ALT PÅ 15 MINUTTER: Vannet på sitt roligste og byen på sitt mest intense. I Bjørvika kan du gå på Operaen, innom biblioteket, ta et glass vin og legge deg på stranda – alt på 15 minutter før du hopper på toget til neste by.

Bjørvika: Knutepunkt, kunnskap, kunst og kultur

Den fysiske strukturen i Bjørvika bærer preg av hvordan funksjoner har utviklet seg i randsonen av den historiske bykjernen. De mange målpunktene, byrommene og transportsystemene som møtes her, gir et helt eget grunnlag for ferdsel og opphold.

Den fysiske strukturen i Bjørvika bærer preg av hvordan funksjoner har utviklet seg i randsonen av den historiske bykjernen. Havnefunksjonen har vokst utover fra rutenettet i Kvadraturen, jernbanen ble anlagt fram mot bykjernens terskel, godshåndtering ble lagt mot bydelen bakenfor og industriell havn og skipsverft på utsiden.

Sammensetningen av elementer gir et byrom der viktige gater munner ut i store plassdannelser og kaiarealer, omgitt av svært ulike bygningskropper som tilhører den historiske bykjernens beskjedne målestokk og de enorme porøse volumene som preger utviklingen i sjøfronter og rundt transportknutepunkter. Denne særegne konteksten gir byen og promenaden mange sammenkoblinger. De mange målpunktene, byrommene og transportsystemene som møtes her, gir et helt eget grunnlag for ferdsel og opphold.

Navnet Bjørvika kommer av det gammelnorske Boejarvika som betyr Byvika. Revierhavna og Langkaia var Christianias havn. Her er det gjort betydelige utfyllinger, men noen eldre kaistrekk med granittfronter er bevart. For øvrig knytter verneverdiene seg til miljøet skapt av viktige bygninger knyttet til handels og skipsfart som: Oslo Børs, Treschowgården i Fred Olsens gate 2, Tollboden og Stenpakkhuset i Tollbugata 1 og l a, som er fredet etter kulturminneloven. Det er også Operaen. Havnelageret i Langkaia 1 er regulert til spesialområde bevaring.

Bjørvika har mange framtoninger: den historiske bykjernen med de gamle monumentene (Akershus festning, Bankplassen, Børsen) og de nye (opera), tidligere havneinstallasjoner (Havnelageret, fergeterminalen), transportknutepunktet og kjøpesenterne (Oslo S, Jernbanehallen, Byporten, Oslo City).

Nærheten til Jernbanetorget og Oslo S gjør området svært tilgjengelig. 

Operataket anvendes for ulike musikkarrangementer, Sukkerbiten har blitt oppsøkt som en del av Oslos uteliv i sommerhalvåret, og bygulvet i området inviterer til ulike typer opphold og ferdsel som vil generere stadig mer møter og opplevelser i området. Akerselva er Christianias elv og nøkkelen til byens industrielle utvikling fra 1600-tallet og gjennom industrialiseringen på 1800-tallet. Ytterst lå Nyland verksted. Deler av forstøtningsmurene på vestsiden er bevart sammen med fragmenter av verkstedet. Dette stedet har svært stor symbolsk historisk betydning. Bjørvika, sammen med områdene helt fram til Kongshavn, er gjenstand for et helhetlig eiendoms- og reguleringsregime, med en felles reguleringsplan der arealet for havnepromenaden er avmerket. 

Kvartalene mellom operaen og bebyggelsen mot Oslo S vil i en periode preges av anleggsarbeid. Langkaia leder mot et mindre aktivt område mellom Nedre festning og fergeterminalen. Bjørvika har fått en plass på kartet som et sted der samfunnet framstår med nye uttrykk i arkitekturen. Også internasjonalt forbindes Oslo mer og mer med operabygget i reiselivskampanjer og avisartikler.

Bjørvika vil være et av de viktigste monumentene over vår tid: her kommer samfunnsendringene særlig til syne i bylandskapet gjennom noen av Oslos viktigste nye ikonbygg og byrom.

Retningsgivende planer mot 2030. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

Øke kontakten med vannet og byen

På vannflaten i Bjørvika er fjorden på sitt roligste, samtidig som området innerst mot operaen ikke er regulert til skipstrakk. Dette kan utnyttes både fordi muligheten ligger der i seg selv, men også for å gi det monumentale preget i Bjørvika en mer menneskelig skala. Den kommende stranden sør for Operaen kan ha en tilleggsfunksjon som tilrettelegger for jolleseiling, SUP og muligens kajakkutleie for de som vil oppover Akerselva. I koblingene til allmeningene bør det implementeres skilting og informasjonspunkter om hva som finnes lenger inn i bykjernen. 

Sammenhengende og gjenkjennbar

Skilting og informasjon om Havnepromenaden, samt strategisk bruk av gjenkjennbare objekter vil være spesielt viktig i Bjørvika for å tydeliggjøre promenaden.

Dagens bro over til Sørenga er midlertidig. En permanent bro her kan være en kobling som vil utvide bevegelsesnettverket, men det kan også føre til at færre benytter seg av Havnepromenadens trasé gjennom Bispevika. 

Utvikle og rendyrke delstrekningene

Nærheten til Norges største transportknutepunt, Oslo S, gjør at Havnepromenaden i Bjørvika nært tilkoblet reisende, enten som turister eller som pendlere. I den forbindelse er det to temaer som er særskilt viktig for Bjørvika. Det ene er informasjon om Havnepromanaden som en mulig opplevelse av Oslo, hvor den går og mulige runder å ta. Informasjonen bør stå på steder der det er naturlig å bevege seg som reisende, eksempelvis inne i selve stasjonsbygningen. Det andre er å tilrettelegge for muligheten for en kort opplevelse av promenaden og møte med vannet. En 30-40 minutters vandling før en må videre for å rekke flyet. Bysykler vil i denne sammenheng øke rekkevidden for en slik tur.

Bjørvika/Bispevika er Oslos arne og der tyngden av byens utvikling langs fjorden skjer akkurat nå. En formidling av denne historien, enten ved fysiske installasjoner eller digitalt, anses som interessant.

Integrere steder for opphold og aktiviteter

De store ikonbyggene i dag vil i begynnelsen være en attraksjon i seg selv. Etter hvert som nye bygninger kommer vil de eksisterende framstå mer som en integrert del av byen. Dette betyr at Havnepromenaden og de tilstøtende plassene i større grad vil bli brukt som hverdagsrom, for besøkende på Deichmanns, studentene i studentboligene og de som jobber i nærheten. Det bør derfor etableres ulike oppholdsrom langs promenaden der hverdagslivet kan skje, enten i form av høytlesning ved Deichman eller cafè og uteservering drevet av studentene.

Foreslåtte tiltak i tidlig fase. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

ETABLERINGSPRINSIPPER

Forsterke tverrforbindelser

Følgende anbefales:

  • Etablere skilting i tverrforbindelser, spesielt ved allmeningene, som gir informasjon om hva som finnes innover i byen.

Sammenkobling og informasjon

Følgende anbefales:

  • Etablere flagg/vimpler for å tydeliggjøre hvor promenaden går i byggeperioder
  • Skilting for en mulig vandring langs promenaden og til Ekebergrestauranten og skulpturparken.
  • Etablere skilting og informasjonselementer ved tverrforbindelser og i overgangssoner til øvrige delstrekninger.

Utforske potensialet

Følgende anbefales:

  • Å tilrettelegge for og informere om en 20-30 minutters promenade med utsiktspunkter og muligheten for å dyppe
  • tærne i vann. Informasjonen bør vises på Oslo S.
  • At Deichmann etablerer en temporær eller permanent oppholdsplass langs promenaden som kobles til bibliotektes tilbud
  • Framstille det historiske Oslo sett fra Bjørvika med augumented reality og fysiske installasjoner 

Økt komfort 24/7/365

Følgende anbefales:

  • Etablere “shelter spots” sør for Operaen, i forbindelse med eventuelle båtaktiviteter og ved A3-tomten.