Tore Næss i Bymiljøetaten
– Trær skaper verdier som legger kroner til kommunebudsjettet. Vi må beregne hvor mye denne hule eika og andre trær bidrar med, mener Tore Næss, faglig leder for bytrær i Bymiljøetaten.

Bytrær til glede og besvær

De store trærne i Oslo er ikke bare vakre, de skaper verdier og er til nytte for hele byen. Derfor er mange av dem vernet, og folk flest har ikke lov til å felle dem uten tillatelse.

Store trær drenerer jorden, renser luften, ivaretar biologisk mangfold og gir byen sitt høyt verdsatte, grønne preg. Noen trær oppfattes likevel å være mer til bry enn andre, og hvert eneste år felles en rekke trær. Det er ikke alltid lovlig. Og det kan være vanskelig å finne frem i urskogen av reguleringer og lover.

– Kommunens klare budskap er at store trær skal vernes. Ulike reguleringsplaner setter grenser for hvilke trær som kan felles, det er derfor ikke fritt frem for enhver treeier å felle et stort tre på egen tomt. Samtidig erfarer vi at det er mange reguleringsbestemmelser som er uklare på hvorvidt bestemmelsen gir trær et juridisk vern eller ikke, sier Odd Iver Rånes, gruppeleder ved Plan- og bygningsetatens kundesenter.

Forbudt å felle store trær

Planlegger du å felle et tre, må du først undersøke om du fullt ut kan bestemme over treet ditt selv. Råderetten kan være begrenset av reguleringer, fredningsvedtak og tinglyste heftelser eller om treet skulle være en stor eik.

Reguleringsplanen for småhusområder gjelder for store deler av Oslo og ytre by. Den forbyr i utgangspunktet felling av store trær, og man risikerer bot og krav om re-planting om man tar seg til rette. Nylig ble eksempelvis en utbygger pålagt umiddelbart å stoppe et byggeprosjekt på grunn av manglende vern av en gammel eik.

– Skal du felle et tre der småhusplanen gjelder, må du søke dispensasjon. Det er ikke nok at treet skygger for utsikt eller sol, eller står i veien for utbyggeres byggeprosjekter, sier Rånes. Plan- og bygningsetaten forvalter flere tusen reguleringsbestemmelser for større eller mindre områder, og flere av disse omfatter trær. Men etaten har ikke eneansvar for byens trær. Bymiljøetaten er en annen stor forvalter, og regelverket er ikke entydig.

– Det er ikke lett for privatpersoner å vite hva som gjelder for deres tre, og det har hersket mye forvirring også blant de profesjonelle trepleierne, arboristene. Norsk Trepleieforum har etterlyst bedre informasjon til publikum, og i samarbeid med arborister og Bymiljøetaten har vi derfor utviklet en felles informasjonsside om trebeskjæring og -felling i Oslo. Den har gitt en klar nedgang i forespørsler om trær fra publikum her ved kundesenteret, sier Rånes.

Han anbefaler samtidig søkesiden «Hva gjelder for eiendommen?», hvor folk kan undersøke hvilke reguleringsplaner som gjelder for akkurat deres adresse. Det er i de fleste tilfeller reguleringsplanene som avgjør hva en eier har lov til å gjøre med sine trær, og om man må søke løyve for eventuelt å felle det.

Trær
Felle eller beskjære trær?
Ny informasjonsside

Når må du søke om å felle trær?
Hvorfor skal vi bevare trær?
Hvordan søker du om tillatelse?
Hva skjer hvis du feller trær uten tillatelse?
Hva er prisene og behandlingstiden?
Hvordan kan jeg finne trepleiere?
Hvordan går jeg fram hvis treet står på kommunal grunn?

Du finner svar på alle disse spørsmålene på Oslo kommunes nettside

Christer Carr og Anne Carling
– Jeg har aldri ønsket å felle det gamle lønnetreet, men nå er det blitt for farlig, sier Anne Carling, som eier treet. Arborist Christer Carr er enig.

Ikke alle kan reddes

I villastrøket i bydelen Vestre Aker i Oslo er det – blant annet – småhusplanen som gjelder. Her er det mange store, gamle og flotte trær som er beskyttet mot felling. ByplanOslo møter arborist Christer Carr utenfor en hage med en høy og frodig lønn. For et utrent øye ser treet bare vakkert ut, men Carr har fastslått at treet er så farlig at det må felles – snarest. Eieren følger ekspertens råd.

– Det er forferdelig trist. Lønnetreet har stått i hagen og vært vakkert i over 100 år, men så slapp det en stor gren som dundret i hustaket for noen uker siden. Jeg trodde det var et lynnedslag. En arborist ble tilkalt for å se på treet, og han var ikke i tvil om at treet er blitt farlig, forteller Anne Carling som eier treet. Carr er enig i at det er trist at lønnen må ned.

– Vi vil helst ikke felle trær og kan for eksempel redusere vekten på grenene ved å ta bort endene og således minske faren for at de brekker. Vi kan også avstive stammer eller grener for å redusere risikoen for at de svikter. Vi kan beskjære og uttynne kronen, uten at det ødelegger treets form. Men Anne Carlings tre er kommet til et punkt der slike tiltak ikke er nok. Det er utbredt råte i stammen, treet har svak struktur, slipper grener og har flere andre problemer, så det kan dessverre ikke reddes, sier Christer Carr.

Verneverdige trær

Lasermålinger fra Plan- og bygningsetaten anslår at det er mellom 700 000 og 1,2 millioner trær i byggesonen i Oslo. Mange av Oslos store, verneverdige trær står på kommunal grunn og disse ivaretas av ulike etater. I indre by har blant annet Bymiljøetaten ansvar for rundt 15 000 trær. ByplanOslo møter Tore Næss ved Løren skole i Oslo. Han er faglig leder for bytrær i Bymiljøetaten og har svært lang erfaring med vern av Oslos trær.

– Det er sjelden at trær fredes, og det er liten tradisjon for å gi dem juridisk vern utenom plan- og bygningsloven. Tidligere kunne de fredes av naturvernloven, i dag er det kulturminnevernloven som først og fremst kan anvendes. Birkelundens store trær er eksempelvis fredet som del av det kulturlandskapet på Grünerløkka, forteller Næss.

På egen eiendom kan eier administrativt frede et tre. Fredningen tinglyses som en heftelse på tomten, og ved salg følger heftelsen med som klausul til ny eier. Miljøverndirektoratet ivaretar store, gamle trær som anses som særlig verdifulle fordi de er habitat for et stort biologisk mangfold.

– Her stiller eika i særstilling, opp til 1500 arter kan holde til i samme tre, forteller Næss entusiastisk, og viser frem en svær hul eik utenfor Løren skole. Den er Bymiljøetatens ansvar og er ganske gammel. Mange trær i Oslo er flere hundre år gamle. «Munch-eika» på Montebello er eldst, opp mot 600 år. Det har en stammeomkrets rundt åtte meter.

Gjelder småhusplanen der du bor?
Slik søker du om tillatelse til å felle trær

Først må du sende nabovarsel.

Når svarfristen for naboene har gått ut, sender du inn en søknad om dispensasjon til postmottak@pbe.oslo.kommune.no 
Det finnes ikke et eget skjema, så skriv en tekst som inneholder

  • begrunnelse for hvorfor du vil felle treet
  • en beskrivelse av treets art, stammeomkrets og tilstand
  • et kart hvor treet er avmerket
  • fotodokumentasjon av treet
  • dokumentasjon fra en sertifisert trepleier (arborist), hvis treet er skadet eller kan skade bygninger eller personer
  • kopi av kvittering for nabovarsel og eventuelle uttalelser fra naboene

 

Odd Iver Rånes
– Når noen ønsker å felle et tre, er det stort sett like mange som vil bevare det. Nabokrangelpotensialet er stort, mener Odd Iver Rånes, gruppeleder ved Plan- og bygningsetatens kundesenter.

Spredt ansvar

Like bortenfor, inne på området til Løren skole, står andre store trær. De er Undervisningsbyggs ansvar. Næss så gjerne at forvaltningsansvaret ble plassert ett sted. Det er vanskelig for folk å vite hvilken etat som har ansvar hvor.

– Gravferdsetaten, Omsorgsbygg, Bymiljøetaten, bydelene, Plan- og bygningsetaten. Kompetanse og tolking av regelverket varierer dessuten fra etat til etat, dermed risikerer vi at to trær som står rett ved siden av hverandre får ulik behandling. Det er uheldig, sier han, og forklarer videre at det av naturmangfoldloven følger en alminnelig aktsomhetsplikt.

– Eksempelvis kan store, gamle trær – uavhengig av art – ha en verdi for naturmangfoldet. Bymiljøetaten er overordnet ansvarlig for ivaretakelse av biologisk mangfold og naturtyper i Oslo kommune, hule eiketrær inkludert. Dette ansvaret gjelder uavhengig av eierforhold. Men uten at treeierne kontakter oss, hjelper det lite, sier faglig leder for bytrær i Bymiljøetaten.

Gir pluss i kommunebudsjettet

Tore Næss mener videre at bytrærnes enorme verdi ikke er tilstrekkelig utforsket. Han etterlyser nøyaktige beregninger av hvor mange kroner hvert enkelt tre bidrar med til kommunebudsjettet. Regnestykket blir til ved å trekke utgiftene med treet fra innsparingene som treet på forskjellig vis genererer.

– I New York har de regnet ut nøyaktig hvor mye hvert eneste tre bidrar med i kroner og øre, og det er ikke lite. Hva gjør du om det plutselig kommer styrtregn? Jo, da løper du under et tre. Store mengder vann blir igjen i treet og bidrar til viktig fordrøyning av overvann. Denne gevinsten får Vann- og avløpsetaten. Hvor mye den er verdt vet vi ikke, men den styrker argumentet for å ta vare på trærne, sier Næss og påpeker at systematisk bruk av bytrær blant annet reduserer behovet for svære og dyre avløpsprosjekter som Midtgardsormen.

– Trær fordrøyer regnvann, de renser luften, de gir skygge og mental helse, de hever livskvaliteten til byens befolkning, styrker det biologiske mangfoldet og bidrar faktisk til forlenget levealder. Verdien på boliger øker også med et grønt og vakkert utemiljø, det er ikke bare interiøret og beliggenhet som har betydning, sier Næss.

Han underslår ikke at bytrær også krever ressurser. Blant annet trenger de plass og kan løfte på fortauer med sine voksende røtter. De utfordrer byens fortetting, og til tider setter de en stopper for utbyggernes prosjekter.

Feiltolker naboloven

I tillegg til ulike reguleringsplaner, styrer naboloven felling og beskjæring av trær, hvor høye trær kan være og hvor mye sjenanse naboer må akseptere. Bymiljøetaten legger ofte naboloven til grunn for sine vedtak, og gir avslag på søknader om trefelling når kravene ikke er tilfredsstilt. Det er ofte, og mange feiltolker loven.

– Vi innvilger trolig rundt 100 trefellinger per år. Mange tror at om et tre står nærmere tomtegrensen enn 1/3 av høyden, så må treet vekk. Selv jurister kan påstå dette, men det er feil. Et slikt tre må bare fjernes om det ikke er viktig for eieren eller naturmangfoldet på stedet. Dermed er det en vurdering av ulempene treet påfører klager veid mot nytten og gleden eieren og naturen har av treet som er det avgjørende. Det finnes rettspraksis på at et tre må få stå selv om det henger over eiendomsgrensen.

Byens trær informasjonshefte
Fakta om Oslos trær
  • Oslo har mellom 700 000 og 1,2 millioner trær
  • Lind, spisslønn og bjørk er de vanligste treslagene i indre by
  • Oslo har mange flotte trealleer, den mest kjente er Bygdøy allé
  • Oslo og Akershus har minst 290 alleer og trerekker
  • Oslos eldste tre: «Munch-eika» på Montebello, 5–600 år gammel, stammeomkrets ca. 8 meter
  • 1/3 av trærne i indre by har en omkrets over 150 cm
  • Oslo har mange trær over 30 meter
  • Den nye Dronning Eufemias gate skal få 300 trær, 60 sorter
  • 1/3 av Oslo er skog, beskyttet av markaloven

Vil du vite mer?
Les informasjonsbrosjyren «Byens trær».

Aborist Christer Carr
Christer Carr, som er profesjonell trepleier, såkalt arborist, synes trefelling er blitt en unødvendig byråkratisk prosess. Han mener den nedre grensen på 90 cm i diameter for hva som defineres som et stort tre er i laveste laget.

Unødvendig byråkratisk prosess

På Vestre Aker er det ingen naboer som har klaget på treet til Anne Carling. Tvert om, de synes det er trist at den flotte lønnen står for fall. Men selv om arboristen Christer Carr har fastslått at treet er farlig, må Carling varsle naboene og søke løyve før Carr kan klatre opp i lønnen og hugge den ned på forsvarlig måte. Det kan ta opp til åtte uker å få svar. Selv om Carr deler kommunen og politikernes ønske om å bevare trær, beklager han at trefelling fortsatt er en byråkratisk og dyr prosess for private treeiere. Han mener det ikke er nødvendig med så omfattende saksbehandlingsprosesser for hvert eneste tre.

– Selvsagt trenger vi en plan for å bevare trær i Oslo, men regelverket bør være enhetlig for hele byen. Og de som skal forvalte regelverket må ha nødvendig kompetanse på trær. Det har de ikke i dag. Bare arborister kan eksempelvis avgjøre om et tre de facto er farlig, sier Carr. Han mener også den nedre grensen for hva som betraktes som et «stort tre» i småhusplanen er for snever.

– Hvis et tre er mer enn 90 cm i omkrets en meter over bakken, defineres det som «stort» av småhusplanen og kan ikke felles uten løyve. Det er bare 28 cm i diameter, eller litt tykkere enn en telefonstolpe. Mange gjengrodde områder kan dermed i prinsippet ikke åpnes med henvisning til at utsikt er blitt borte eller at det skygges for sollys. Jeg tror ikke det er i tråd med reguleringens intensjon.

Kontakt profesjonelle trepleiere

Christer Carr har stor forståelse for at boligeiere gjerne vil ta tilbake fjordutsikten når trær blir for store, og frykter at folk tar retten i egne hender og igangsetter farlig eller ødeleggende beskjæring. Felles trær ulovlig kan man risikere bot og krav om re-planting av det felte treet. Carr anbefaler alle å kontakte seriøse arborister. Også den tverretatlige informasjonssiden om trebeskjæring og -felling anbefaler profesjonelle trepleiere.

– Det er heldigvis mye vi kan gjøre for å ivareta både treet og eierens interesser. Vi kan løfte trekronen eller beskjære og tynne den. Begge deler kan slippe til mer lys og fjordgløtt, samtidig som treet beholder sin form og loven respekteres. For trær i ubalanse kan vi forankre eller forsterke, slik det eksempelvis er gjort med et par av de fantastiske piletrærne på Rådhusplassen i Oslo, sier arboristen.

Trær engasjerer

Odd Iver Rånes ved Plan- og bygningsetatens kundesenter erfarer at mange er opptatt av å ta vare på trær. Ofte lurer folk på om naboen har lov til å gjøre som han eller hun vil med et tre.

– Når noen ønsker å felle et tre, er det stort sett like mange som vil bevare det. Nabokrangelpotensialet er stort, sier Rånes, og henviser til den nye informasjonssiden om trebeskjæring og -felling. Den vil kunne besvare mange av publikums spørsmål og kanskje avverge en og annen nabokrangel.