Men hva er gode eksempler på byøkologiske prosjekter? 

– Det viser seg at man kan faktisk finne flere norske eksempler som har tatt opp i seg byøkologiske prinsipper, sier Skjulhaug. – Det umiddelbare eksempelet alle tenker på er Svartlamoen, en byøkologisk bydel i Trondheim

Bydelen startet som et okkupasjonsprosjekt, men har over tid utviklet seg til et felles prosjekt med kommunen på lag. Selv beskriver beboerne på Svartlamoen seg på sin egen nettside som «(…)Norges første byøkologiske forsøksområde. Området er organisert og drives etter prinsipper om bærekraftige miljøløsninger, flat struktur, gjennomsiktig økonomi, lav standard, rimelig utleie.» 

– Det jeg vil fremheve er at Svartlamoen fungerer ikke bare for den alternative beboergruppen, men også som en viktig kulturarena i Trondheim, sier Skjulhaug. Med andre ord er et viktig byøkologisk prinsipp at en bydel, et nabolag kan bidra til felleskap utover seg selv. Et mer moderat eksempel er Pilestredet park som fikk Oslo bys arkitekturpris i 2005, for sin bruk av byøkologiske prinsipper. 

Juryen begrunnet tildelingen av prisen blant annet slik: «Pilestredet park har blitt et trivelig sted å være og viser hensyn til miljø på en utmerket måte. Arkitektene har lykkes med å bevare eksisterende karakteristiske hospitalbygninger, og gjenbruk av steindetaljer og rivningsmaterialer i uteområdene sikrer bygningshistoriske referanser som innslag i dagliglivet i området.» 

– Prosjektet og prosessene rundt Pilestredet park er verdt et gjensyn for å undersøke om vi er kommet lengre i dag ti år etter eller ikke. Flere av prinsippene som ble lagt til grunn er i dag implementert i normal praksis. I dag ville kanskje et større fokus på brukermedvirkning og alternative boformer kommet inn i tillegg til de byøkologiske prinsippene som ble lagt til grunn. 

Disse prinsippene var: 

  • kompakt arealforbruk
  • energi
  • gjenbruk av materialer / miljøvennlig riving / ombruk av bygningsmasse
  • grønne tak og overvannshåndtering
  • kollektivtrafikk og bildeling
  • kompostering / kildesortering

Et tredje eksempel som tar frem en annen form for veving av sosiale og naturlige nettverk, er Bjerkedalen Park. Her har ambisjoner om å grave opp og reetablere Hovinbekken som del av et naturlig kretsløp, sammen med ambisjonen om å skape møteplasser og rom for mange aktiviteter i en bydel, til sammen blitt en storslått vannpark. 

Redde verden helt eller delvis? 

I oktober holdt Skjulhaug foredraget «Byøkologi – for arkitekter flest» under utdelingen av Oslo bys arkitekturpris. Her sammenlignet hun arkitekters forhold til byøkologi med TV-programmene «Line redder verden – litt» og «Skyldig - jeg?». Med andre ord: Noen arkitekter satser alt på byøkologi, mens andre nøyer seg med å bruke noen få byøkologiske prinsipper. 

– Vi står midt i store og komplekse utfordringer der vi ikke har full oversikt over hvilke prioriteringer som gir de beste resultatene, sier Skjulhaug. – Dieselbilen er et godt eksempel, og elbilen vil bli et godt eksempel. Elbilen fungerer som en overgangsordning, men ikke som et permanent svar på et bærekraftig transportbehov. Kloden vil ikke tåle et elbilhold på norsk nivå. 

– Ensidig satsting på energispørsmål kan også vise seg å ha vært et blindspor. Når det er sagt tror jeg at vi likevel skal anerkjenne at vi i denne fasen bidrar på ulikt vis, derfor trakk jeg frem de to eksemplene fra NRK. Det viktigste er at vi i en kollektiv bevegelse mot en bærekraftig samtid er åpne for og kontinuerlig diskuterer et mangfold av løsninger og svar.