etablere dagens bro til Tinkern som med et utsiktspunkt for kommende utvikling (Eks. punkt for augmented reality)

Sammenkobling og informasjon

Følgende anbefales:

  • Den temporære promenaden gjøres bredere med gang og sykkelfelt.
  • Etablere ere gjenkjenbare elementer som foreksempel avstandsmarkeringer.
  • Informere og vise hvor den permanente promenaden skal gå ved bruk av både digitale virkemider og fysiske virkemidler som plakater, fysiske markeringer etc.
  • Etablere deler av promenaden langs kaien (området ved skur 13) så tidlig som mulig.
  • Iverksette planene om bro over til Tjuvholmen.
  • Etablere skilting og informasjonselementer ved tverrforbindelser og i overgangssoner til øvrige delstrekninger.

Utforske potensialet

Følgende anbefales:

  • Ta i bruk de arealene som i dag er riggplass for Tjuvholmutbyggingen (eks. Skur 13) til å teste ut program og aktiviteter som relateres til fremtidig bruk.
  • Ta i bruk mindre områder som grenser opp mot Aker Brygge. Her er det mulig å etablere midlertidige aktiviteter som for eksempel sykkelramper, kroppsbyggingsapparater eller lineløype for barn (gå på line).

Økt komfort 24/7/365

Følgende anbefales:

  • Gjøre den midlertidige strekningen langs promenaden fra Framnes til Aker Brygge mindre monoton og mer skjermet fra E18/Ring 1, eksempelvis med store plakater som viser fremtidens promenade. Strekningen er tidvis lite trakert og kan oppleves utrygg dersom det ikke er visuell kontakt med andre trakanter. Avskjermingen bør hensynta dette.