Murgårdsfasader i Oslo
Nå får du hjelp til å bevare gamle murgårder.. Bilder av forskjellige murbygninger i Oslo, øverst fra venstre: Arupsgate 20-22, Filipsgate 2, Myklegardsgate og Fetsundgata 3. Bilde nederst fra venstre: Romsdalsgata, Norderhovgata 11, St. Halvardsgate 12 og Normannsgate 44 (Foto: Rolf Rolid).

Digital hjelp til gamle murgårder

Dobbel gla’melding for alle murgårder i Oslo: Bedre rådgivning og digital søkeprosess.

Å pusse opp eller endre en murhusfasade er ikke noe småtteri; du skal vite hva du gjør. Dessverre har mange opp gjennom årene manglet nødvendige kunnskaper, tabbene er mange. Men heretter blir det ikke like lett å unnskylde seg: En ny rådgivningstjeneste for bevaring av gamle murgårder er stablet på bena. Og Plan- og bygningsetaten følger opp med nye digitale tjenester, i høst blir det enklere både å finne informasjon og å sende inn en søknad.

Råd om riktig materialbruk og rehabilitering

– Det har vært liten oppmerksomhet rundt dette, men Oslo som murby er faktisk enestående i europeisk sammenheng. Vi har bevart mange av våre teglstensbygg fra 1800- og delvis 1900-tallet, de utgjør store deler av indre by; Grünerløkka, Frogner, Hausmannskvartalet, Majorstua. Så murbyen vår er veldig viktig, sier Janne Wilberg, byantikvar i Oslo.

Om få dager skal nettsiden murbyenoslo.no være i drift. Fortidsminneforeningen i Oslo har fått statlige penger for å gi råd til eiere og alle som steller med gamle murgårder i hovedstaden. Her skal erfarne fagfolk instruere om riktig materialbruk og godt håndverk, det skal handle om god og korrekt rehabilitering. Tilbudet er rettet mot alle som ønsker rettledning, det er ikke noe krav om at bygget skal være verneverdig. 

Byantikvar i Oslo, Janne Wilberg
– Det har vært gjort mange tabber på murgårdene gjennom årene. En god rådgivningstjeneste vil kunne rydde opp i gamle synder og sikre god byggkvalitet i mange tiår framover, sier byantikvar Janne Wilberg (Foto: Lars-Ludvig Røed).

Søk digitalt om å endre fasaden

Parallelt med denne nye nettrådgivningen arbeider Plan- og bygningsetaten med å forbedre og forenkle sine tjenester overfor publikum. Det er allerede mulig å søke digitalt om rammetillatelse for å oppføre tilbygg, påbygg og alle typer småhus, og nytt i høst blir tjenesten utvidet med mulighet for å søke om fasadeendringer. Tjenesten skal lanseres i løpet av oktober.

Men allerede i dag byr kommunens nettsider på mye informasjon for dem som tenker på å søke om fasadeendring. Via emneordet «Endre fasaden» (som allerede finnes) koples du til tjenesten «Hva gjelder for eiendommen?», og her får du viktige opplysninger om den videre prosessen ved å svare på enkelte kontrollspørsmål – ikke minst om hva som er søknadspliktig eller ikke. Det fremgår f.eks. også om eiendommen står på Byantikvarens gule liste.

– Veiledningstjenesten er åpen for alle. Men når det gjelder søknad om å endre fasaden, må fagfolk koples inn. For søknadspliktige fasadeendringer er det et krav at fagfolk skal utføre jobben, og det må leveres planer og tegninger fra ansvarlige profesjonelle, sier Eirik Winnberg, delprosjektleder for nye digitale tjenester i Plan- og bygningsetaten. Som altså lover en heldigitalisert løsning i løpet av høsten.

– Det har vært gjort mange tabber på murgårdene gjennom årene. Byggebransjen vil jo gjerne være moderne, men en nyvinning som plastmaling viste seg å ha store ulemper fordi den hindret byggene i å puste. En god rådgivningstjeneste vil kunne rydde opp i gamle synder og sikre god byggkvalitet i mange tiår framover, sier byantikvar Wilberg.