Skeptisk

Fremdeles er det en viss skepsis blant publikum til et bilfritt Oslo sentrum. Tilbake ved skøytebanen i Spikersuppa møter ByplanOslo flere som sier de er imot prosjektet. 
Inger M. Jessen og Christine Orning er på kosetur i Oslo med Alexander 6 år. Han snubler heltemodig rundt på skøyter for aller første gang. Orning og sønnen bor i USA og er på besøk hos stemor/bestemor Jessen som bor på Nesøya. Ingen av de to kvinnene har særlig tro på at bilforbud kan fremme byliv.

– Folk går ikke lenger i byen for å handle, de shopper på internett eller kjøpesentra. Det er en trend det ikke er mulig å snu. Vi kommenterte det nettopp, at byen er helt død. Det finnes jo nesten ikke vanlige butikker i byen lenger heller. Småbutikker og spesialforretninger i sentrum er ikke lønnsomme, for nordmenn er ikke villig til å betale hva det koster, fastslår Jessen. Hun synes gågaten i Vika er blitt veldig flott og går gjerne ut og spiser – om hun kan oppdrive et ledig bord. Flere spisesteder som passer for eldre synes hun derfor hadde vært et pluss i Oslo. 

Orning bor i Montana i USA, en by som likner Oslo rent klimatisk. Der er det lite tilrettelagt for byliv, og det finnes ingen skøytebane i sentrum slik som i Oslo.
– Her er det jo veldig fint med både skøyter og bysykler. En varmestue hadde kanskje gjort seg om vinteren, men det er neppe nok for å få mer liv i sentrum, tror hun. 

Syv bylivsfaktorer

Og selv om kommunen utvikler handlingsprogram og prosjekter for økt byliv, er ikke mer liv i byen noe politikerne kan vedta. Det vet de godt, og er en viktig erkjennelse prosjektdirektør Hans Edvardsen har med seg i sitt arbeid.

– Byliv skapes i interaksjon med veldig mange og ulike interessenter. Det er folk som må ta gatene og tilbudene i bruk, skape noe selv, bidra med ideer eller delta i det som skjer. Vår oppgave er å legge til rette for og motivere til at et allsidig og yrende byliv oppstår og utvikler seg. Men jeg tror grepene vi tar kan motivere gründere til å utvikle nye konsepter, det være seg innen handel, kultur, matservering eller helt annen næringsvirksomhet. Alle som ønsker det kan ta kontakt og komme med innspill, sier Edvardsen.

I handlingsprogrammet som Plan- og bygningsetaten har under utvikling, er det definert syv faktorer som på hver sin måte er med på å skape byliv. Liv Marit Dønnem Søyseth forklarer:
– Disse syv bylivfaktorene inkluderer byøkonomi, altså handel og annen økonomisk aktivitet, det inkluderer mobilitet, det vil si fremkommelighet og hvordan man beveger seg i byen, og arkitektur, som er de fysiske rammene. Deretter følger innovasjon, som er hvordan byen tilrettelegger for kreativitet og at nye ting kan oppstå. Natur er videre vesentlig, idet trær, vann, vegetasjon og grøntområder er med på å skape trivsel i byen. Likeså er også kultur en faktor som er med på å forme bylivet. Den siste bylivsfaktoren er folk, som kanskje er den aller viktigste ingrediensen i bylivet.

Stein Kolstø trekker frem innovasjon som kanskje den mest spennende faktoren.
– Innovasjon er veldig etterspurt i dag, særlig med tanke på at oljealderen går mot slutten. Byen som innovasjonssone er jo det man prøver å styrke, og det er der mennesker møtes, samhandler og snakker sammen at 90 prosent av innovasjonen oppstår.