NABOLAG MED UTSIKT: En er på vei hjem fra skolen med ransel på ryggen. En annen betrakter Munchmuseet og Operaen på avstand. Bispevika og Sørenga er et nabolag der utsikten er ”ikonisk”.

Bispevika og Sørenga: Urbant nabolag og Oslos røtter

Bispevika er et av de første arealene i Oslo havn som ble opparbeidet med brygger, og omhandles blant annet i Sverres saga. Middelalderbyen ligger innenfor den moderne havna, blant annet med vannspeilet som viser kystlinjen slik den var under middelalderen.

Bispevika er et av de første arealene i Oslo havn som ble opparbeidet med brygger, og omhandles blant annet i Sverres saga, som skildret slaget mellom birkebeinere og baglere i år 1197. Noen av kong Sverres menn gikk i land innerst i Bispevika ved Leret (senere Grønlandsleiret) innenfor Nonnester kloster. Middelalderbyen ligger innenfor den moderne havna, blant annet med vannspeilet som viser kystlinjen slik den var under middelalderen.  

Arealene i Bispevika, Sørenga og Lohavn dannes av utfyllinger, brygger og kaier som har vært lagt ut foran byen. Landformen har en tydelig lesbar struktur, som ligger igjen etter den tidligere havna og jernbanen. Deler av kaianlegget er massiv kai med granittfront. Mot byen bak ligger sporområdene til Oslo S i nord, og Middelalderparken mot øst.  

Disse oppholdene i bebyggelsen, Sporområdene og Middelalderparken, utgjør store terskler mot den bakenforliggende byen, med boligområdet i Gamlebyen, og det mer sentrumspregete boligområdet på Grønland med sine plasser og handlegater. Visuelle siktlinjer, broer og åpne rom vil styrke forbindelsene gjennom den nye bebyggelsen. 

Bebyggelsen og beliggenheten innerst i vika vil gi et sammensatt bevegelsesmønster i området: langs boligområdet på Sørenga fram til utsiktspunktet på tuppen av utstikkeren, gjennom karrébebyggelsen innenfor, ut og inn gjennom allmenningene, og i hovedgatene bakenfor. 

Brede hovedgater med stor trafikk, smågater, allmenninger og promenaden, i kombinasjon med høy tetthet og nærhet til Oslo S og viktige målpunkter, vil potensielt generere mye ferdsel i området. 

De sterke kontrastene mellom de gamle bydelene, nye boligområder, Barcode, kulturminner og nye kulturbygg, konsentrerer svært ulike typer oentlige rom innenfor området. Promenaden vil iscenesette denne sekvensen av ulike måter å bruke sjøfronten på når man beveger seg gjennom ulike fysiske rom langs sjøsiden. 

Området er utformet etter strenge estetiske retningslinjer og vil ha et homogent preg med gjenkjennbare byromsmøbler og bakkebelegg som vil være typiske for området. Utbyggingen har vært påbegynt i ulike punkter. Det blir en utfordring å holde havnepromenaden i kontakt med den bakenforliggende byen gjennom anleggsområder i de ulike byggetrinnene. 

Det er ulike forventninger til utviklingen her: attraktive boliger ved sjøen, festivaler og arrangementer, storbyikoner og profilert arkitektur, sjøbad. 

Byen vil fortone seg på mange måter, med alt fra byens mest framtredende ikonbygg, til mer intime boligområder, noe som danner et mangfold av situasjoner og opplevelser av byen og landskapet. 

Bygningsmassen på Sørenga består av boliger i murstein med lokaler og butikker i første etasje. Vestsiden vil bli oppfattet som en offentlig del av Havnepromenaden. På tuppen av spissen er en stor badestrand, stor nok til å bli en destinasjon for hele byen.

Retningsgivende planer mot 2030. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

Øke kontakten med vannet og byen

Det anbefales at bystranden suppleres med en eller to store vannaktiviteter, gjerne for barn. Dette kan utvide sesongen og gjøre vannbruk interessant, også på de mer grå dagene. En permanent bro over mot Sukkerbiten vil gjøre bystranden på Sørenga mer tilgjengelig.

Sammenhengende og gjenkjennbar

Vestsiden av Sørenga har bedre solforhold enn østsiden. Det er også den naturlige fartsåren inn og ut fra bystranden fra sentrum Det er derfor naturlig å skille disse sidene i en viss grad der vestsiden får et mer oentlig preg enn østsiden som kan ha større opplevelse av bevegelsen gjennom nabolaget.

Utvikle og rendyrke delstrekningene

På Sørenga og i Bispevika går Havnepromenaden forbi et nabolag som i tiden framover skal etablere seg. Det som gjør Havnepromenaden interessant i dette området er kombinasjonen av utsikten over Operaen, Akershus festning og de øvrige ikonbyggene og det hverdagslige som utspiller seg i disse nabolagene. Det bør derfor tilrettelegges for at de små personlige tingene ved et nabolag, og det å bo, kommer fram og blir en del av opplevelsen av dette byrommet. Dette kan eksempelvis bety at møbler og andre elementer har et mindre institusjonelt preg eller det kan bety at deler av vannsonen tilhører nabolaget, f.eks til flytende parsellhager.

Integrere steder for opphold og aktivitet

Bystranden bør ha oppholdssoner (shelter spots) som gir ly for vær og vind.

Foreslåtte tiltak i tidlig fase. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

ETABLERINGSPRINSIPPER

Forsterke tverrforbindelser

Følgende anbefales:

  • Skilting mot aktuelle destinasjoner som Middelalderparken, Ekebergrestauranten og skulpturparken.

Sammenkobling og informasjon

Følgende anbefales:

  • Igangsette en vurdering om en permanent bro over til Sukkerbiten
  • Tydeliggjøre promenaden mot Lohavn med agg/vimpler. Alternativt nne en spennende trasé som er hevet over anleggsarbeidene i Lohavn.
  • Etablere skilting og informasjonselementer ved tverrforbindelser og i overgangssoner til øvrige delstrekninger.

Utforske potensialet

Følgende anbefales:

  • Utforske potensialet for vannaktiviteter innerst i Bispevika med interessenter og idrettsmiljøet.
  • Teste ut vannsportaktiviteter og interessen for en flytende  og flyttbar sauna ved bystranden ytterst på Sørenga.
  • Teste ut interessen for flytende kolonihager for beboerne på Sørenga.

Øke komforten

Følgende anbefales:

  • Etablere “shelter spots” på sydspissen.