«Kjære Ordfører: Oslo, Letters to the Mayor», er en del av et internasjonalt prosjekt som kunst- og arkitektur.

Dette vil arkitektene med byen

Arkitekter, landskapsarkitekter og byplanleggere har skrevet personlige brev til ordfører Marianne Borgen, om hva de ønsker for framtidens Oslo. I brevene er mange forslag: Som å legge gravstedene som en beskyttende «mur» mot marka, til å åpne opp bekkeløp eller oftere å omforme gamle signaturbygg.

«Kjære Ordfører: Oslo, Letters to the Mayor», er en del av et internasjonalt prosjekt som kunst- og arkitektur, galleriet Storefront for Art and Architecture i New York City, har tatt initiativet til.

Prosjektet er gjennomført i en rekke byer verden over, blant andre Athen, Bogota, Lisboa, Madrid, Mexico City, New York City og Taipei. Målet er å samle brev fra byer i hele verden, og sammenligne arkitekters råd og meninger i byer der lokaldemokratiet har ulike rammevilkår.

I Oslo er «Kjære ordfører» en del av Oslo Arkitekturtriennale 2017 (OAT). Brevene vises i en utstilling hos Norsk Design og Arkitektursenter DOGA fram til 22. oktober. «Kjære ordfører» er gjennomført i samarbeid med Plan- og bygningsetaten og Oslo Arkitektforening, som en del av medvirkningsprosessen knyttet til arbeidet med arkitekturpolitikken i Oslo.

Frokostmøte

17. oktober blir det et frokostmøte i tilknytning til Arkitekturtriennalen. Her skal tre ulike temaer opp til debatt: Barn i byen, offentlige rom og den langsiktig utviklingen av byen. Med utgangspunkt i brevene, inviteres Oslos politikere og ulike byutviklingsaktører til debatt. 

Brit Kyrkjebø er enhetsleder i Ressurssenteret i Plan- og bygningsetaten, som følger opp arbeidet med en arkitekturpolitikk for Oslo. Hun var tilstede på åpningen av arkitekturtriennalen og programmet «Kjære ordfører».  

– Det er bra for oss å høre noen stemmer som setter arkitekturpolitikken på agendaen. Vi vil gjerne ha innspill på hva vi kan gjøre med de fysiske rammene for byen vår. Dette er en del av en demokratisk medvirkningsprosess for innbyggere og fagfolk i byen, sier Kyrkjebø.

Hun viser til at Plan- og bygningsetaten allerede har referansegrupper med eksterne utbyggere, arkitekter, handelsstanden, ulike utviklingsaktører og kommunale etater, der man drøfter framtidens planer. Hun viser også til at man jevnlig gjør spørreundersøkelser for å finne ut hva folk mener om ulike prosjekter.

– Vi ønsker en raus og inkluderende by for alle, med steder folk kan være uten at det skal koste penger.
Ordfører Marianne Borgen
«Letters to the mayor» - «Kjære ordfører» er et internasjonalt prosjekt som arrangeres i flere byer i verden for å sammenlikne demokratiets rammer.

Stilige lokaler

ByplanOslo var tilstede da utstillingen åpnet tirsdag i DOGA sine stilige lokaler i Hausmannsgate 16, som ble påbegynt i 1889 for å huse Ankertorget transformatorstasjon.

Her fikk Oslo-ordfører, Marianne Borgen, overrakt de 44 brevene. Hun var overveldet og glad over de mange innspillene.

– Brevene vitner om en utrolig kjærlighet til byen, sa ordfører, Marianne Borgen. Hun understreket at byen skal leve lenger enn oss som bor i den i dag. Hun siterte Lars Saabye Christensen: «Vi skal ta fortiden med oss inn i fremtiden.»

– Vi ønsker en raus og inkluderende by for alle, med steder folk kan være uten at det skal koste penger, sa ordfører Marianne Borgen. Hun understreket hvor viktig mellomrommene mellom fasadene er.

Borgen viste til at Byrådet holder på med en melding om arkitekturpolitikken i Oslo. Den skal sendes ut på høring på nyåret.

– Her er et av hovedmålene en grønnere, mer miljøvennlig by, som skal legge enda bedre til rette for at barn skal kunne leke trygt, og med mer urbant ordbruk, sa Borgen. Ordføreren beskrev med innlevelse alle de grønne plantekassene, som popper opp på balkongene og verandaene i byen. – Det skaper flere møteplasser når folk står side om side og luker i gulerøttene eller tynner ut krydderplantene.

Vil ha lys og luft

Borgen sier at man ønsker seg flere boliger, næringsbygg og kulturarenaer, uten at det skal ødelegge forholdene for gode byrom med lys og luft.

Et av Marianne Borgens hjertesaker er å skape mindre forskjell mellom folk. Hun ønsker seg en raus og inkluderende by, der det er mulig å kjøpe seg en bolig.  – Økende klasseforskjeller er en utfordring og gjør byen mer utrygg for oss alle.

Borgen sier at brevene fra fagfolk blant annet viser hvordan man kan utvikle bygg som inviterer folk inn. – Brevene viser at mange er sinte på hvordan det nye regjeringskvartalet skal se ut. Her har mange en jobb å gjøre for å forsøke å endre de planene. De gjør ikke området rundt mer tilgjengelig, sa ordføreren som ønsket en by med mer liv. 

– Jeg bor i en bygård fra 1923 med sju meter under taket. Hvorfor finner vi ikke den samme kvaliteten i det som lages i dag?
Cecilie Wille, arkitektfirmaet Morfeus
Om du bare velger det og ikke neste, bør du skrive hva hun har på seg, for eksempel skjerf…Ordfører, Marianne Borgen, fordyper seg i et av brevene hun har fått. Cecilie Wille (med krøller) på andre siden av bordet, invitert henne like godt på middag. Foto: Elin Barosen

Naturens talskvinne

En av dem som har skrevet brev til ordføreren, er Marianne Skjulhaug, instituttleder ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.

Hun tok ordet under utstillingsåpningen og sa at naturen bør være tilstede i byen også på vegne av seg selv. I sitt brev skriver hun at Oslo har en fantastisk arv, som ligger i bunnen og sikrer naturens stemme i byen.

Hun peker på to eksempler som vitner om en stolt plantradisjon, som lar naturstemmen i byutvikling få en plass. Det ene eksemplet er parkplanen fra 1949, som formulerte et sammenhengende parksystem for hele byen. Det andre er et temakart fra kommuneplanen av 2009, om sammenhengen mellom grønne og blå strukturer og den betydningen de har for luftkvalitet og lokalklima.

Skjulhaug ønsket også at flere bekker og elveløp, som er lagt i rør, skal åpnes. Hun mente det vil endre byens fellesrom og samtidig løse et kapasitetsproblem for byens infrastruktur.

På middag!

Cecilie Wille, i arkitektfirmaet Morfeus, inviterer i sitt brev like godt ordføreren med seg hjem på middag.

– Jeg bor i en bygård fra 1923 med sju meter under taket, sa hun og berømmet bokvaliteten i bygården hun bor i på Adamstuen.

– Hvorfor finner vi ikke den samme kvaliteten i det som lages i dag, spurte hun på møtet.

Hun skriver at nesten ingen arkitekter bor  de nye boligprosjektene de selv tegner. At de bor i villastrøk i Bærum og Askereller i store byleiligheter på Frogner, Majorstuen, Kampen eller Torshov. Felles for de fleste er at de bor i gamle bygninger, eller i gamle bystrukturer.

Etter middagen ønsker Cecilie Wille å ta ordføreren med seg på sykkeltur rundt i byen og se på hva som er bra og mindre bra i byen.  

Wille synes at regjeringskvartalet vil være en katastrofe om det blir gjennomført slik det er planlagt, mens operataket er blitt et fantastisk byrom. Havnelageret og Sentralen viser hvordan gamle bygg kan omformes, mens Barcode fungerer dårlig, etter hennes smak. Cecilie Wille er opptatt av hvordan gamle bygg kan omformes. 

Sarajevo og Oslo

Adnan Harambasic, fra arkitektkontoret SAAHA, som bor og jobber både i Oslo og Sarajevo, har skrevet et av de korteste brevene til ordføreren:

Her ønsker han seg flere uformelle byrom, steder som ikke er perfekt designet, men hvor det meste kan skje. Han ønsker at det som bygges har høyere håndverksmessig kvalitet og lurer vi hva som ville skjedd om kommunen selv var «byutvikler» på de få tomtene de fortsatt eier.  

På utstillingsåpningen sa Adnan at det ofte ikke er sammenfallende interesser mellom Oslo som hovedstad og Oslo som by. Han mente at prosessen rundt regjeringskvartalet på mange måter har vært en lukket og udemokratisk prosess.

– Vi klarer ikke å henge med. Det er ekstremt viktig å forankre det som skjer lokalt og at de som bor et sted får eierskap til det som skjer, sa Adnan og pekte på Furuset som et eksempel til etterfølgelse. 

Gravplasser som mur

Astri Margareta Dalseide, i arkitektfirmaet Kåmmån, hadde den mest originale ideen. I sitt brev «Når de døde vågner» skriver hun at ordføreren gjerne må ta i bruk sterke virkemidler for å sikre Oslos naturverdier. Hennes forslag er å gjøre markagrensa uangripelig.

«Oslo har ikke i kommuneplanen en plan for flere gravplasser i byen. Jeg foreslår at man anlegger gravplasser, som et belte rundt Oslo by. Akkurat ved markagrensa. La marka bli voktet av de døde, så livet og mangfoldet kan dyrkes både i den tette byen og i den vitale naturen! Så slipper man å spekulere mer i om man burde la folk få bygge ut i marka,» skriver Dalseide.

Byutviklingslederen

Victoria Marie Evensen, som leder byutviklingskomiteen, er like begeistret som ordføreren, over konseptet med at arkitekter skriver til ordføreren.

Hun sa at kommuneplanen er byens viktigste instrument for byutvikling. Hun var frustrert over at man for ofte «napper» områder ut av kommuneplanen. 

– Det er et problem for kommuneplanen, at den hele tiden påvirkes av politiske skifter. De langsiktige planene kan fort endre seg når flertallet endrer seg, sa Evensen på møtet. Hun mener det blir feil hvis politikerne blir for opptatt av å markere seg partipolitisk, når de legger de langsiktige planene. Hun sa at en av tilbakemeldingene fra innbyggerne er at de trenger forutsigbarhet. De må vite hva som vil skje.

– Flere hårete mål

Cecilie Wille var enig i at det er problematisk at kommuneplanen er politisk.

– Den burde stått seg mer over tid med hårete mål for byen. – Ofte glipper de små bitene, sa hun og pekte på veterinærhøyskolens flotte arealer og NRKs hvite funkisbygg på Marienlyst. Hun mente at politikerne burde ha regulert disse områdene til noe mindre salgbart. Hun mente kommunen burde komme inn tidligere i prosessene. 

– Se til Drammen

Marianne Skjulhaug mente at Drammen er et eksempel til etterfølgelse. Her har politikerne kommet til enighet på tvers av partiskillelinjene. De har staket ut en vei som skal gjelde uansett hvem som sitter ved makten.

Adnan Harambasic pekte på maktkonsentrasjonen på boligmarkedet i Oslo. – Det er tre – fire store aktører, som utvikler boligprosjekter i hovedstaden. De står for 80 til 90 prosent av boligutbyggingen. Kanskje bør man ikke selge noe som er større enn 600 boliger, sa Adnan og pekte på Sørenga som et prosjekt der man kanskje ikke burde ha solgt alt til en aktør.

– En viss prosent av en tomt må settes av slik at det kan reguleres til andre formål enn boliger. Victoria Evensen pekte på at man i byrådserklæringen har sagt at man vil styre mer.

– Men det er ikke sikkert at det innbyggerne synes er bra, er det utbyggerne synes er bra. Evensen sa at Byrådet har lagt av mer penger til strategiske tomtekjøp for eksempel til sosial boligbygging.

Visjonene

I sitt sluttinnlegg sa ordfører Marianne Borgen at kommuneplanen har en visjon for byen.

– Den skal bli grønnere, varmere, mer skapende og med plass til alle.

Hun pekte på at Oslo er utpekt til å være Europas grønne hovedstad i 2019. Dette fordi vi allerede har gjort en del grep det er blitt lagt merke til, men også fordi det skal være en forpliktelse om at vi skal levere.

Borgen fortalte at da barna i Oslo ble invitert til å gjøre skrive til kommunen i prosjektet «Tigerstadskidsa» nylig, handlet brevene mye om renere luft, færre fattige, flere bibliotek og grønne plasser der også de som ikke er med i idrettslag kan spille fotball og leke.

– En by som er bra for barna er bra for alle, sa Marianne Borgen som takket for alle brevene fra fagfolkene. Og ikke minst takket hun for middagsinvitasjonen og sykkeltur med Cecilie Wille. Ordføreren takket ja på stedet. 

– Det er ikke sikkert at det innbyggerne synes er bra, er det utbyggerne synes er bra.
Victoria Evensen