I ByplanOslo ønsker vi å formidle på en lettfattelig måte hva vi holder på med i Plan- og bygningsetaten. Egentlig er det et tiltak for å styrke demokratiet, sier direktør de Vibe. Foto: Terje Heiestad

– ByplanOslo styrker demo­kratiet

Ellen de Vibe ønsker å gjøre det lettere for folk å følge med på hva som skjer rundt byutvikling i Oslo. Derfor lanserer Plan- og bygningsetaten ByplanOslo.

de Vibe er leder for mer enn 450 ansatte i en av Oslo kommunes eldste etater. Fra kontorlandskapet i Vahls gate har de utsyn i alle retninger til byen de i stor grad er med på å forme. Her meisles det ut alt fra byggesaksvedtak om de minste påbyggene, til de største planene for byutvikling. Dokumentene er tunge, omfangsrike og tallrike.

–  Det er vanskelig å sette seg inn i de overordnede byplansakene, ofte får innbyggerne oversikt først når byggesakene fremmes. I ByplanOslo ønsker vi å formidle på en lettfattelig måte hva vi holder på med av langsiktige oppgaver i Plan- og bygningsetaten. Egentlig er det et tiltak for å styrke demokratiet, for å si det sånn, sier direktør de Vibe.

 – Vi satser nå på denne digitale formidlingen fordi vi ønsker å informere om de store og langsomme byutviklingsprosessene og andre sider ved etatens virksomhet, som BBS-prosjektet om samhandling med bransjen. Vi vil bidra til mobilisering blant byens innbyggere. Mange medieoppslag blir på enkeltsaker, og da er det viktig å vise de overordnede innsatsområdene til Oslo kommune.

– Syns du media er for opptatt av å trekke fram det de ser som kritikkverdig, at de ikke ser skogen for bare trær?

– Jeg syns vi får bra gehør for å formidle saker i media. Men medias rasjonale er jo på en måte å ta utgangspunkt i uenigheter og debatter, mens det vi ønsker å formidle er intensjoner, ambisjoner og målene vi skal nå. Det blir en annen vinkling i ByplanOslo enn i andre media.

Hvilken epoke?

Byer vil alltid utvikle seg, og Oslo er inne i en rivende utvikling. Store områder forvandles fra havn og industri til boliger og ny moderne næring. Når man står midt oppi noe kan det være vanskelig å se betydning og omfanget av det som skjer,  så hvilken epoke er vi nå inne i?

 

Jeg liker ikke ordet organisk jeg. Det er noe uplanlagt og uvillet over det. Det som skjer i Hovinbyen, med utbygging av T-bane, det er ikke så organisk, det er ganske planlagt.
Ellen de Vibe
FJORDPARK PÅ FILIPSTAD: Utviklingen av Fjordbyen fortsetter vestover. Nå står utviklingen av Filipstad for tur. Illustrasjon: Plan- og bygningsetaten

– De siste 15 årene har vært Fjordbyepoken, og den fortsetter. Tjuvholmen er ferdigstilt i disse dager, vi fortsetter med Filipstad og går inn i utviklingen av Fornebubanen, som blir Fjordbyens fase to. Men i de 15 årene som kommer tror jeg det å rulle ut byen i randsonen av den tette byen blir den store fasen vi kommer til å se, som Hovinbyen.  Så videreføres Groruddalssatsingen, Oslo sør og så kommer Tøyen, sier de Vibe.

I Plan- og bygningsetaten pleier man å si at de siste tiårene, og de neste, er vår generasjons etablering av opplevelsesbyen, med kulturaktiviteter, tilgang til fjorden, mulighet for å bo sentralt og så videre. Å rulle ut indre by i randsonen er en del av arealeffektiviseringen som følger av at man bygger byen innenfra, «compact city».

– Ser du dette som normal organisk byutvikling eller store planmessige grep?

– Du skjønner, jeg liker ikke ordet organisk jeg. Det er noe uplanlagt og uvillet over det. Det som skjer i Hovinbyen, med utbygging av T-bane,  det er ikke så organisk, det er ganske planlagt.

– Men enkelte utviklingstrekk tvinger seg fram, mens andre kan være med utgangspunkt i bevisste, rasjonelle ideer og grep?

– Ja, men jeg vil heller skille mellom de store grepene og de små grepene, eller de mindre skrittene. Det skjer for eksempel fortetting i småhusområdene, uten at det er et stort grep, der skjer det en mer stegvis utvikling.

– Hva blir Oslo tidlig på 2000-tallet husket for, i et historisk perspektiv?

– Fjordbyen! I alle fall er det det jeg kommer til å huske best! Det er vel det som har forandret bildet av Oslo mest, utbryter de Vibe. Og mange tenker nok som henne. På Mammon så vi at NRK dro til Barcode når de skal ha ultramoderne kulisser. Visuelt det tøffeste Oslo kan vise fram, ja, men er området innerst i Bjørvika et bra bomiljø?

– Sånne områder må få tid til å sette seg, sier de Vibe. – Det tar noen år før man får mangfold, til trærne har vokst opp og folk går på kafeer osv. Det viktige for å lage gode steder er flerfunksjonaliteten, både for kontorer og boliger. At du har kulturaktiviteter, skoler, grøntarealer og mer byromspregede fellesarealer. Det er mangfoldet i funksjoner og tettheten i bystrukturen som skaper de sammenhengende gode byrommene. Når vi får bygget ferdig, med aktiviteter i første etasje, blir dette flotte områder å bo og jobbe i, sier hun.

Bedre grønn by

Plan- og bygningsetaten har nylig laget  en ny visjon – «bedre grønn by». Dette skal prege arbeidet i alle ledd av byggesaker og planer. Hva legger direktøren for etaten i dette?

– At byen kan forbedres i forhold til hvordan den er i dag, svarer de Vibe. Ikke bare grønne trær - men like mye klimanøytralitet, fravær av miljøbelastning og med god grønnstruktur. Det viktigste verktøyet vi har er areal- og transportplanlegging. Vi må bygge på kollektivknutepunktene og utvikle nye. Det er å holde byen samlet. Byregionen må ikke spre seg. Oslo og Akershus må sammen ha en konsentrert fortettingspolitikk.

– Er Oslo for liten? Hadde det vært lettere å få til god utvikling for hele regionen hvis kommunene rundt ble med i Oslo?

– Jeg tror ikke jeg skal mene så mye om kommunesammenslåing, sier de Vibe med et lite smil. – Den regionale planen for Oslo og Akershus som legges fram i løpet av 2104 er særdeles viktig. En god kollektivbetjening, ikke bare intercitytriangelet, men også mellom de ulike tettstedene og inn til Oslo, er utrolig viktig for å bygge en grønn byregion. Brorparten av det som bygges må gjøres på steder med gode kollektivløsninger, avslutter hun.

Å rulle ut indre by i randsonen er en del av arealeffektiviseringen som følger av at man bygger byen innenfra, «compact city».
Ellen de Vibe