Pilestredet Park
Pilestredet Park fikk Oslo bys arkitekturpris i 2005 for sin bruk av byøkologiske prinsipper (Foto: Rolf Sandnes).

Byøkologi – hva er det, egentlig?

Hvem vet egentlig hva byøkologi er, og hvem har nytte av begrepet? ByplanOslo har spurt en forsker som kan svare – og folk på gata på Grünerløkka.

Oslo skal få sitt eget byøkologiske senter fra 2017. Men hva er byøkologi, og har det mer ved seg enn akademisk interesse? 

Marianne Skjulhaug er leder for institutt for urbanisme ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, og forsker på blant annet byøkologiske prinsipper og byutvikling: 

– Byøkologien rommer både de sosiale dimensjonene – det å bygge samfunn – og de naturlige prosessene. Samvirke mellom menneskeskapte og naturlige økologier har i for stor grad vært neglisjert i byutviklingen. Vi er inne i en bølge nå der den sosiale dimensjonen løftes frem i den offentlige byutviklingsdebatten. Her ligger det virkelig interessante muligheter hvis vi greier å kople by og økologi. Eller sagt på en annen måte: «veving av naturlige og sosiale nettverk», altså en kobling mellom det urbane og menneskeskapte, og naturens systemer.

Byøkologi er altså samspillet mellom mennesker og natur i byen, men det er nok feil å si at kjennskap til begrepet er allemannseie. 

Grünerløkka er kjent for mange som selve «hipsterbydelen» hvor du finner økologiske kafeer og frisører, hyggelige gjenbruksbutikker, og hvor det blir mindre oppstuss enn andre steder når gatene skal males røde til sykkelfelt og parkeringsplasser fjernes. Dersom vi skal finne tilfeldige forbipasserende som vet hva byøkologi er, så bør sjansen være tilstede her. 

På en solfylt novemberdag står ByplanOslo på Olaf Ryes plass for å spørre forbipasserende om de kjenner til ordet «byøkologi», eller om de kan gjette hva det betyr. Mange skjener raskt til siden når de fanger opp at en fremmed person forsøker å få kontakt, antageligvis i frykt for forsøk på salg av omega-3, strøm eller god, gammeldags omvendelse. Noen tar likevel risikoen og stopper opp:  

– Byøkologi? Nei, det har vi ikke hørt om, sier Torunn Hammersland og Kristina Sandanger som nyter solskinnet på trilleturen gjennom hjertet av Grünerløkka. – Men det handler kanskje om miljøplanlegging i byen? 

Det viser seg at ingen av dem vi møter har hørt om begrepet tidligere. – Men kan det ha noe med gjenvinning og gjenbruk å gjøre, lurer Britt Hansen, mens hunden hun lufter, sparker fornøyd i gresset etter en vel utført jobb. 

Svenske Christian Agurell spaserer tur med kjæresten, og mener at dette må handle om ”stadens ekologi” og naturen i byen. 

Selv om begrepet er ukjent, kan altså mange resonnere seg frem til deler av betydningen. 

– Hvis vi støtter oss til landskapsarkitekten Diana Balmori sin beskrivelse og forståelse av verden «Nature is the flow of change within which humans exist» er det nettopp dette samspillet vi må få til på en god måte, sier Skjulhaug. – Her kan byøkologiske prinsipper fungere både som indikatorer og premisser for byutvikling. 

Byøkologisk program

Hovedstaden vedtok et byøkologisk program allerede for fem år siden. I følge programmet skal Oslo «være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder». 

Gjennom åtte innsatsområder skal byen oppnå visjonen slik: 

  1. Oslo skal redusere støy, luftforurensing og klimagassutslipp
  2. Oslo skal ha et miljøeffektivt transportsystem
  3. Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling med miljøvennlige bygningsmiljøer og byrom
  4. Oslo skal ha kretsløpsbasert avfallshåndtering
  5. Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur
  6. Oslo skal ha en miljøeffektiv kommuneforvaltning
  7. Oslo skal samarbeide med innbyggerne, næringslivet og staten for et bedre oslomiljø
  8. Oslo skal bidra til og samarbeide for et bedre miljø regionalt, nasjonalt og globalt.

I følge Skjulhaug har byøkologi mye til felles med bærekraftsbegrepet: 
– Bærekraftbegrepet er viktig og dekkende for de målene vi må jobbe for å nå, det inneholder den økologiske, sosiale og økonomiske dimensjonen. Samtidig hevder flere at bærekraftbegrepet er misbrukt og tomt. 

– Jeg mener at byøkologi som begrep kan være operativt og treffsikkert i arbeidet med å planlegge og utvikle byene og tettstedene våre, sier Skjulhaug.

Bjerkedalen park
Bjerkedalen park er et godt eksempel på et byøkologisk prosjekt. Her har ambisjoner om å grave opp og reetablere Hovinbekken som del av et naturlig kretsløp, sammen med ambisjonen om å skape møteplasser og rom for mange aktiviteter i en bydel, til sammen blitt en storslått vannpark (Foto: Plan- og bygningsetaten).

Men hva er gode eksempler på byøkologiske prosjekter? 

– Det viser seg at man kan faktisk finne flere norske eksempler som har tatt opp i seg byøkologiske prinsipper, sier Skjulhaug. – Det umiddelbare eksempelet alle tenker på er Svartlamoen, en byøkologisk bydel i Trondheim

Bydelen startet som et okkupasjonsprosjekt, men har over tid utviklet seg til et felles prosjekt med kommunen på lag. Selv beskriver beboerne på Svartlamoen seg på sin egen nettside som «(…)Norges første byøkologiske forsøksområde. Området er organisert og drives etter prinsipper om bærekraftige miljøløsninger, flat struktur, gjennomsiktig økonomi, lav standard, rimelig utleie.» 

– Det jeg vil fremheve er at Svartlamoen fungerer ikke bare for den alternative beboergruppen, men også som en viktig kulturarena i Trondheim, sier Skjulhaug. Med andre ord er et viktig byøkologisk prinsipp at en bydel, et nabolag kan bidra til felleskap utover seg selv. Et mer moderat eksempel er Pilestredet park som fikk Oslo bys arkitekturpris i 2005, for sin bruk av byøkologiske prinsipper. 

Juryen begrunnet tildelingen av prisen blant annet slik: «Pilestredet park har blitt et trivelig sted å være og viser hensyn til miljø på en utmerket måte. Arkitektene har lykkes med å bevare eksisterende karakteristiske hospitalbygninger, og gjenbruk av steindetaljer og rivningsmaterialer i uteområdene sikrer bygningshistoriske referanser som innslag i dagliglivet i området.» 

– Prosjektet og prosessene rundt Pilestredet park er verdt et gjensyn for å undersøke om vi er kommet lengre i dag ti år etter eller ikke. Flere av prinsippene som ble lagt til grunn er i dag implementert i normal praksis. I dag ville kanskje et større fokus på brukermedvirkning og alternative boformer kommet inn i tillegg til de byøkologiske prinsippene som ble lagt til grunn. 

Disse prinsippene var: 

  • kompakt arealforbruk
  • energi
  • gjenbruk av materialer / miljøvennlig riving / ombruk av bygningsmasse
  • grønne tak og overvannshåndtering
  • kollektivtrafikk og bildeling
  • kompostering / kildesortering

Et tredje eksempel som tar frem en annen form for veving av sosiale og naturlige nettverk, er Bjerkedalen Park. Her har ambisjoner om å grave opp og reetablere Hovinbekken som del av et naturlig kretsløp, sammen med ambisjonen om å skape møteplasser og rom for mange aktiviteter i en bydel, til sammen blitt en storslått vannpark. 

Redde verden helt eller delvis? 

I oktober holdt Skjulhaug foredraget «Byøkologi – for arkitekter flest» under utdelingen av Oslo bys arkitekturpris. Her sammenlignet hun arkitekters forhold til byøkologi med TV-programmene «Line redder verden – litt» og «Skyldig - jeg?». Med andre ord: Noen arkitekter satser alt på byøkologi, mens andre nøyer seg med å bruke noen få byøkologiske prinsipper. 

– Vi står midt i store og komplekse utfordringer der vi ikke har full oversikt over hvilke prioriteringer som gir de beste resultatene, sier Skjulhaug. – Dieselbilen er et godt eksempel, og elbilen vil bli et godt eksempel. Elbilen fungerer som en overgangsordning, men ikke som et permanent svar på et bærekraftig transportbehov. Kloden vil ikke tåle et elbilhold på norsk nivå. 

– Ensidig satsting på energispørsmål kan også vise seg å ha vært et blindspor. Når det er sagt tror jeg at vi likevel skal anerkjenne at vi i denne fasen bidrar på ulikt vis, derfor trakk jeg frem de to eksemplene fra NRK. Det viktigste er at vi i en kollektiv bevegelse mot en bærekraftig samtid er åpne for og kontinuerlig diskuterer et mangfold av løsninger og svar.