kirkegata sikkerhet i sentrum plan- og bygningsetaten
MULIGHETSSTUDIE: Som mange andre steder i sentrum, er Kirkegata i dag preget av midlertidige sikkerhetstiltak. Den nederste illustrasjonen er fra en mulighetsstudie gjort av GEHL arkitekter, og viser blant annet hvordan sikkerhetsfunksjonen til stygge betongklosser (øverst) kan utformes som sittemøbler (nederst) med helt andre estetiske kvaliteter.

Et godt byliv – i en godt sikret by

Hvordan kan vi bevare et godt byliv og samtidig sikre byen vår mot trusler? Nå arbeides det målrettet og kreativt for å kombinere sikringstiltak og gode byrom.

Eksplosjonen som rammet Oslo 22. juli 2011, ødela ikke bare mennesker og bygninger. Den gjorde også noe med vår oppfatning om trygghet og sikring, om hvordan vi skal forhindre nye terroranslag. De siste årene har midlertidige fysiske hindringer og sperrer dukket opp i stort antall.

– Lar det seg forene; vårt økte behov for sikringstiltak og vårt ønske om åpenhet og godt byliv? Ja, vi tror det, sa Dag Chr. Bjørnland, sjefsarkitekt i Plan- og Bygningsetaten da han nylig åpnet seminaret «Sikkerhet i sentrum». Politi, byplanleggere, sikkerhetseksperter, handelsstand og byggebransje var blant fagaktørene som deltok.

– Faren er at vi får en by full av pullerter og stengsler. Men med en riktig balanse mellom byliv og sikring kan vi få en vinn-vinn-situasjon, påpekte Bjørnland.

Samarbeid

Årsaken til optimismen, som han delte med mange på seminaret, er det omfattende og høyt prioriterte samarbeidet mellom Staten (ved to departementer), Oslo kommune, Slottet, Stortinget og Norges Bank. Der jobbes det konkret  med å få til gode sikkerhetsløsninger for å beskytte våre sentrale institusjoner i Oslo sentrum, i tråd med en retningsgivende prinsipplan vedtatt i 2014. Området omfatter Slottet og UD (i vest), Oslo rådhus, Regjeringskvartalet, midlertidige departementskontorer (særlig i Kvadraturen) og selvsagt Stortinget.

Enigheten er stor om å unngå digre murer og avsperrede områder. Isteden skal ønsket gatebruk videreføres, byliv og byrom skal beholdes. Forslagene kalles balanserte helhetsløsninger – og integrert sikkerhetsdesign.

– Vi snakker om bymøbler og installasjoner av høy standard; estetiske, robuste, stedstilpasset og integrerte, gjerne med kulturminne-kvaliteter. Tiltakene skal skape en merverdi og bety en oppgradering av byen, understreket sjefsarkitekt Bjørnland.

Skal stanse kjøretøy

Sikkerhetstiltakene er først og fremst myntet på kjøretøy, det er særlig de som utgjør en fare for terror med risiko for omfattende skader på mennesker og materiell. Ulike typer kjøretøy risikerer å møte adkomstkontroller og restriksjoner i en godt sikret by. Utfordringen blir å sikre fotgjengernes bevegelsesfrihet, dessuten skal en rekke av byens viktige og daglige funksjoner ivaretas; varelevering, drosjer, nødetater (brannvesen, ambulanser). Og selvsagt skal syklister få komme fram.

Sentrums viktige kjøreforbindelseslinjer nord-sør og øst-vest skal ivaretas. De viktigste gateendringene blir trolig i Akersgata og i Kirkegata. Akersgata får restriksjoner, i Kirkegata kan det bli gågate eller såkalt sambruksgate, mens Møllergata kan bli styrket som trafikkåre

kart sikkerthet oslo sentrum
HOVEDSTRUKTUR: Dette kartet viser fremtidig hovedstruktur for byrom og grunnsikring i sentrum (fra «Prinsipplan for gatebruk og grunnsikring i Oslo sentrum»).

Et sikringsarbeid som er kommet godt i gang er i området rundt Stortinget. En såkalt mulighetsstudie ble framlagt for noen måneder siden, den skisserte ulike sikringsalternativer. Det mest omfattende, med flere gågater og «depoter» for omlasting av varer som skal leveres, er skrinlagt, først og fremst av hensyn til varehandel og butikker/servering i området. De andre forslagene skal behandles videre.

– Plan- og byningseaten anbefaler at det her blir et gågatestrøk med differensiert tilgjengelighet. Det kan innebære at Akersgata får ett kjørefelt og et vannspeil, og at Karl Johan blir gågate. Videre at det etableres nivåforskjeller på Stortings plass og rundt Eidsvolls plass. Dessuten at Wessels plass, med sitt tydelige fall i terrenget, får sikring rundt trikkelinjen, sa Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Plan- og bygningsetaten.

Lite, men godt

Selv om planprosessen er omfattende og tidkrevende, skal resultatet til slutt, pussig nok, være beskjedent.

– Vår anbefaling er simpelthen å gjøre så lite som mulig, sa Louise Fiil Hansen, urban designer i firmaet SLA som bistår i utviklingsarbeidet.

– Innsatsen skal være stor nok til å skape tilstrekkelig sikkerhet, men det skal ikke skapes noen festning i landskapet. Det handler om vann og voller og et inviterende landskap for opphold og lek, sa Fiil Hansen, og viste en rekke bilde-eksempler på vellykket sikring internasjonalt: Effektive tiltak som oppleves som en oppgradering av områdene.

Også Marius Botten fra Forsvarsbygg/Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg er opptatt av at sikring utføres, så fremt mulig, med et dempet og lite eksplisitt sikringspreg. Gjerne med multifunksjonelle egenskaper som fungerer til ulik bruk, f.eks. sittemøbler.

Tidkrevende

Så hvis bortimot alle er så å si enige – hvorfor kan ikke da varige tiltak komme raskt på plass? Særlig er handelsstanden og næringslivet utålmodige, det er en rekke virksomheter som i dag melder om tapt omsetning på grunn av sperringer o.l. Svaret fra enhetsleder Per-Arne Horne i Plan- og bygningsetaten lød slik:

– I dette arbeidet er det mange aktører, og vi må vite at varige tiltak blir gode. Vi bruker derfor bevisst tid for å sikre at det blir bra til slutt.