Botanisk hage
PÅ TUR: Til Botanisk hage kommer alle slags mennesker for å gå på tur, slappe av, lære om planter og la synsinntrykk prege dagen (Foto: Ellen Stokland).

Botanisk hage: Helårsoase på Tøyen

– Kjenner du den duften? Minner det ikke om karamell og nybakte småkaker? Det kommer fra dette hjertetreet. Kjempeviktig å ha med nesa når du besøker Botanisk hage.

Frivillig guide Siggen Mortensen fra Botanisk hages venner snuser inn lukten av planter og trær, og loser ByplanOslo entusiastisk igjennom Oslos oase på Tøyen. Hun forteller på inn- og utpust om alle de vakre og unike plantene og stedene som finnes her i Botanisk hage. Fra Oldemors hage for demente, pilehagen hvor barn kan utfolde seg helt fritt, via den ildrøde villvinen på Lids hus (tidligere Botanisk museum), og videre til urtehagen, osloplanter, skandinaviske fjellplanter, majestetiske trær og planter fra Himalaya og Nepal. Hun forteller om alskens urter, krydder- og belgplanter, og viser frem et insekthotell for pollinerende insekter. Ved  Systematisk hage trekker hun ut tre hemmelige skuffer i Linnés benk. 

– Jeg har vist rundt folk som feirer 50-årsdag eller som tar en runde i hagen som vorspiel til en helaften på byen. Noen er levende opptatt av planter, andre kommer hit for å trene eller rekreere. Mange ønsker bare et pustehull i en travel hverdag, mens unger leker og løper og hyler av fryd. Her hører jeg også mange ulike tungemål, og det er ikke bare fra turister. Oslos flerkulturelle befolkning er hyppige gjester her.

Frihet fra støy

– Vi ønsker inderlig at Botanisk hage skal ha en åpen og inkluderende stil og være for folk flest. 840 000 mennesker besøker hagen hvert år, det er veldig mange, sier Tone Lindheim, direktør for Naturhistorisk museum (NHM). Mens andre botaniske hager nedover i Europa ofte har én inngang med begrenset åpningstid og krever betaling fra de besøkende, har Botanisk hage på Tøyen fire innganger, adgangen er gratis og åpningstidene svært romslige – kl. 7.00–21.00 hver eneste dag.

– Det er viktig med en grønn og frodig oase i en fortettet by som Oslo. Her skal du kunne komme og ha en kontemplativ stund. Sitte på benk i sol eller skygge, tenke, la synsinntrykk prege dagen. Dette er et sted du kan få kunnskap om planter og ideer og inspirasjon til din egen hage, sier Lindheim. Hun understreker at det skal være stille i Botanisk hage slik at man kan høre fuglesang og risling av vann,  og slippe støy fra biltrafikk og anleggsmaskiner. Flere robotgressklippere rusler stille rundt, gjerne om natten, og et 50-talls biler er fjernet fra området.

– Dette er ikke en park hvor man kan spille fotball og bruke engangsgriller. Dette er en hage og den skal ta vare på plantene. Vi har totalt om lag 45 000 planter fordelt på 5500 ulike arter, flere av dem sårbare eller utrydningstruete norske planter. Botanisk hage har en rekke planter fra andre himmelstrøk med helt andre vekstforhold og annet klima. Det gjør det svært krevende å ta hånd om dem i Norge, og det må de som ferdes i hagen ta hensyn til. 

Fakta om
Botanisk hage
  • Grunnlagt 1814
  • Tilhører Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
  • Åpent kl. 7.00–21.00 hver dag, hele året.
  • Gratis
  • 840 000 besøkende hvert år
  • 150 dekar
  • 45 000 planter, 5500 ulike arter
  • Frøbank med truete og sårbare norske planter
  • Plantesamlingene brukes i undervisning, formidling og forskning
  • Database over plantesamlingene er tilgjengelig på internett

Arrangementer og utstillinger

Naturhistorisk museum har flere arrangementer og utstillinger.  

Villvin på Lids hus i Botanisk hage
HØSTFARGER: Villvinen som klatrer over hele veggen på Lids hus (tidligere Botanisk museum) er som vakrest om høsten (Foto: Ellen Stokland).

Hage for demente

Tone Lindheim har sittet i sjefsstolen for Naturhistorisk museum (NHM) i et drøyt år, hun er utdannet landskapsarkitekt og er også professor i landskapsarkitektur. Museet har til sammen 150 ansatte fordelt på stillinger som professorer, forskere, universitetslektorer, formidlere, teknisk fagpersonell og – ikke minst – gartnere. En av disse er sesongarbeider Gerd Gulbrandsen, som vi finner i full sving med spade i et bed i Oldemors hage. 

– Det er mye helse i å grave i jorden, bli skitten og svett og få lov til å jobbe i så vakre og kontemplative omgivelser. Det blir mye luking av bed, kniping av visne blader og blomster, raking, slåing, deling av planter og nedklipping av stauder. Hagearbeid tar ingenting fra deg, det gir energi, slår hun fast. 2016 er hennes første sesong, men hun har ingen planer om å la den bli den siste. 

– Her er i Oldemors hage er det bare tradisjonelle norske stauder som gjelder. Hagen er spesielt tilrettelagt for demente, og det er utrolig fint å se hvordan de lyser opp når de kjenner igjen planter, blomster og dufter. Hagen er inngjerdet, en gangvei går i sirkel mellom bedene og er tilrettelagt for rullestol, sier Gulbrandsen, som synes møter med mennesker som besøker hagen hører med til høydepunktene i hverdagen.

200 års historie

Botanisk hage ble anlagt ved Tøyen hovedgård i 1814 og feiret 200 års jubileum for to år siden. Siden 1814 er hagen utvidet mot nord, stilen endret og formålet gradvis forandret. Direktør Tone Lindheim opplyser at hagen helt fra starten tilhørte universitetet, og plantesamlingene skulle brukes til forskning, undervisning og utvikling.

– Tidligere var det mer dyrking av nyttevekster og urter til bruk i farmasi og medisin. Så ble det bevegelse mot mer og mer hagekunst og sårbare naturplanter. Vi har fått mer fokus på biologisk mangfold og det som er særegent for et skandinavisk vegetasjonsbilde. I tillegg har vi store samlinger av planter fra hele verden, og flere store prosjekter vil gjøre NHM og Botanisk hage enda mer spennende i fremtiden, påpeker hun. 

Et viktig prosjekt er rehabilitering av Brøggers hus, det tidligere Geologisk museum. Museet er nå tømt og stengt for publikum, og skal gjenåpne i 2020–21 som utstillingshus. Et helt nytt klimahus er også under planlegging og en kombinert arkitekt/utstillingsdesigner-konkurranse skal utlyses. Håpet er at klimahuset kan stå klart innen 2–3 år. 

Victorialiljen i veksthuset Victoriahuset
TROPISK: I det fredete veksthuset Victoriahuset kan man studere den utrolige victorialiljen fra Amazonas og andre tropiske vekster (Foto: Ellen Stokland).

Det nye veksthuset

Men det største prosjektet direktøren har på sin dagsorden, er det store, nye og etterlengtede veksthuset som i lang tid har vært under planlegging. Like etter at hun tiltrådte som direktør kom gladmeldingen om at Kunnskapsdepartementet ba Statsbygg starte nytt forprosjekt for veksthuset.

– Det blir et supermoderne veksthus hvor publikum kan oppleve fem ulike klimasoner: tropisk regnskog, tropisk tåkeskog, middelhavsklima, arktisk klima og ørken. Prosjektet er en del av Tøyenløftet og skal ligge på gressletten ved siden av parkeringsplassen der det pleier å være sirkus hver sommer, forteller Lindheim. Men det er fremdeles uvisst når veksthuset vil stå ferdig. Forprosjektet må fullføres, så må politikerne gi startbevilgning til prosjektet. Det skjer tidligst i 2018. 

Fargesprakende høst

– Ser du alle biene? spør Siggen Mortensen og peker. Bier og blomsterfluer svermer i hopetall rundt noen lange, lilla og hvite ranker som står ved Lids hus (tidligere Botanisk museum). De dufter kraftig og søtt.
– Det er høstormedruer. En klar favoritt blant insektene akkurat nå, fordi den blomstrer så sent. Ingen andre planter er like populære, sier Mortensen, som synes Botanisk hage er like spennende om høsten. I urtehagen viser hun frem kjente og ukjente krydderurter og fiberplanter. Duftene slåss om oppmerksomheten.

Litt lenger ned i hagen står Espen Hansen og Boye Telstad og studerer asiatisk vegetasjon. De har tatt turen fra Frogner for å nyte det fine været og se blader som gløder i rødt, gult, brunt og bronse. Telstad er i Botanisk hage for første gang, men tror ikke det blir den siste.
– Jeg har fått et prima førsteinntrykk, sier han. Hansen har derimot vært en god del i hagen, og synes det er kjempefint. Han liker å gå tur i hagen, spise lunsj eller ta en kaffe. 
– Hit kommer man for å kjenne på naturens ro og stresse ned. I dag skal vi også ta en tur opp i drivhusene og kanskje se på urtehagen, sier han, og understreker hvor deilig det er med et sted som er litt roligere og lydnivået lavere.  

Vakkert hele året

Tone Lindheim kan glede seg over stadig økende besøkstall, men hun ønsker at enda flere skal komme hit og oppleve det vakre skuespillet i naturen gjennom hele året.

– Store deler av befolkningen har bare vært her som barn. Vi jobber for at Botanisk hage skal være et sted som også voksne opplever som relevant. Derfor åpnet vi for at det ble arrangert utekino her med 600 besøkende for noen uker siden. Det var helt magisk. Vi håper at flere oppdaget at dette er et deilig sted å være, og at folk vil komme tilbake og benytte også de faglige verdiene vi har her. 

Direktøren påpeker at Botanisk hage og museene har en rekke tilbud og tradisjoner til alle årstider. 
– Idet snøen går, kommer løkblomstene og de vakre magnoliaene. I slutten av mai anbefaler vi det fascinerende duetreet med sine lommetørkleliknende kronblader. Da valfarter folk hit. Hele våren skjer det interessante ting. Botanisk hages venner arrangerer det populære vårtreffet. I år trakk det 10 000 besøkende som handlet planter for store beløp, alt dyrket frem og solgt av frivillige fra plantegruppen. Men også høsten er flott med sine sterke farger, og vinteren byr på fine silhuetter, sier Tone Lindheim. 

Hager og hus i
Botanisk hage
  • Arboretet, samlingen av trær og busker i hele hagen.
  • Pilehagen, hage for barn hvor de kan leke, løpe og klatre i gjerder, huler og tunneler laget av levende pil.
  • Systematisk hage, pedagogisk presentasjon av planters slektskap og utviklingshistorie.
  • Fjellhagen, fjellandskap fra hele verden i miniatyr, inndelt etter regioner. 
  • Urtehagen, hage med krydderplanter, legeplanter, fiberplanter, fargeplanter og giftplanter.
  • Oldemors hage, sansehage som tar var på gamle prydplanter, tilrettelagt for demente.
  • Dufthagen, liten hage med duftende planter, spesielt tilrettelagt for blinde, svaksynte og rullestolbrukere.
  • Osloryggen, planter som er typiske for den kalk- og skiferrike berggrunnen i Indre Oslofjord.
  • Skandinavisk rygg, skandinavisk fjellheim med steinarter og flora fra høyfjellet.
  • Vikinghagen, et 33 meter langt vikingskip viser planter, stein og dyr som ble brukt i vikingtiden.
  • Victoriahuset og Palmehuset, tropiske veksthus med henholdsvis tropisk-subtropisk miljø og Victoria-vannliljen fra Amazonas, og tropisk-subtropisk, middelhavs- og ørkenklima. Begge veksthusene ble bygget på slutten av 1800-tallet og er fredet.