Oslo skal få sitt eget byøkologiske senter fra 2017. Men hva er byøkologi, og har det mer ved seg enn akademisk interesse? 

Marianne Skjulhaug er leder for institutt for urbanisme ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, og forsker på blant annet byøkologiske prinsipper og byutvikling: 

– Byøkologien rommer både de sosiale dimensjonene – det å bygge samfunn – og de naturlige prosessene. Samvirke mellom menneskeskapte og naturlige økologier har i for stor grad vært neglisjert i byutviklingen. Vi er inne i en bølge nå der den sosiale dimensjonen løftes frem i den offentlige byutviklingsdebatten. Her ligger det virkelig interessante muligheter hvis vi greier å kople by og økologi. Eller sagt på en annen måte: «veving av naturlige og sosiale nettverk», altså en kobling mellom det urbane og menneskeskapte, og naturens systemer.

Byøkologi er altså samspillet mellom mennesker og natur i byen, men det er nok feil å si at kjennskap til begrepet er allemannseie. 

Grünerløkka er kjent for mange som selve «hipsterbydelen» hvor du finner økologiske kafeer og frisører, hyggelige gjenbruksbutikker, og hvor det blir mindre oppstuss enn andre steder når gatene skal males røde til sykkelfelt og parkeringsplasser fjernes. Dersom vi skal finne tilfeldige forbipasserende som vet hva byøkologi er, så bør sjansen være tilstede her. 

På en solfylt novemberdag står ByplanOslo på Olaf Ryes plass for å spørre forbipasserende om de kjenner til ordet «byøkologi», eller om de kan gjette hva det betyr. Mange skjener raskt til siden når de fanger opp at en fremmed person forsøker å få kontakt, antageligvis i frykt for forsøk på salg av omega-3, strøm eller god, gammeldags omvendelse. Noen tar likevel risikoen og stopper opp:  

– Byøkologi? Nei, det har vi ikke hørt om, sier Torunn Hammersland og Kristina Sandanger som nyter solskinnet på trilleturen gjennom hjertet av Grünerløkka. – Men det handler kanskje om miljøplanlegging i byen? 

Det viser seg at ingen av dem vi møter har hørt om begrepet tidligere. – Men kan det ha noe med gjenvinning og gjenbruk å gjøre, lurer Britt Hansen, mens hunden hun lufter, sparker fornøyd i gresset etter en vel utført jobb. 

Svenske Christian Agurell spaserer tur med kjæresten, og mener at dette må handle om ”stadens ekologi” og naturen i byen. 

Selv om begrepet er ukjent, kan altså mange resonnere seg frem til deler av betydningen. 

– Hvis vi støtter oss til landskapsarkitekten Diana Balmori sin beskrivelse og forståelse av verden «Nature is the flow of change within which humans exist» er det nettopp dette samspillet vi må få til på en god måte, sier Skjulhaug. – Her kan byøkologiske prinsipper fungere både som indikatorer og premisser for byutvikling. 

Byøkologisk program

Hovedstaden vedtok et byøkologisk program allerede for fem år siden. I følge programmet skal Oslo «være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder». 

Gjennom åtte innsatsområder skal byen oppnå visjonen slik: 

  1. Oslo skal redusere støy, luftforurensing og klimagassutslipp
  2. Oslo skal ha et miljøeffektivt transportsystem
  3. Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling med miljøvennlige bygningsmiljøer og byrom
  4. Oslo skal ha kretsløpsbasert avfallshåndtering
  5. Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur
  6. Oslo skal ha en miljøeffektiv kommuneforvaltning
  7. Oslo skal samarbeide med innbyggerne, næringslivet og staten for et bedre oslomiljø
  8. Oslo skal bidra til og samarbeide for et bedre miljø regionalt, nasjonalt og globalt.

I følge Skjulhaug har byøkologi mye til felles med bærekraftsbegrepet: 
– Bærekraftbegrepet er viktig og dekkende for de målene vi må jobbe for å nå, det inneholder den økologiske, sosiale og økonomiske dimensjonen. Samtidig hevder flere at bærekraftbegrepet er misbrukt og tomt. 

– Jeg mener at byøkologi som begrep kan være operativt og treffsikkert i arbeidet med å planlegge og utvikle byene og tettstedene våre, sier Skjulhaug.